Når du som nordmann bor utenfor Norge får du en litt spesiell “stilling”. Noen har den offisielt og forholder seg til klare retningslinjer, de kan stilles til ansvar om de trår feil, som ambassadørene, i wikipedias definisjon; 

Ambassadørens jobb er å ivareta sin nasjons interesser i det landet eller de land han eller hun er utsendt til. Ofte omfatter dette kulturutvekslinger og politiske og økonomiske oppgaver. 

Jeg er ingen offentlig person.
Jeg er bare meg.
Jeg kan hevde hva jeg vil og ha min egen agenda. Det gjør jeg også. 
Men jeg har et ganske bevist forhold til “hvem er jeg” når jeg er ute, og da er ”ute” å forstå som utenfor landets grenser. Er jeg bare meg og kan mene og si hva jeg vil? Eller er jeg noe utenfor det også?  Det hender ganske ofte at jeg blir bedt om å beskrive/forklare eller på andre måter si noe om nettopp Norge eller nordmenn. Som i posten “Å forklare russ for en Amerikaner”.  Da er det greit å ha tenkt litt.

I kommentarfeltet til den posten ble jeg spurt om jeg ikke bare kunne være ærlig, om det er rett å svare med våre 17 mai tradisjoner når spørsmålet er russ og russeknuter. Det ble stilt spørsmål om;

Er dette den rette måten å gjøre det på, eller er det ett sosialt falsknerspill?
Ville du blitt en taper i det sosiale spillet, og ville din egen integritet i forhold til samfunnet du befinner deg i kunne ta skade om du var ærlig?

Jeg har lovet et svar og det kommer her.
For jeg har tenkt over den; -  agendaen altså.
Og for meg innebærer det å være ute, enten det er på ferie eller som fastboene i et fremmed land for en stund , et ansvar. Vi er vant til å se oss selv litt som verdens navle, - men for mange amerikanere er jeg faktisk den eneste nordmannen de har møtt, for enda flere den eneste nordmannen de kjenner personlig.
Det gjør noe med meg.
Jeg blir ikke mindre meg. Men jeg blir faktisk litt mere ambassadør. Litt mere bevist på at jeg kan skape en presidens, en holdning. Helt enkelt fordi jeg tror at amerikanere (og andre nasjonaliteter) ikke er så veldig forskjellig fra oss nordmenn. Vi generaliserer, og det gjør antagelig de også.

Du har helt sikkert hørt det (brukt det selv også?) beskrivelsen av hvordan andre er, enten det er briter, franskmenn, amerikanere - eller muslimer kanskje? Og har du hørt noen uttrykke at “øst-europeere er sånn”, så har du ikke bare hørt en generalisering innenfor en nasjon, men innenfor et stort geografisk område med kulturelt mangfold. Man skjærer alle med samme kam. Det er enklest sånn. Det er oss og de andre. Det er bare hvem de andre er som varierer……

[Rumsfeld announces that the U.S. has severed ties with Them - The Onion]

Jeg kjenner historien, ser de små og de store linjene i min kultur, i lille Norge. Og møter det umuliges oppgave; å forklare helheten med noen få setninger.
Det utlendinger vet om Norge begrenses ofte til våre vakre fjorder og fjell, kulden og prisene. Det første er utelukkende positivt, det siste utelukkende negativt og kulden kan havne i begge kategorier. Ja også vet en del her om oljen vår da, men generelt vet altså ikke mye om nordmenn eller Norge. Svært mange aner ikke hvor Norge befinner seg geografisk. Europa er stort og fjernt, det er et annet kontinent.
Om du synes det er rart så ta deg en tur hit og plasser alle de amerikanske statene. Jeg sluttet å undre meg når jeg oppdaget at jeg selv var ganske blank på plassering av flere av statene og ikke engang var klar over at Delaware og Maryland er nabostater!  (Et ypperlig nettsted forresten, supert til å lære kart, både for usa og resten av verden!).

Altså; Norge er ikke navle for hele verden. For mange er vi er et eksotisk land som ligger langt vekk og vi gjør tildels rare ting, vi spiser underlig mat, er ute i all slags vær, ferierer frivillig på hytter med utedo og uten strøm, tillater barn å svare (les; kjefte) til/på foreldrene sine og lærere, vi har lange ferier og vi snakker vårt eget stråk til tross for at vi bare har en befolkning på linje med byen jeg bor i.
Så når jeg forklarer noe, som i eksempelet med russ og russeknuter så vet jeg at bildet jeg gir ikke bare betegner meg, men når videre enn det.

Sannhentsvitne eller ambassadør - og hva er nå sannheten om Norge? Jeg lyver ikke. Men jeg kan aldri beskrive helheten i Norge, eller all vår kultur. Det blir uansett et utvalg. Å være bevist utvalget er, etter min mening, ikke et sosialt falskneri eller spill. Det er å være bevist sin rolle. Og for meg innebærer rollen at når jeg er gjest i et land, så tas jeg som representant for mitt land - for dere alle, der hjemme. Hvordan jeg oppfører meg kan ha betydning  for hvordan noen få mennesker ser på Norge og Nordmenn. Hva jeg sier om oss, oppfattes som sant, selv om det kanskje bare er min helt subjektive oppfatning.

Det er et ansvar. Derfor velger jeg å fokusere på verdier jeg tror på og er stolt av. Derfor snakker jeg varmt om 17 mai og vår ypperlige måte å feire nasjonaldagen på, fremfor å gå i detaljer om russeknuter og russefeiring.  Ikke fordi jeg tror jeg ville blitt en “taper i det sosiale spillet” eller fordi “min integritet i forhold til det samfunnet jeg befinner meg i ” ville ta skade om jeg gjorde omvendt. Men kanskje fordi jeg tenker at den danske filosofen Søren A. Kierkegaard hadde mye rett, i sitt lille, men viktige dikt om å hjelpe;    

Om jeg vil lykkes i å føre
et menneske mot et bestemt mål
må jeg først finne mennesket der det er
å begynne akkurat der.

For å hjelpe noen må jeg selv
forstå mer enn den jeg vil hjelpe
men jeg må også forstå det samme
som den jeg vil hjelpe forstår.

Om jeg ikke kan det
- da hjelper det ikke
Om jeg kan eller vet mer.
                    ~ Søren A. Kierkegaard.

Vi er antagelig mere av en vakker, liten utpost enn en navle…..

(Og jeg hører gjerne fra deg som er i samme situasjon - hvordan oppfatter du posisjonen din? )

Det er i dag. Kalendreren viser  4 mars og det er primary i Texas. Min “lokal avis” ( lokal i betydningen for Houston, men med byens ca 4 millioner innbyggere er antall potensielle lesere stort nok ) forteller meg at dette er en stor dag;

Texans probably will vote in record numbers today in the state’s first presidential primary election that matters since 1988.

Texas’ March primary usually comes after the Democratic and Republican nominees have been sewn up. This year, Democrat Barack Obama is counting on a Texas victory to widen his lead over Hillary Rodham Clinton and perhaps force her out of the race. Clinton is betting that winning the second-largest U.S. state will spur a comeback.

Primary valget er sent i Texas, vanligvis har det altså utskilt seg en klar leder når tiden er kommet til Texas. Dermed betyr det ikke så mye hva de stemmer her nå, for dette er jo ikke presidentvalget - det er hvem-skal-være-kandidat-til-president-valget.

Det var nå jeg skulle hatt en følelse av det du ser på tv, det jeg ser på tv.
Trykke hender. Store smil. Kysse på babyer (var det bare i gamle dager tro? Tror ikke jeg har sett det i år….).  Jeg trodde at jeg skulle vasse i buttons, flagg og vimpler - litt sånn texas i Texas. Men hva ha jeg fått? 
Ikke så mye. De har rett nok begge vært i Austin, og det ER i Texas, det er til og med der hvor State Capital er. De har, antagelig lurt nok, prioritert de store universitetene, snakket med de unge velgerne. Datteren min rapporterer at hun har fått en bok  (ingen flyer!) fra Obamas stab. 

Men der er ikke jeg. Så det jeg har fått…. vel jeg kan sitere fra Austin 360

If you don’t know that Barack Obama’s mother worried more about paying her bills when she was dying of cancer than seeking treatment or that Hillary Clinton has spent her whole life “trying to help somebody every day,” then you haven’t been watching TV lately.

The New York Times kan fortelle meg at

Mr. Obama, campaign officials said, has spent about $10 million on television advertising in Texas since early February; Mrs. Clinton has spent just less than $5 million.

Jeg har altså fått tv-reklame.  Både Hillary Clinton og Barack Obama har sett meg dypt inn i øyenen, via min 50 tommers og sagt;  I am [navnet sitt] and I approve this message.  Det er så innøvd at det til og med har sin egen link på Wikipedia, altså the “I approve this message” beskjeden. 

Har du hørt uttrykket It is all about the money?

Washington post kan fortelle at

The financial reports begin to document the underpinnings of a drive for dollars that is expected to make 2008 the nation’s first billion-dollar presidential campaign

Litt enkel tall prat. 

Det er fort gjort å gå i surr. La oss ta det i små steg, sånn at vi ser hva vi snakker om;

• 1 tusen er det samme som 1,000 eller  10³
• 1 million er det samme som 1,000,000 eller  10⁶
• 1 billion er det samme som 1,000,000,000 eller 10⁹

Vi stopper der - De regner altså med at denne presidenkampanjen vil bli den første til å overstige en billion dollar. 
Du ser at en billion dollar er det samme som 1,000,000,000. Et tall som ikke gir mening, i alle fall ikke for de fleste av oss. Det er for stort. Det blir bare nuller - men her er hjelp til å gjøre det forståelig hentet fra About.com

• If we wanted to pay down a billion dollars of the debt, paying one dollar a second, it would take 31 years, 259 days, 1 hour, 46 minutes, and 40 seconds.
• A tightly-packed stack of new $1,000 bills totaling $1 billion would be 63 miles high. In comparison, jet planes fly at 30,000 - 40,000 feet (5.7 - 7.7 miles high).
• About a billion minutes ago, the Roman Empire was in full swing. (One billion minutes is about 1,900 years.)
• About a billion hours ago, we were living in the Stone Age. (One billion hours is about 114,000 years.)
• About a billion months ago, dinosaurs walked the earth. (One billion months is about 82 million years.)
• A billion inches is 15,783 miles, more than halfway around the earth (circumference).
• The earth is about 8,000 miles wide (diameter), and the sun is about 800,000 miles wide, not quite a million

Ser du det nå?

Det store spørsmålet -

Jeg er ikke stemmeberettiget i USA. Og jeg forstår at det er viktig å få den beste/mest skikkede/den du liker best (alternativt minst) inn i det hvite hus.

Men 1 billion dollar?  Hva kunne ikke denne nasjonen oppnådd med de pengene?
Kan en president - uansett hvem - rettferdiggjøre det beløpet?

For USA sin del håper jeg svaret er ja.

[Bildet er fra abc.news ]

President valg i usa - det er stickers og buttons og flagg og trykking av hender og store smil og reklameplakater og - ja alt det du ser på tv. Enten du er her eller der.  Hittil har det nemlig vært liten forskjell på å være i Norge og i USA. Primærvalgene som  du har sett på tv har vært i andre stater enn Texas, det har dermed vært å følge det på tv for meg også -  akkurat som om jeg hadde vært i Norge har jeg fulgt med på nominasjonsprosessen, sett delegatene  Hillary og Barack innta stat etter stat med flagg og vimpler og buttons og alt som hører med. 

Primærvalget avholdes sent i Texas, så sent at vanligvis har luften gått ut av ballongen  - i alle fall spenningen.  Løpet er kjørt - det kan ikke endres så mye hva enn folket i Texas sier.

Men i år, i år ser det ut til at Texas kan bety noe!
 Spenningen siger litt her borte - folk mobliserer mer - det er viktig å være registrert så en kan stemme, for stemmen herfra kan avgjøre om Obama eller Clinton går videre.  4 mars er datoen. Kanskje de til og med kommer hit sier pressen - hit til Houston, med flaggene og vimplene sine.

Jeg krysser fingrene for close race. Valg texas i Texas ville vært kult synes jeg -når jeg først er her er det jo ok å føle meg litt nærmere kaoset! Faktisk kunne se det på nært hold mener jeg!

Lettfattelig folkeopplysning fra the War for the White House. 

Delegatene [ def; A demented, often screaming individual who experiences intense arousal at the sight of a vertically printed placard bearing his or her state's name. ] 
skal først velge sin President kandidat.  På den måten får vi en fin dobbel valgkamp. Først sloss man mot sine egne. Så sloss man mot fienden. Det blir mere flagg og vimpler og tv-underholdning på den måten.

The Candidates har sin egen profil og det er viktig at de er uenige om noe selv om de er på samme side.  Kandidates er de som sloss, og de bør være mange mulitmillionærer, jo mere jo bedre for kandidatrekkene tynnes det ut etterhvert som likvidene tar slutt

Alle snakker om Change, kort oppsummert sies det at  
Change can be found

1. In the air/wind.
2. At hand.
3. Inside us all. 

Pressen er selvsagt tilstede og dekker det hele.

Her en par smakebiter fra hvordan velgerne opplever valgkampen;

Change er viktig - men her komer “The Largest Issue Amongst Voters in 2008

Mere seriøst;

• Jeg synes det er rart at du må være 35 år for å stille som president kandidat, mens det ikke er noen øvre aldresgrense. Hva skal man med en 72 år gammel president?  John Sidney McCain III er faktisk født i august i 1936. Det finner du merkelig nok ikke på hjemmesiden hans, (ikke opplagt plassert i alle fall, jeg gadd ikke lete gjennom alt) deimot vil du på siden se mange gode bevis på botox-effekten, både hos John og kona, i tillegg til at du får muligheten til å donere. (Interakive sider er gøy!)  Men ærlig talt - å bli valt til presiden når du er 72 år?!  
• At valget på demokratisk side nå står mellom Hillary og Obama synes jeg er flott! Det blir et steg forover uansett på en måte. Og  kjenner litt at jeg tror steget er størst om de velger Obama, for fortsatt preger rase det amerikanske samfunnet i stor grad.  Og etter hva jeg kan se fra mitt ståsted i Texas, ofte i større grad enn kjønn gjør. Dessverre 

Har du lyst å finne ut hvor du står kan du teste deg her (seriøs link!)  Og jeg håper altså på litt valg sirkus her i Houston også - i alle fall en og annen stickers å se….

Vil du vite mere om innledningen til presidentvalget så ta deg en tur bort til Minneapolise hun har vært på Caucus. Caucus betyr ”samling av stammehøvdinger”. Det er et gammelt indiansk ord, lånt fra Algonquin-stammen som i før-europeisk tid holdt til i dagens nord-østlige USA.  Det er altså et valgmøte, som avholdes i hvert eneste valgdistrikt.  Debattmøte med innlegg og argumentasjoner – les mere hos Minneapolise!

Newsweek kom i dag - med Hillary på forsiden. Og headingen “I found my own voice”.

Dårlig tittel synes jeg, selv i dette landet må vel velgerne kunne forvente at “run for president” kandidatene har det!

Du finner hele artikkelen her .