Det passer med en post om helter i dag. Helter og Fred er knyttet sammen og det er dessuten dagen for det;

21 september er International Day of Peace. Dermed er det en dag for fred i alle fall.

Og helter…
Man blir ikke helt uten videre. Naturlig nok. Selve begrepet helt/ hero stammer fra Gresk, og i gresk mytologi ble begrepet brukt om en demigod - Et avkom der en av foreldrene var Gud og den andre foreldren menneske. Senere ble begrepet hero /heroine brukt for å beskrive en karakterer, både virkelige og fiktive, som

…. in the face of danger and adversity or from a position of weakness, display courage and the will for self-sacrifice – that is, heroism – for some greater good, originally of martial courage or excellence but extended to more general moral excellence.

For å bli helt må man altså være utsatt for  vanskeligheter, fare eller utfordringer; og i denne situasjonen skal man vise mot og vilje til selv oppofrelse, uselviskhet samt heroisme eller heltemot om du vil.

Norsk definisjon er ikke så langt unna den heller - selv om det her tas med en “mildere heltevariant” i alternativ 2;

Jeg  har ikke noen helt jeg kommer på i farten. Tror faktisk ikke jeg har hatt så mange helger oppgjennom årene heller. Det har vært en liten heltedebatt i noen hjørner av bloggverden også i det siste; Jeg tror den startet hos Geir som skrev Kor e alle heltane? den posten var ingen hyllest til Jan Eggum, men mere til Arild Edvardsen, (føler litt trang til å presisere at han definitivt ikke ville vært en av mine helter, bare sånn i parentes sagt) Grøftekanten fulgte opp og definerte krav for heltestatus også. Men hennes barndomshelt hadde jeg ikke engang hørt om…

Tøffelhelt bringer oss heller ikke særlig langt. Jeg aner ikke hvorfor de to begrepene er knyttet sammen en gang; [Tøffelhelt ~ mann som blir dominert av sin kone, underkuet ektemann] Hvem kom på begrepet tro?

Helter - jeg tror jeg forbinder begrepet mest med idrett. Der brukes det ofte. Men for meg er det ikke noe særlig heltemodig å løpe fortest, eller være en av de beste i fotball.  Det kan være godt gjort - men det er forskjell på godt gjort og helt.  Og selv om det sikkert er rikig å hevede at de må ofre en del for å komme så langt,  så er det neppe selvoppofrelse. Tvert i mot er det vel nettopp “selvet” som det asolutte sentrum for alt de foretar seg.

Men jeg vet at de jeg setter høyest er mennesker med store hjerter. Det er mennesker med mye empati. Mennesker som ser. Som føler med. Mennesker som tar kontakt, som strekker ut hender. De når skjelden frem til avisenes første sider. De mottar ikke fredspriser. Men de berører. De gjør et annet menneskes hverdag litt lettere å bære, ved å være til, være tilsted, være deltagende. Det er mennesker med mot - de tørr å spørre hvordan du har det; når de vet at svaret ikke er udelt positivt.

Det spiller ingen rolle om de kalles helter. Det er kanskje greit at de ikke gjør det. Stempler kommer lett i veien. Men de fortjener hyllest, de som gir, som deler det de har - uten å tenke at de nødvendigvis skal få tilsvarende igjen.
De passer godt sammen med fredsdagen.
Det er nemlig sånne mennesker som skaper fred.
De som ikke holder gammel urett frem, de som har vilje til å gå videre.
Ikke på grunn av - men på tross av.
Ofte er det nettopp det fred handler om. Å gå videre. Å legge noe bak seg.

Og fredsdagen kan du også markere;

Anyone, anywhere can celebrate Peace Day. It can be as simple as lighting a candle at noon, or just sitting in silent meditation. Or it can involve getting your co-workers, organization, community or government engaged in a large event. The impact if millions of people in all parts of the world, coming together for one day of peace, is immense.