Vi er inne i Thanksgiving uken. Og thanksgiving er en stor høytid i USA. Den har røtter langt tilbake i tid men har gjennom historien forandret noe innhold - tilbake står vi nå med den viktigste høytiden, større enn jula faktisk.
Det startet med engelskmennene.
Feiringen går flere hundre år tilbake i tid, den er datert til 1621, og det startet med May Flower, det etter hvert så berømte skipet som transporterte de drøyt 100 engelske separatistene (etterhvert kalt pilgrimmene) som reiste fra Southampton i England til Plymoth i Massachusetts. Ikke at det var dit de skulle, men etter 66 dagers overfart med sykdom og død drev de noe av kurs og istedenfor å ankre opp i Hodson River, nær dagens New York nådde de land ved Cape Cod. De som hadde overlevd overfarten gikk i land og etablerte en engelsk koloni - og startet et viktig kapittel i USA’s historie.
Pilgrimmene reiste fra England på grunn av sin religion, og religions forfølgelse. Drømmen om Amerika var mere gylden enn virkeligheten. Om overfarten hadde vært tøff, skulle det bli verre; den første vinteren var hard og før året var omme var halvparten døde.
Historien forteller at engelskmennene fikk hjelp av de innfødte; Indianerne hjalp dem å overleve. De lærte bort kunnskap om naturen og om dyrking. (I parantes bemerket; 1-0 til indianerne som tok vel i mot de nyankommne, det skulle ikke lønne seg…)
Etter en særdeles tøff vinter og gav den første høsten, i 1621 rike avlinger. Engelskemennene arrangerte, i tråd med tradisjonen in England en innhøstningsfest, hvor de sammen med indianerne feiret den rike avlingen. Denne markeringen i 1621 regnes som den første Thanksgiving.
Høsttakkefest var vanlig over store deler av verden. De gamle grekere feiret - og takket fruktbarhetsgudinnen Demeter for de gode avlingene. Romerne feiret kornet og takket avlingenes gudinne Ceres.
I Norge hadde vi Mikkelsmesse den 29 september, som både var høsttakkefest og feiring av Erkeengelen Mikael. Det var en stor høytid i Norge, og etter Kristian den femtes norske lov var det en helligdag helt frem til 1770 hvor man hadde en “festdagsreduksjon” - og der forsvant den fridagen for oss nordmenn.
Slik har det ikke gått i USA. Tvert i mot har Thanksgiving fra den spede begynnelsen i 1621 vokst seg til en stor og betydningsfull høytid. Selv om tradisjonen har gått fra en religiøs feiring og til en feiring med vekt på familiesammenkomst, mat og salg.
Allerede to år etter den første markeringen, i 1623 ble 29. november ble erklært som Thanksgiving Day. Det tok tid før skikken spredde seg til hele USA og først i oktober 1777 ble Thanksgiving Day feiret over hele USA, og deretter i 1789 ble Thanksgiving en nasjonaldag.
Presidenten er med.
Og det er kalkun man spiser. Det har vært tradisjon i nesten 400 år. Noe kortere har det vært tradisjon at presidenten ber en kalkun om undskyldning - og benåder den i det hvite hus, dagen før thanksgiving. Faktisk er det to, de må alltid ha en backup om den utvalgte ikke kan “utføre sine plikter”. En mere enn pussig sak for oss med norske briller, men det sier noe om hvor viktig og stor høytiden er!
På hjemmesiden til The White House kan du stemme på hvilket navn du vil de benådede skal ha. Jeg har stemt for Roost and Run. Onsdag får jeg vite om jeg “vant” eller om Popcorn & Cranberry var mere populært, eller kanskje Yam & Jam?
I fjor var det “May and Flower” som gikk av med seieren. Historiske navn!
Familie, reise, mat, parade og fotball.
I dag er dette den viktigste amerikanske høytiden. Thanksgiving feires over hele USA den fjerde torsdagen i november. Det er en stor og viktig fridag, og også fredagen som kommer etter er nasjonal fridag.
Thanksgiving er like viktig som familiehøytid her i USA som julen er det for oss nordmenn. Det er familiehøytiden med stor F. Da reiser man hjem til sine foreldre og er sammen. Og det er alltid sårt om barna ikke kommer hjem. Uansett om barna er voksne og har egne barn og dermed i alle fall har to ”hjem” å forholde seg til – I tillegg til sitt eget.
Følgelig er dagen før Thanksgiving er den dagen det reises mest i USA, det er nemlig svært viktig å komme hjem til sine foreldre for å spise kalkun og se fotball! Følgelig er det også en viktig dag for såvel reiseliv som resturanter og servicenæringen;
Universitetene stenger og studenter fra hele landet reiser hjem, og samles med venner på byen; etter at torsdagens store familiemiddag er unnagjort.
Dessuten er NFL football er synonymt med Thanksgiving. The National Football League’s Thanksgiving Classic er en serie kamper som spiller i løpet av Thanksgiving.
Og selvsagt parade, med flytende oppblåsbare figurer, med show og musikk og hester og nesten bitte litt som det norske borgertoget, i alle fall her i Houston hvor ufattelig mange organisasjoner stiller opp og går i toget. Og med høy Disney factor; vel ser du oppblåsbare kalkuner men like gjerne Hulken, Soopy eller til og med Ronald McDonald. Igjen; med norske briller en underling blanding, men tross alt; det er Amerika……..
Så kalkun og tranebær og gresskar pai(!), fotball og reiser, parade og show, familie og store middager, presidentens benådning og dyre flyreiser - vi har alt denne uka!
Og så blir kanskje utfordringen å ikke glemme Thanks i Thanksgiving……
Happy Thanksgiving !
Det er valgdag i dag - og Amerika er litt sånn av hengslene. Etter et par år med oppladning er dagen her.
Uansett hvem som blir valgt så vil vedkommende kunne sies å være “første president siden” eller “laveste president på xx antall år”. Amerikanerne liker sammenligninger og det finnes det mengder av nå - Hva skal man ellers rapporterer om, nå helt på tampen? Øredobbene til kona, de opprullede skjorte-ermene til den ene, skoa til den andre, om Obama blir presidenten som fjerner slipset (Kennedy fjernet hatten - jeg vet ikke hva McCain vil fjerne) etc. etc.
Uansett -En venstrehendt president blir det!
Men uansett utfall så ender vi opp med en venstrehendt president. Det er faktisk svært vanlig og nesten som en fellesnevner å regne blandt amerikanske presidenter og kandidater;
In 1992, all three contenders — George H.W. Bush, Bill Clinton and Ross Perot — were southpaws.
Southpaw er et typisk amerikansk uttrykk som stammer fra baseball miljøet men som nå brukes om venstrehendte generelt; Since home plate is generally in the southwest corner to avoid glare in the batter’s eyes, a southpaw’s pitching hand is to the south. I president embetet er det en klar over representasjon av venstre hendte:
Six of the 12 chief executives since the end of World War II will have been left-handed: Harry Truman, Gerald Ford, Ronald Reagan, the elder Bush, Clinton and either Obama or McCain. That’s a disproportionate number, considering that only one in 10 people in the general population is left-handed. [Washington Post]
Høyre og Venstre -Riktig og Galt
For fleste av oss, rundt 90% foretrekker høyre hånd. Og oppgjennom historien har er også denn koblet til det “riktige”. Så godt koblet sammen at “RIGHT” betyr både høyre og riktig, engelsk er ikke det eneste språket hvor denne koblingen gjelder.
In many European languages, “right” is not only a synonym for correctness, but also stands for authority and justice: German and Dutch recht, French droit, Spanish derecho, Portuguese direito; in most Slavic languages the root prav is used in words carrying meanings of correctness or justice. Being right-handed has also historically been thought of as being skillful: the Latin word for right-handed is dexter, as in dexterity; indeed, the Spanish term diestro and the Italian’s destro, mean both “right-handed” and “skilful”. In Irish, “deas” means “right side” and “nice”. “Ciotóg” is the left hand and is related to “ciotach” meaning “awkward”; in French, “gauche” means “left” and is also a synonym of “maladroit”, meaning “clumsy”. Same for the Italian “maldestro” and the Dutch word “links”. [Wikipedia]
I mange land er høyre hånd den du spiser med og venstre den du gjør “grov arbeidet med”, og de holdes klart avskilt.
På samme måte som språket kobler høyre til det rikige ser vi de motsatte; synonymer for venstre er klossete, ond, dårlig, mindreverdig i de fleste språk, så og i norsk hvor den tidligere betegnelsen keivhendt ble oversatt med «feilhendt» eller «skjevhendt», og vi har fortsatt begrepet venstrehåndsarbeid.
Bibelen har mange koblinger mellom høyre og det gode og venstre og det onde. Og i kunsten ble ofte djevelen fremstilt som venstre hendt. Og på 1600 tallet koblet man til og med venstrehendte til hekseri og tollmenn.
Historien har mange eksempler på at det ikke var enkelt å være venstrehendt, og på skolene skulle man øve opp “den gode hånden”. Det er heldigvis historie - og det meste tilpasses nå; fra potetskrelleren til bilen og spesialbutikker som ”Anything Left-handed” gjør hverdagen enklere.
Og de har sin egen dag -13 august er internasjonal markeringsdag!
Historikk
Omtrent en 10% av befolkningen er venstrehendte, og det har vært en stabil prosent. Ved å studere verktøy og flintfliser helt fra steinalderen har forskere konkludert med at prosenten var den samme på den tiden. Man blir født enten høyre eller venstre dominant og dette er arvelig. En av de mere fasjonable venstre hendte familier er den skotske Kerr Klanen, hvor man i det vakre Ferniehirst Castle kan se at de tilpasset huset og bygde vindeltrappene i borgen “feil vei” (for oss - , alstå riktig vei for dem!). Trappene snor seg nemlig mot klokka (ikke med klokka!), noe som gjør det lettere for venstre hendte å forsvarere /sloss med sine sverd mot inntrengere nedenfra.
Det pussige er at hånddominans ikke følger de samme arvelovene som for eksempel øyefarge. Man er derfor fortsatt usikker på hva som avgjør hånddominansen. Og hvorfor den er der i det hele tatt - hvorfor ikke begge like godt?
Hjernen henger med -men hvordan?
Som vi vet så styrer høyre hjernehalvdel nervene på venstre side av kroppen og venstre hjernehalvdel sytrer mens nervene fra høyre side. Språk og tall styres fra venstre hjernehalvdel, mens høyrehjernen er mere “kunstneristisk” og har f.eks bilder og musikk. Teorier om at høyrehendte derfor blir ekstra flinke til språk og regning og at venstrehendte er ekstra musikalske og kreative har vist seg å være for enkle.
Hjernen overrasker stadig og forskningen viser at ingen hjerner er like, og to venstrehendte hjerner kan være mer forskjellige enn hjernen til en høyrehendt og en venstrehendt. Og det finnes mange høyrehendte som både er musikalske og kreative, og mange venstrehendte som er kjempeflinke i matematikk og språk.
Men uansett utfallet av valg i dag
- og jeg håper mange stemmer (fikk mail fra en amerikaner i morges som skrev at for første gang i livet hadde han måtte vente på å få stemme; det tyder på godt oppmøte!)
- og håper jeg at at hver eneste stemme blir telt og medregnet!
Men uansett;
Og vi vet altså hva vi får; En venstrehendt president blir det!
Det er kjekt å bli invitert på party!
Men ikke alle parties er like lystbetonte – og når invitasjonen plinger inn i mailboksen er det alltid med håp om at det IKKE er tupperware party, for det teller ikke. Jeg liker ikke Tupperware parties – har vært på ett i mitt liv og det var en mosom studie i psykologi, massesuggesjon og sosiologi. Men ikke min greie – definitivt ikke. Jeg tilhører de som tenker at konkurent-plasten til en brøkdel av prisen er like god i noen år – og så slipper jeg å sitte med de håpløse plastsakene med livstidsgaranti i årevis…. Jeg bytter heller underveis! Hvor kjekt er det å servere av de lekre orange og brune sakene Tupperware dengangda solgte masse av, i dag?? dessuten får Tupperware party invitasjone meg til å føle meg definert som ”kjerring og husmor” – og jeg føler meg ikke særlig hjemme i de beskrivelsene, selv om jeg kanskje er der…??
Men altså; ingen grunn til å føle som som husmor i går; for invitasjonen fra min amerikanske venninne Sherri var ikke til tupperware party (selv om jeg mistenker henne for å ha et stort utvalg av de sakene i sine skap…) Det var derimot en invitasjon til Botox party……
Riktig!
Et Nervegift party……. Botox er botulinum toxin, og det er en nervegift. Som brukes til å lamme muskelgrupper. Og når muskler lammes glattes rynkene ut….
What is a BOTOX® party?
A BOTOX® party is a social gathering at which a doctor injects the participants with BOTOX® (botulinum toxin) to reduce or remove facial wrinkles.
“Botox parties are quite a trend … I think mainly because it’s a real quick fix,” Frank tells ET. “Its very easy, and it makes a very dramatic result.”
The simplicity of the procedure has led to the phenomenon of the BOTOX® party — modeled after old-fashioned Tupperware parties — where a group of woman gather in a social setting for good munchies, good conversation and a good ol’ wrinkle zapping with the support of their friends!
En nokså vanlig sak altså - og som blir mye hyggeligere med når man samler en gjeng, spiser litt, drikker litt vin og bli vakker samtidig.
Og selv om jeg kan gå med på mange små triks og hjelpemiddler er botox ikke en av dem. TV skjermene her i USA er fulle av mennesker med glatt hud (og gamle hender!). Mennesker som er eldre enn meg men med korrekturlakk-hvite tenner og ingen rynker, ingen linjer; nesten ingen mimikk heller.
Levd liv skal synes!
Jeg er håpløs gammeldags; Jeg vil at Levd Liv skal synes.
Karriere og utfordringer, ekteskap og tre barn, hus og flyttinger, oppturer og nedturer - alt er jo en del av meg! Og jeg kjenner at å være 47 og ha livserfaring er en berikelse.
Jeg ønsker IKKE å være 25 igjen. Ikke å se ut som en heller. Alt er langt fra perfekt; men hei - vi er jo levende mennekser og dette er MEG! Det er seire og nederlag, det er styrke og svakhet, det er levd liv, minner, historie – jeg vil at livet skal synes!! Jeg vil ikke være ett glatt ubeskrevet blad. Jeg vil være en sterk kvinne med kunnskap og erfaring. Med nok trygghet til å være den jeg er……. Og med mine rynker – og vist er de blitt flere i det siste – noen smilerynker og noen sorg rynker … men de er en del av livet mitt de og!
Men det er ikke bare mulig, det er nokså vanlig å fjerne de ytre tegnene på levd liv. Og rynkene kan bli borte – men innsiden er jo likedann – nedturene og bølgedalene forsvinner ikke om rynkene fjernes… og da er det kanskje bedre å bruke penger og energi på å få innsiden i balanse..?? Helt billig er nemlig ikke botox partyer heller - “a BOTOX® party can range anywhere from $300 to $1,000“ og du bør gjenta det hver 6. måned.
Så nå lurer jeg på hva jeg skal svare Sherri – for jeg har innmari lyst til å gå; med mitt tupperware party i minne så regner jeg med at dette blir en enda morsommere studie ….!!
Men pengene mine får de aldri; de går heller til en god Chablis, noen oliven, til musikk og dans og reiser og opplevelser….. med rynker til!
Noen er store -men som denne videoen her fra Houston viser; hvor de flytter partyet til legekontoret (more business (les penger!) men det er altså også ganske vanlig i private hjem - som hos naboen min…..
Neste invitasjon er vel til et fetsugings party….også det blir vel morsommer med litt mat og vin til?
Jeg har vært amerikansk - gjort det “ultra amerikanske” og kjørt min datter tilbake til campus, til universitetet. Som med mye her i USA er også dette annerledes enn i Norge og det er ikke alt jeg forstår. Det fascinerer meg å kjenne på forskjellene, å se hva jeg reagere på - det gjør at jeg bli litt mere kjent med meg selv og min bagasje. På godt og ondt. For meg er det en av gledene ved å bo “ute”.
På denne tiden ser du fullastede biler med pappesker og poser og klær og alt hva man kanskje kan trenge, krysse USA på langs og tverrs. Det er ikke alltid praktisk -men amerikanerne har en tradisjon for å kjøre sine barn til college og det gjøres. Selv om det er langt. Noen kombinerer; som de som kjørte fra Alaska og tok det som en tur. Godt valg, siden det er et drøyt stykke å kjøre!
Jeg tror universitetet her i USA skal være litt som militæret hjemme. På universitetet bor de på dormitory. Det betyr at de deler rom med et fremmed menneske (i alle fall første året, deretter kan du ofte velge) og deler bad med denne fremmede som kalles room-mate og dessuten med et annet rom også; altså fire mennesker på ett bad. Det er i seg selv ikke noe særskilt; det er bare at de fleste av studentene kommer fra hjem hvor de har hatt egne rom og som regel også eget bad i alle år.
Hos grøftekanten leste jeg en søt fortelling om hennes observasjoner av en nyutsprungen videregående elev. I går så jeg det samme - selv om elevene var noe eldre. Gleden over å være tilbake, gjensynsgleden over å se hverandre igjen, den positive holdningen til det relativt trange rommet, hvordan alt kan tilpasset, alt går - det går til og med fint; fordi man vil, fordi man er tilbake der man hører til.
For det er på mange måter det universitetslivet gjør med amerikanere. I tillegg til utdannelse selvsagt. Det bygger bånd, det bygger stolthet, det gir tilhørighet - det gjør at amerikanere fortsatt heier på “sitt fotball lag” tredve år etter at de forlot college. Det er dette som gjør at mange jobber frivillig for sitt gamle universitet; med å holder foredrag og intervjue fremtidige studenter - årevis etter at de er ferdig og har forlatt lesesaler og dormatories. Stoltheten og gleden, ønske om at andre skal få del i det de fikk del i - det er uvant for en nordmann som meg. Jeg observerer det og forstår ikke det ikke helt. Men jeg ser det er bra. I går observerte jeg smilende, svettende (36 grader, 95 % luftfuktighet) foreldre som bar pappesker, sykler, computere og dyner - jeg så biler fylt til randen med alt mulig rart - mere eller mindre godt pakket - jeg så tårer i øyenkroker, store smil og mye stolthet.
Å erfarere universitetslivet i USA har vært en reise i “annderledes landet”.
Valg av universitet; som starter når barnet er født (om ikke før) for da må man begynne å spare, når tiden så nærmer seg brukes de siste to-tre somrene til å kjøre USA rundt, for å besøke og vurdere utdanningstilbud og campusområde. Hvordan universitetene ber om en stil i tillegg til karakterer og hvor stilen skal fortelle noe om deg selv (eks med tema; en erfaring som foandret meg), hvordan de vurderer hvilke “type studenter de vil ha”, hvordan de setter sammen elevmassen for å få den studentmassen og det miljø man ønsker. Hvor karakterer teller, men hvor også evne til å bidra, engasjement, holdninger ved deg som person er avgjørende.
Studenten (og familien!) vurdere universitet og universitetet vurderer om studenten er “rett match”. Kanskje det gir noe annet enn vi er vant med fra Norge; kanskje det er grunnen til stoltheten og tilknytningen - og selvsagt; det koster skjorta, utdanning er ikke gratis i USA. Den er dyr - og jo bedre universitet jo dyrere. Det kan kanskje også spille inn?
I går var det innflyttingsdag. Og en nordmann med norske briller i USA følte seg litt på utsiden, men antagelig like stolt; selv om jeg aldri har gått på det universitetet. Det er godt å se ungdom som er glade over å være på plass, godt å observere at her; i dette lille rommet med to senger og to pulter; her vil de være, her hører de til. Et lite samfunn i samfunnet.
Så nå lurer jeg på hva jeg skal svare Sherri – for jeg har innmari lyst til å gå; med mitt tupperware party i minne så regner jeg med at dette blir en enda morsommere studie ….!!
Entries (RSS)