Vi er vel fremme i en av verdens aller største byer, ca 22 millioner innbyggere. Fem ganger norge på et lite område. Det er mye folk!
Avstanden fra Houston til Mexico City er ikke så stor, du ser begge på kartet her; og omsatt i flytid er det to timer.
Mexico City er et engelsk ord, og brukes ikke her - byen heter enten bare Mexico eller betegnes som Distrito Federal - noe som forkortes til D.F og uttales de-efe på spansk.
Byen ligger ca 2300 meter over havet og er omgitt av flere vulkaner med en høyde på over 5500 moh. De fungere som en bremser for luftstrømmene og fører til at forurensningen i byen holdes “på plass”. Det er dermed både en av verdens største byer og en av de mest forurensede.
Men også en av verdens mest fasinerende og spennende byer. Litt som Roma, her er det historie og kultur hvor du enn snur deg!
Etter å ha landet kom vi til det obligatoriske lotteriet. Toll eller ikke toll? Du plukker opp bagasjen din og går mot “spille automaten”. Der trykker på på knappen og venter i spenning, får du grønt kan du gå - får du rødt må du stå og åpne bagasjen for inspeksjon. Selvsagt fikk vi rødt….
Godt hjulpet av venninne Grete som jobber her med jevne mellomrom viste jeg følgende;
De Hvite taxiene med gul og svart logo, som heter SITIO 300, er sikre og opererer med faste takster. Du kjøper billetten i bokser inne på terminalen eller rett utenfor utgang 10 eller ved utgangen av den nye terminalen avhengig av hvilket selskap du har. Det er helt trygt og greit å ta disse.
Og vips var vi på hotellet, som er nytt og fint og har internett og utsikt til byen!
Vi har gått og gått, anslår til ca 15 km i dag. Det er flott å kunne gå og se og fotografere! Noen sier Mexico City er en farlig by, men jeg tror den er som alle andre store byer, en dose sunn fornuft, litt årvåkenhet og byen er din - har funket hittil!
Nå venter en kald øl og en times sløving - og i morgen, i morgen venter pyramidene!!

tror jeg. Det har de ikke. Det er kommet en ny lapp som er mye større og som må fylles ut for å få sende litt større pakker. Egentlig oppgir jeg de samme opplysningene på den nye store lappen som på den lille. Men nå er det med gjennomslag og i tre kopier. Det er en “effekt av 9/11″ sier damen. Jeg nikker og fyller ut nye lapper uten å mukke. Køen bak meg vokser og jeg er glad jeg ikke står bak meg selv i køen. Det er tross alt temmelig irriterende når noen kommer og må bruke så mye tid i skranken, bare fordi de ikke har papirene klare. Undskyld! Jeg tok med meg en bunke og skal stille beredt neste gang. Med riktig lapp mener jeg!
