Når du flytter ut fra Norge skjer noe litt merkelig. Fra stor glede over å se dagsrevyen på pc’n  i det du flytter ut - skifter den samme revyen ham og blir navlebeskuende norsk,  kommune norsk. Jeg er ikke dummere enn at jeg skjønner det er jeg og ikke dagsrevyen som har endret seg.  Og som god kommunearbeider vet jeg at det snakkes og rapporteres fra bæresteinene i Norge. Men likevel.   Samtidig er nyhetene i det landet du bor tilsvarende navlebeskuende utenlandske, eller selvsagt innenlandske - for de rapporterer og mest om sin egen navle. Her er det i tillegg vanskelig å få noe annet enn amerikanske kanaler og da blir nyhetene veldig amerikanske. Ordet propaganda ligger snublende nær noen ganger. Rett nok har jeg nå fått BBC World News kanalen og det hjelper godt. Både å høre skikkelig britisk aksang og å få et litt annet perspektiv på ting enn jeg får via CNN og dens søsken, og litt mere utenfor kommune Norge enn dagsrevyen til tider er.

Norge er ikke spesielt ofte i nyhetsbildet her. Et lengre innslag om Keiko da han døde,  litt fra kongehuset (de liker konger og sånt i amerika!) og selvsagt er vi med den 10 desember. Særlig i år, da Al Gore fikk prisen og ikke nok med det - men han stilte også i boots, selve Texas varemerket! 

Men ellers - lite om vårt lille land der i nord,- men i år har det  vært et innslag om juletradisjoner - og da ble Norske juletradisjoner behørlig presentert.  Et innslag som ble sett av mange. Men ikke av oss.

Kollegaer og naboer har kommentert hvor fantastisk det må være å feire jul i Norge. Ja…. sier vi - Norgesrekalme vil vi jo gjerne bidra til, og siden det stort sett snakkes om norske priser er det fint å kunne snakke om noe annet, og mere positivt. Siden vi ikke så programmet fisker vi. Og det er en egenskap vi blir flinkere og flinkere til. Ikke med fiskestang da - kall det å improvisere om du vil.  Det er jo så mange ting med jula, smiler jeg og sier; hvilke likte dere best?  Min nabo som mener å ha noen norske aner langt ute på en bror av en svoger sin side snakker henført - om hvor sjarmerende det må være å samles for å lage julematen på tradisjonsmåten. At de grisehodene de plukket i var litt “udelikate” men men… , at å steke lefsene i en sånn ovn måtte gi en helt annen smak, også pynten! Ekte selvhugget tre fra egen skog, pyntet med levende lys! Sledekjøringen til kirken, dombjellene! Grøt til nissen i rosemalte trau… Vi må da savne det, her vi feirer jul langt vekk fra hjemlandet?

Drømmen om jula er omtrent på linje med drømmen om barndommen. Astri Lindgren barndommen. Og den er like langt fra norske boligfelt som mine juler på Sola og Stavanger har vært fra jula på Maihaugen.

Så hvilke valg har jeg? Klart jeg vil selge juledrømmen.
Men jeg har aldri kjørt i slede til kirken (jeg har  rett nok en gammel dombjelle - duger det?).
Jeg har aldri laget sylte og lefse.
Jeg har en datter som påpeker at jeg er en skuffelse - det skal være 7 slag. Alt jeg har bakt  er kransekake, og den er vistnok ikke med på listen over de riktige syv heller.
Jeg står til stryk i juletradisjoner.

Men jeg innser at verden vil bedras og at jeg like gjerne kan hjelpe til, det er nettopp dette Norge vil selge. For hva sier ikke  offisielle Norge  selv om jul i Norge; 

Not everything has changed with time. Now, before the family sits down to dinner, a bowl of porridge with butter, sugar and cinnamon has to be put out for the nisse. Afterwards the family listens to the Christmas Gospel and then joins hands to walk around the Christmas tree, singing carols. The children anxiously await the knock on the door, announcing the arrival of Julenissen with his sack full of gifts. Before he takes the presents out of the sack he always asks ‘Are there any good children here?’ While shop-bought presents have gradually replaced the homemade presents that used to be common, warm thoughts and feelings accompany the treasures that are shared by families.

After the presents are opened and the excitement subsides, the family sits down for coffee and cake. A feeling of peace and tranquility gradually takes hold. Outside, the snow falls gently from the sky. Quiet and darkness envelop the snow-covered landscape and the Norwegian Christmas night.

Nydelig. Men er det sant?
Har du gått rundt juletreet i år? Satte du ut grøt til nissen? Kom nissen til ditt hus? Og hva med slutten; hvor mange opplevde at snøen dalte gently form the sky på julaften? 

Ikke misforstå, jeg liker julen - på min måte. Og jeg synes det er flott at tradisjoner holdes i hevd.
Jeg har mine tradisjoner jeg og. Den lille nissen må frem. Sammen med akevitt karaflen, levende lys, duk på bordet! Jeg gir meg selv den frihet å plukke de tingene jeg vil ha med. Lutefisk middager. Rakfisk lag (klarte ikke å få tak i fisk i år!), clementiner og rødvin, peiskos og julehefter, kino midt på dagen, tid til å være sammen.

En god jul for meg selv om den er langt fra syv slag, dombjeller og falling snow.  Nyt romjula der du er - med det som passer for deg å ta med - fått besøk av noen julebukker forresten, eller er det en utdødd tradisjon? Jeg er gammel nok til å huske at det var både var morsomt  og innbringende! Halloween trick or treat blir ikke helt det samme…. Så; så gammel og tradisjonsbundet er vel jeg og da…!!

Kanskje de har rett Not everything has changed with time….

Å pynte treet har vært en Lille Julaften tradisjon,  men det har stått pyntet en stund, det er jo i plast så… 
En pakke pinnekjøtt er kommet vel frem  - og ytterligere to er enten beslaglagt i tollen eller på vei. Dermed blir det vår første julaften med dobbel meny - pinnekjøtt fra Dokka og ribbe fra Hong Kong Marked! Vi har telt og det er 18 flotte pinnekjøttbiter - og de vil fylle huset med den rette jule lukten!

Jeg har ringt rundt og snakket med mine tre søstre. Det passer best å gjøre det i dag, for når jeg våkner i morgen er det ettermiddag og hektisk liv for småbarnsmammaer i Norge. Mens lille julaften kveld passer fint å få telefon fra USA - da prøvesmakes akevitten til en lang prat over atlantern!

God innspurt til deg -her er butikkene åpne til midnatt. Og så til klokka seks på julaften, for det er jo den 25 som teller her. De som ikke da har klart å få alt i hus kan gå å legge seg….

Sender deg noen bilder fra hagen, nydelig vær og nå blomstrer det her.

Grevinnen og Hovmesteren er en norsk klassiker. En tradisjon. På Lille Julaften.  Den har til og med sin “alt om” side hvor du kan lese mye du kanskje ikke viste? Og selvsagt finner du også menyen om du har lyst til å lage din egen lille kopi av saken; her. Dog ingen kopi eller nærmere beskrivelse av “Same procedure”! 

Dessuten; ta med deg Are Kalvø’s kronikk om nettopp Grevinnen og Hovmesteren;

Grevinnen og hovmesteren - det endelige oppgjeret

Alle som påstår at vi ikkje blir påverka av media, bør tenke grundig over kva vi forbinder med jul.
For mange av oss er det vi ser på tv ein like uunnverlig del av jula som pakkar og pinnekjøt. Mange av oss meinar at det er ikkje skikkelig jul utan Donald-filmane eller Tre nøtter til Askepott eller Sølvguttene på TV.Media kan påverke oss til å forbinde dei merkeligaste ting med jul, berre ved å vise det på TV ein gong i året. På grunn av det vi ser på TV, forbinder vi nemlig ein del heilt sjuke ting med jul. For eksempel ”Grevinnen og hovmesteren”. For det første har denne filmen ingenting med jul å gjere.

Han handlar om eit nyttårsselskap. Han handlar om ein mann som drikk seg full i arbeidstida, høgst sannsynlig for vertinnas eller arbeidsgivarens rekning, medan han lurer sin sannsynligvis blinde og litt dumme arbeidsgivar trill rundt.

Og kva skjer eigentlig på slutten av filmen? Jo, vertinna seier at ho skal legge seg, den no kanon fulle hovmesteren spør om det skal gjerast på den same måten som alle dei andre åra. Så blunkar han til kamera, og fører vertinna opp til andre etasje. Det som skjer etter middagen er altså, etter alt å dømme, at dei to hengir seg til utanomekteskapelig og sikkert ubeskytta sex, i fylla, ho i den trua at ho faktisk har gruppesex med Sir Toby, Admiral von Schneider, Mr. Pomeroy og Lord Winterbottom.

Alle som påstår at vi ikkje blir påverka av media, tenk på dette: Berre fordi ein eller annan i NRK ein eller annan gong bestemte seg for at det var ein god ide å sende sketsjen ”Grevinnen og hovmesteren” på lille julaftan, så går eit heilt land rundt og forbinder familievennlig julekos med ei historie om ein full mann som lurer seg til sex med ei blind eldre dame.

God jul.

Vi har ikke snø og dompapper og julenek og små søte nisser med strikket genser og topplue, i steden har det vært bikinivær, store amerikanske nisser med knall rød frakk og alt for bredt svart lakkbelte og oppblåsbare snømenn som henger litt slapt fordi de aldri blir blåst opp nok, butikkene bugner over av snop men ikke eneneste lite marsipangris eller pølse er å spore noe sted. Det er tredje julen vi er her;  og det har blitt jul hvert år  - men i år ser det tynt ut…..
Jeg har begynt å lure på om det bare er meg. Om jeg egentlig er en tradisjonsløs faen som ikke ser verdien i å ta vare på tradisjoner og historie. Og å la noen ting være slik som de har vært - fordi de alltid har vært sånn….. 
For oss er jul synonymt med pinnekjøtt. Og lukten er like viktig som smaken.  Antagelig bare dersom du får begge deler forresten,  for å  gå i lukta, også ikke få smake kan ikke være noe særlig gøy… Ribbe duger ikke på samme måten for den lukter ikke jul  for oss.  Men når det detter ned en melding i mailboksen min som sier; .

Derfor kapitulerer jeg og sier send ikke julegaver i år; send pinnekjøtt………..

Kanskje er det derfor det er lite pinnekjøtt;