Min grønnkledde lille venninne, hun som alltid bruker blå øyenskygge, har funnet tiden inne til å fornye garderoben. Våren er her og ny habitt skal på plass. Det er en omstendig prosess, og i mellomtiden ser hun litt forkommen ut. 

Men ufattelig søt er hun likevel!

Ok at våren er sesong for nye moter og utskifting i klesskapet. Det jeg ikke viste er at det gjelder for blogger også. Bare noen dager borte og så har det skjedd, er dette uken for å skifte ham tro?  Sissel er ny, grøftekanten er ny, hjørnet hass Tor har blitt pusset opp det også, det er nye farger hos  FruW  og lekre røde granatepler hilser velkommen hos Simen -  nesten uansett hvor jeg klikker så er det nytt! Er det et sikkert vårtegn tro?

Mars skal ha istapper som drypper og lager en god ploppende lyd når dråpene faller i den lille vannpytten, sånn “plopp-plopp her kommer våren -plopp- her kommer våren” lyd.  Snøsmelting du kan se -for hver dag er ringen under trærne litt større, litt mer gress blir synlig.

Og de første kommer. I hjørnet hass Tor  posserer den første sommerfuglen. De første er alltid verdsatt og vi har de som små milepæler. De siste derimot er vi ofte ikke klar over før øyeblikket er forbi. Den siste sommerfuglen du ser om høsten - du vet jo ikke at det er den siste…..

Det er de første som gis betydning,
den første hestehov,
den første trekkfuglen,
den første utepilsen - våren er her.
Endelig…….

Det ligger litt i genene, og følelsen er den samme om det er 30 grader og det jeg venter på ikke er hestehov men den første kolibrien. Den har ikke kommet enda.Men jeg venter og titter etter den.

Våren.

De fleste liker våren.
Det er noe med årstiden som gjør alt lettere. Da jeg var liten var våren (og spesielt uken etter påske) den beste tiden. Da fikk vi skifte til “små sko”. Vinterskoene ble satt vekk og kanskje kunne vi bytte ut strømpebuksa med knestrømper også! 

Våren er forventning og melankoli.
Dette diktet er bare så vakkert, sårt og vemodig. Litt som våren selv der den kommer, full av forventning og av minner, noen gode og noen litt såre, vemodige minner.

Noe som minner meg på at siden jeg har noen år bak meg - så er noen tog gått.
Noen var jeg med på en stund men valgte å gå av på en stasjon.
Noen tog gikk helt uten meg - fordi jeg somlet bort sjangsen, ikke turde å ta den da den var der.
Noe kan gjøres om igjen, men ikke alt. 

Å erkjenne at noen løp er gått for godt,  er en del av livet - men litt vemodig likevel.

Kanskje er det derfor Inger Hagerups dikt treffer så godt?  

Rør ikke ved mitt hjerte i dag.
Våren har gjort det alt.
Bølger av gammelt nederlag
kysser det, hardt og salt.

Bølger av nederlag og savn.
- Trodde jeg det var borte?
Si ikke noe. Nevn ikke navn.
Våren har nettopp gjort det.

Noe har våknet. Det svir av seg selv
verre enn sult og tørst.
Rør ikke ved mitt hjerte i kveld.
Våren har vært her først.

Inger Hagerup

 Texas har ingen snø som skal smeltes, ingen frost som skal tine. Og akkurat nå er det kanskje den aller flotteste tiden her nede. Luftfuktigheten holder seg på et behagelig nivå, dagtempraturene ligger sånn midt på 20 tallet, selv om dagen i dag var hakket varmere. Jeg har vært på tur med kameraet mitt og prøvd å fange våren - Magnolian blomstrer nå, det er den du ser på bildet over. Store, rosa blomster på nakne grener - om de ikke får besøk av en maur eller to da….

 Nye skudd setter farge på landskapet!

Snart vil bakkene være blå-blå-blå av Bluebonnet som er Texas State Flower. I Norge kaller vi den lupin.

 Indian paintbrush eller Prairie-fire, sørger for at bakkene står i brann.

Irrende gul-grønt og sommerfuglene er tilbake de og!

Gamle trær og vårgrønt gress. Vakker kombinasjon.

Noen har mer energi enn andre….
Og noen beholder lua på når jeg har nok med singlet og flipflops

Håper våren er på vei til deg også!