Jeg liker tog.
Ikke så mye de strømlinjeformede nye passasjertogene, men godstogene.
De som har merker av liv.
De med noen overstrykninger og litt patchwork, litt lappet sammen. Godstog er styrke, kommunikasjon, samhandling og dynamikk.
Litt rå.
De har sjel.
Det går alltid et tog het det i reklamen for NSB før i tiden. Jeg ikke om det fortsatt gjelder for de norske statsbanene, men her i Houston går det ingen tog for deg, kollektiv trafikken er elendig, men det går godstog.
Store, tunge og ubegripelig lange godstog som sleper seg sakte fremover skinnene.
Midt i millionbyen Houston. Godstog som passerer mange veikryss, treffer du på ett kryssende tog må du vente. Lenge.
Men i går så jeg et godstog som sto pent og ventet - og det til og med der det var en en liten plass til å parkere ved siden av!
Perfekt!!
892 Union Pacific
Harsh - et passende navn.
Og litt norskt for harsh stammer fra;
“Middle English harsk, of Scandinavian origin; akin to Norwegian harsk harsh”
Farger. Form. Komposisjon.
Kunst
The cotton belt er nesten uberørt
En gammel sliter.
Golden West Service.
Nesten som Thomas det lille lokomotivet, for også du kan fås som leketog i tre!
God tur 892!
