Vi nærmer oss 4 juli. Selve bursdagen til USA. Det er vanskelig å unngå å legge merke til det, der butikkene bugner over av dekorerte kaker, bannere, picnic forslag, pynt til bilen, til hagen, til huset, til deg selv - alt fra smykker og klær til servietter og mat er preget av det amerikanske flagget for tiden.

Det er en dag for patriotisme. Naturlig nok. Vi er ganske nasjonale i våre følelser den 17 mai vi også! 

Every day thousands leave their homeland to come to the “land of the free and the home of the brave” so they can begin their American Dream.

Og drømmen lever fortsatt. Noen er villig til å risikerer livet for å komme hit. De fine ordene til tross - ikke alle ønskes velkommen, og The great wall of Mexico, eller Texas border wall som den også kalles, står som et synlig bevis på nettopp det.

Som en konsekvens av The United States-Mexico barrier  finner den illegale imigrasjonen nye veier. Nå går veien til USA ved å krysse  Sonoran Ørkenen and Baboquivari Fjellene i Arizona.  Det er 80 km med et særdeles ugjestemildt terreng før de når den første veien, som forøvrig befinner seg i et indianer reservat.  Imigrantene utsetter seg dermed for betydelige helsefarer, det er flere og flere dødsfall og dødsårsaken er ofte heteslag, dehydration/uttørking og hypothermia (nedkjøling).

Around 5000 people have died or been killed trying to cross the border in the last thirteen years, according to a document created by the Human Rights National Commission of Mexico, also signed by the American Civil Liberties

I følge  U.S. Border Patrol,  døde 1954 mennesker i forsøket på å krysse grensen mellom United States og Mexico i årene 1998-2004.
I løpet av det første året med grensemur døde 460 emigranter i kryssingen av grensen. Året etter, i 2005, døde mer enn 500 . Antallet årlige dødsfall har blitt doblet siden 1995.

Imigrasjonen er et vanskelig og ømtålig tema.
Det er todelt.
Mens illegale arbeidere ikke har rettigheter sørger de i stor grad for at det amerikanske samfunnet glir. De samme amerikanere som ikke ønsker innvandring, ønsker gjerne de tjenster som tilbys, den billige arbeidskraften. For at de ikke kan jobbe legalt betyr ikke at de ikke jobber; for det gjør de. De steller hager, bygger hus og veier, de vasker hus og tilrettelegger for det ukompliserte amerikanske livet, de jobber der de kan få jobb, ofte til dårlige betingelser, forhandlingsgrunnlaget er lite når en er uten papirer.

Det er annerledes for barna, alle barn i USA har rett til skolegang. Der stilles det ingen spørsmål om de er her legalt eller illegalt. Skolene er pliktig til å gi undervisning til de barna som bor i skolekretsen. Det finnes et utall av hjelpeorganisasjoner som hjelper med penger, mat og klær. Og når illegale innvandrere får barn, som fødes her; ja så er det født en ny liten legal amerikaner. Det kan fort bli vanskelig å ordene opp…

I valgkampen har begge sider kommet med forslag til hvordan man kan rydde opp i problemet, endre status for de som alt er her, de som har bodd og jobbet på amerikansk jord i årevis, de som er mor og far til amerikanere - også den siden er todelt.

Imens øker jakten på imigranter uten dokumentene i orden, og jakten på arbeidsgivere som ansetter dem her i Houston. Det blir vanskeligere å leve uten å bli oppdaget, flere og flere tas. Da venter neste etappe;

Before being sent out of the country, many of them are taken to a detention center in north Houston. Just last month, more than 15,000 passed through the facility.

15.000 på en måned. Det er mange skjebner.
Og Houston har to slike etater. Dette er bare tall fra det ene. Det er ofte tilfeldigheter som gjør at de blir oppdaget, som den 22 årige universitetsstudenten Dhanasharee Gupte, som kom til USA da hun var 12. Overbevist om at hun var er lovlig, men da hun ble tatt for butikktyveri viste det seg at “my mom took voluntary departure when I was 14 years old. But we never left.”

Hun er imidlertid ikke typisk. De fleste som passerer Detention Centrene er menn, og de er fra latinamerika. Det er derfor “The Texas Border Wall” er bygd. Mexico har blitt en hovedfartsåre for imigranter, også fra de øvrige latinamerikanske landene.

The American Dream er sterk.
Dette er landet du kommer deg opp og frem i, om du er heldig. Det er landet hvor rennestenen er nær om du er uheldig. En ulykke, en manglende forsikring,  - det er mange snubletråder. Selv for de med alle papirer i orden. For de andre - de uten dokumenter er mulighetene langt ferre. Uten tall og identitet blir det fort å velge fra nederste hylle, om de i det hele tatt når opp dit.

Det er et samfunn som på mange måter både er likt og fundamentalt annerledes enn Norge.
Det er mye det er vanskelig å forholde seg til.  Mens Europa har åpnet sine grenser, fjernet sperrer og for lengst revet muren ned - står Amerika både med åpne armer og nybygde murer.

Og mens amerikanere flest nok drømmer om flere ting, er det fortsatt mange som bærer på den opprinnelige drømmen; om frihet, om muligheter, om et bedre liv.

Kan man dømme folk som forsøker å skape det, for seg og sine?

Bensinen er blitt dyr her på andre siden av atlanteren også, rett nok ikke som i Norge hvor det snakkes om å kjøre til den når 25 kroner literen. Det vil tilsvare nesten $19 pr gallon (vi handler ikke bensin i liter, vi handler den i gallon og en gallon er 3,7854 liter) og er utenfor amerikanernes fatteevne. De synes det er ille nok her;

You were warned, and now it’s happened: Gas hit the $4 mark in Houston overnight.

Vi har bikket 4 dollar pr gallon og det er skyhøyt. Jeg husker at prisen bikket til to tallet, at det bikket tre tallet også - og nå er det altså hele fire dollar enkelte steder,  og jeg har bare bodd her i tre år! Det har med andre ord vært en formidabel prisøke på bensin. Våre 4 dollar pr gallon tilsvarer drøye 5 kroner pr liter.

Det er egne nettsider som overvåker prisene for deg,  omtrent som “hjemme“, men du skal ikke kjøre så mange miles ekstra før du har kjørt bort gevinsten.
Legg til at bilene her stort sett er STORE, bruker MYE bensin og bruker den som koster deg din “first born” i en av de humoristiske måtene å se prisene på.

Rett nok sier de mere seriøse aktørene at amerikanske tilstander er langt fra Europa;

Anyone wondering why Americans show no signs of abandoning their vehicles as gasoline fetches almost $4 gallon can find the answer in Europe, where the price of petrol hasn’t been that low in at least six years.

I takt med bensinprisene øker alle andre tjenester også. For så godt som samtlige er basert på kjøring - i alle fall her i Houston. Du går bare i parkene, og dit må du også kjøre; det er ikke mulig å gå noe sted og kollektiv transport er nesten ikke eksisterende. I tillegg kommer at man har nok land å ta av, fortetning har aldri vært noe tema, det meste kan derfor ligge langt fra hverandre (som bolig, jobb, skole) noe som fører til at de fleste av oss tilbringer flere timer i bil hver dag. Det blir penger av sånt, og nå litt mere penger enn folk trives med.

Også her forventer man at nestemann (hvem det nå blir til slutt, så langt er det bare klart at det blir en mann)  skal gjøre noe med det, akkurat som i Norge hvor folket nå ser til Frp.  Man klager, men kjører som før - og bruker internettforkortelser til å synliggjøre hvor ille det er;

Været - det alle snakker om og ingen kan gjøre noe med. Jeg trodde det var litt særnorskt å snakke om og være opptatt av været, men det er feil. Her er det værkanaler som utelukkende sender værmeldinger, egne kanaler med satelittbilder av værobservasjoner, og værmelding jevnt og trutt på de andre kanalene også. Nå mere enn før, orkansesongen har begynt og den varer faktisk halve året;

The hurricane season in the Atlantic, Caribbean, and Gulf of Mexico runs from June 1 to November 30.

Igjen vendes øynene til NOAA, the National Oceanic and Atmospheric Administration  og deres svært oppdaterte og gode nettside har et betydelig besøk hver dag. Det er de som overvåker og følger utviklingen av tropiske stormer, som kan vokse seg store og sterke og bli til orkaner. 
I år har de “lovet oss”  12 til 16 navngitte stormer. De antar at 6-9 av disse vil utvikle seg til orkaner, og 2-5 vil nå en styrke tilsvarende kategori 3 eller høyere. 

Bak oss ligger Hurricane Preparedness Week -

History teaches that a lack of hurricane awareness and preparation are common threads among all major hurricane disasters. By knowing your vulnerability and what actions you should take, you can reduce the effects of a hurricane disaster.

Det har vært fokus på alt fra å være beredt, vite hva en skal gjøre og ha alt klart. Det er ofte for sent når alarmen går. Det oppdaget jeg i 2005, som nyinnflyttet til Houston, uten noen som helst orkanerfaring. De andre hadde jo tross alt bodd her i mange år og burde ha skapet fult av lommelykter, batterier og hermetikk. Jeg var ny og manglet alt. Men de var i butikkene og hamstret de og -kaoset var komplett og butikkene gikk tom for det vi skulle ha.

Nå har jeg lært. Jeg kan alltids kjøpe batterier i forkant. Og sjekke at jeg har vann. Vann er det viktigste. Jeg tror ikke vi blir rammet så hardt at vi vil sulte i hjel - men vann trenger vi. Houston er nemlig varm og klam i løpet av sommeren. Normalt er det ikke noe problem i det hele tatt, vi har tilpasset oss,  Frommers beskriver det slik;

Hot and humid, Houston has earned the unofficial title of “Air-Conditioning Capital of the World.” — bopping around Houston in summertime means jumping from the frying pan into the freezer (to mangle yet another saying). You’ll be repeatedly going from steamy outdoors into super-chilled shops, restaurants, and so on. The natives are used to it, but many visitors complain, to deaf ears, I might add.

Det er sant. Houston har en enormt bruk av aircondition, soverommet er alltid kjølig tiltross for 40 + ute, det er godt nedkjølte resturanter og butikker, tidvis med åpne dører ut - sånn at innetempraturen på 20 grader får møte utetempraturen på 40+. Ikke særlig miljøvennlig, og helt nødvendig å huske å ha med deg jakke -selv om det er så varmt ute at den er lett å glemme.

Men altså; hverken aircon eller kjøleskapets vannfiltersystem vil fungere om orkanen treffer og strømmen blir borte. Og med høy varme og luftfuktighet blir opplevelsen av å bo i sumpen merkbar. Vi trenger nok vann til å holde oss noen dager.  Prepareness listen sier minst en gallon (knappe 4 liter) pr person pr dag. Og nok til å klare deg i 7 dager. 

(Hurricane Rita over Mexico Gulfen, 21 september 2005. Opprinnelig styrke 5, redusert til styrke 3 ved landfall. Bilde fra Wikipedia)

2005 var et spesielt år for Houston, værmessig. Rita var den 17. navngitte stormen vi hadde det året, den 10. som ble til orkan og den 5. “major”/større orkanen, og den 3. som nådde kategori 5. Det var et travelt år.

Hurricane Rita was the fourth-most intense Atlantic hurricane ever recorded and the most intense tropical cyclone ever observed in the Gulf of Mexico.
Rita made landfall on September 24 between Sabine Pass, Texas and Johnsons Bayou, Louisiana, as a Category 3 hurricane on the Saffir-Simpson Hurricane Scale.

Jeg har aldri opplevd orkan. Men var med på forbredelsene til Rita,  Alle husker Katrina i 2005. Noen uker etterpå kom Rita, panikken tok Houston og en voldsom evakuering startet. Evakueringen var kaotisk og førte også til dødsfall. Det var, antagelig på grunn av New Orelans og Katrina, et voldsomt fokus, både her og i Norge.Så avtok hun i styrke, fra 5 til 3 og dreide slik at hun ikke traff oss, hun gikk lengere øst. Alt vi opplevde var vind som en frisk dag på vestlandet, og  et kortere strømbrudd.  

Men det gjelder å følge med, og det er sånne bilder vi følger med på;

Orkaner kategoriseres i 5 ulike kategorier, avhengig av størrelse,intensitet og vindhastighet.

• SubTropisk lavtrykk: Vind som beveger seg inntil 63 km i timen.
• Tropisk storm: 63-117 km/t
• Orkan kategori 1: 117-153 km/t
• Orkan kategori 2: 153-176 km/t
• Orkan kategori 3: 176-208 km/t
• Orkan kategori 4: 208-245 km/t
• Orkan kategori 5: inntil 248km/t-eller mer

Vindstyrken alene er farlig nok. Og så kraftig vind kan bære med seg store gjenstander. Det er ofte de som forårsaker skader. Det gjelder å rydde inn alle utemøbler, alt løst - og halvløst. Vinden river løs mye du trodde var festet.
Det er styrke i en orkan. De er ikke å spøke med. I år kommer  12-16 stykker. Kanskje flere også, navnene ligger klare.  Atlantic Names er som følger; 

Arthur
Bertha
Cristobal
Dolly
Edouard
Fay
Gustav
Hanna
Ike
Josephine
Kyle
Laura
Marco
Nana
Omar
Paloma
Rene
Sally
Teddy
Vicky
Wilfred

Kanskje er det Gustav eller Hanne vi kommer til å følge ekstra nøye? Sjekke kartene og fremdriften hos NAAC som det første vi gjør om morgenen og det siste før vi finner senga om kvelden?

Jeg skal i alle fall sørge for å ha nok vann, lommelykter og batterier, jeg skal handle litt hermetikk (men det er ikke mye hermetikk jeg synes er ok å spise kald….. da satser jeg heller på knekkebrød og syltetøy!) og ikke minst - jeg skal unngå å kjøre bilen nesten helt tom for bensin. Akkurat i orkan sesongen er det greit å ha bensin på tanken - det er utrolig mange som ikke har det, som ikke er forberedt og når en by med ca 5 millioner mennesker trenger de samme tingene på en gang - da vinner de som har ordnet seg på forhånd!

Jeg fasineres av vær. Houston har godt vær, etter min oppfatning. Vi har mye sol, mye varme, behagelig tropisk klima. Også har vi det tropiske regnet, det voldsomme lyn og torden oppvisningen, og noe ganger en orkan. Det er mye vær her til tider. Det regner ikke, det bøtter ned, enorme mengder vann i løpet av en liten time, oversvømmelser, og stengte veier, biler som kjører ned i vannhull og folk som dør.  Så slutter regnet etter en times tid og 15 minutter senere er gatene tørre igjen. Det damper bort….

Det er spennende med krefter, med natur som ikke vil la seg temme. Men bare i de små dosene. Bare så mye at en kan sitte og fotografere og fasineres. Ikke så mye at det blir farlig.  
Jeg har kjørt gulfkysten, jeg har sett New Orelans etterpå, jeg har nok respekt til å ikke ønske meg et direkte orkantreff….

New Orelans 2007.  Byen bærer sine tydelige preg, og flere offentlige bygninger står tomme, med knuste ruter og ødelagt fasade. Det tar tid å bygge opp, dette er to år etter orkanen.

Ståle har vist meg sin.
Så nå viser jeg ham min.
Min er bitteliten, fargerik og trives i hagen.   

Jeg tok først bilde av den fordi den var SÅ liten at den var perfekt til å teste makro objektivet på, en millimeter, toppen to i kroppen - beina er ganske lange, sånn realtivt sett.  Jeg så nettet, men ikke edderkoppen, før jeg kikket etter den! Og når jeg tok bildet og fikk det på pc’n så så jeg at det er jo en Smiley Edderkopp!

Den har et smilemerke på kroppen sin. Kanskje en tatovering?

Ikke egentlig en smiley edderkopp selvsagt. Det er en Orchard Spider, Leucauge venusta [hva skulle jeg gjort uten internett og søker motorer? Ikke klassifisert edderkopper i alle fall!]

The underside has a large yellow to orange smile-shaped spot and the end of the abdomen is often filled with many variously colored and sized spots, giving an overall sense of color and not black.

Tror den er litt vel happy av og til, for det nettet ser ikke helt godt ut……….litt på en snurr kanskje? Men han spinner, og tråden spinnes ut av “nesen på smiley kroppen”. Litt bisarr akkruat det der da - og nettet henger heller ikke helt på greip - men pytt, pytt, han smiler jo!! Og det var ikke helt symetrisk det nettet til Ståles edderkopp heller, så der stiller vi likt!

Orchard spiders have a silvery white body with green and black markings. The most striking features, however, are the neon yellow, orange, or red spots on the rear of the abdomen. These are variable in size among individuals and sometimes are not even present. An interesting feature that is only visible under magnification is a comb-like set of hairs along the front side of the back legs, right next to the spider’s body.

Du ser dem på bildet mitt over. De kam-lignende hårene som altså henger på det bakerste beinparet. Og som sies å være “an interensting feature” på denne typen edderkopp, personlig liker jeg smilefjeset best!

Hva med deg?
Har du  en edderkopp å vise frem?