Historie er spennende. Egen historie ikke minst. Mens vi må lete i gamle arkiver, kan det kanskje bli i meste laget for generasjonene etter oss,  med nettet fullt av blogger og annen informasjon. Kanskje de får mere enn de ønsker.
Tror du slektsgranskning blir like populært da? 

Jeg har en rimelig god oversikt over slekta. Det vil si den delen av slekta jeg regner som nær i alle fall. Dessuten “rimelig god” er sett med mine briller. To klare forbehold der, men jeg husker fødselsdager og kan navn på barn og ektefeller. Jeg har derimot aldri deltatt på et slektstevne og aldri følt trang til å kaste meg over støvete kirkebøker og andre dokumenter heller. 

Antagelig fordi jeg så heldig at mine foreldre har gjort jobben med å dokumentere linjene bakover. Det har de gjort det på den spennende måten, ikke bare navn/født/død, men med bilder og ikke minst med historier om menneskene.

Derfor vet jeg at min tippoldemor  gikk fra Batnfjorden  i Møre og Romsdal, over fjellet til Åndalsnes og derfra til Sjåk i Gudbrandsdalen.  Hun gikk for å besøke sin familie.  Et kjapt søk angir avstand til ca 200 km.  
Min tippoldemor var høygravid og gikk barbent, med skoene i hånden, slik at hun ikke skulle slite dem. Da hun kom frem var hun der et par dager før hun snudde og gikk tilbake. Det var jo en lang reise.

Sånne historier er fasinerende å vite. Det forteller noe om tid og samfunn.

Jeg griper meg i å beundre min tippoldemor, og i å tenke over hva slags liv hun hadde. Hva lengtet hun etter, hvilke drømmer bar hun på?
I alle fall et ønske om å se sin søster igjen. Det ønsket sørget hun for at ble oppfylt. Min tippoldemor var en dame som handlet.
Jeg kjenner jeg er stolt av å slekte på henne! 

Men det ble en avsporing-  for altså slekt og slektsforskning. Jeg søkte etter noe annet, da en av postene til XmasB dukket høyt opp på google listen. Og du vet -når man treffer “kjentfolk”  blir man litt nyskjerrig. Dermed klikket jeg meg inn og så var det hele igang…..

Her ble jeg introdusert til

Geni - Everyone’s related. En nettside som har gjort dokumentasjon utrolig enkel. I løpet av en liten halvitme hadde jeg lagt inn de jeg i farten kom på.  Foreldre, søsken og deres familier, mine tanter/onkler og søskenbarn. Det geniale er at du kan legge inn e-postadressen til de du legger til, så sendes det en e-mail og de kan gå inn å bygge videre på treet. Det blir med andre ord som å legge et puslespill med noen tusen brikker, hvor du bidrar med en liten håndfull, og de passer i tillegg sammen!

Familietreet vokser altså uten at du selv behøver å gjøre all jobben!  Systemet er lukket slik at bare familien kan se hva du legger inn. Her er muligheter for å knytte folk i sirkler, om noen “går i gjen” i flere familier, du kan legge inn utrolig mye data om den enkelte eller kun navnet. Valget er ditt. Velger du å legge inn fødselsdato får du mulighet til å la Geni varsle hele slekta litt i forkant av dagen din også, så ingen kan skylde på å  ha glemt. Akkurat der krysset jeg nei-takk…

Jeg kan antagelig regne med at treet vil vokse, i alle fall om jeg skal tro Slekt.no :

Slektsgransking er en av de mest populære hobbier i Norge. Mange bruker mye tid på å samle informasjon, men færre tør å gi seg i kast med å presentere innsamlet materiale i form av hefter eller bøker. Allikevel er det det som er målet for mange, det å kunne vise andre - slekt og venner - hva de har brukt fritida til de siste årene

Der ligger ikke jeg. Dette er ikke noe jeg har planer om å bruke fritiden min på, og det er nettopp det geniale her; du gjør din bit og så tar nestemann over og fører stafetten videre.  Kan jo bli litt spennende å følge med på om treet mitt vokser - og om noen av grenene vil møte andre trær, kanskje det blir en skog?

En annen ting er at jeg har glemt hva jeg lette etter, det var noe jeg skulle finne ut av… Så fant jeg dette isteden.
Tilfeldig.
Sånn kan man jo se på slekta også, det kan være tilfeldig hvem som ramler innom og detter ut , hvor forbindelseslinjene går…..

Bildet føltes litt treffende - den viser utviklingen noen ledd bakover, det er et stykke fra min gående tippoldemor til meg, der jeg sitter ved pc’n ja.