I våres var hagen min full av vårkåte fyrer som kjempet iherdig for å vinne i “føre dine gener videre” kampen. Jeg tror det ble noe på dem alle jeg - for nå kryr det her! Bitte små øgler piler lynsnart inn i buskene når jeg kommer - eller de ramler ut i bassenget og må reddes; som denne;

Den er en bitte liten kopi av sin mor og far - trygt på hånden til feriegjest Emma som sørget for at den får leve, litt til i alle fall….

Som jeg skrev, alligatorene eide Houston området. De gjør igrunnen det fortsatt. Selv om våre veier og friserte hager stort sett holder dem vekk, så står skiltene der, ved bolighus og lekeplasser. De kan komme. Også i Norge har hullet som vokser seg stadig større blitt en nyhet. Sinkhullet som fortsetter å øke i diameter og som truer hus og veier, fylles selvsagt med vann. Og med vannet kommer de.  

 De var her før oss. I 65 millioner år har de vært her. Vann er deres naturlig habitat. En kanal, laget for å lede regnvannet vekk fra boligområder blir en kanal  inn til det samme boligområde for en alligator på vandring.

Du møter dem på fisketur og selvsagt; et stort hull med vann blir en ypperlig ny tilholdsplass for dyr fra de tilliggende sumpene som er i ferd med å tørke ut, både som følge av at vannet trekkes til det nye hullet og på grunn av varmen. Ett ny pool er bare perfekt!
De er her.  Det synes jeg er ganske stilig.

65 millioner år, og de holder stand!!

Jeg har blitt hekta på de små ting. Et makro objektiv har gjort det mulig å se det jeg ikke ser med øyene - ( selv om de faktisk er blitt ganske så bra, etter laseroperasjonen kan jeg lese uten briller og linser, men å se fasettene i en flues øyne eller mothakene på beina, det kan jeg ikke med det blotte øye!). Makrofotografering åpner en ny verden for meg, og det er motiver rett utenfor døra, en maur, en edderkopp, en flue eller veps - og dragonfly………

Dragonfly er en nydelig liten sak som kommer i mange farger! Den er superrask og vanskelig å fange, men for noen farger og for en form! Og vingene, som er gjennomsiktige, syltynne og glitrer i sollyset!

Øyenstikkere  heter de på norsk, det er ikke så poetisk, jeg liker Dragonfly!
De er en delgruppe av insektene, dessuten er de rovdyr og spiser mindre insekter (som mygg!!)  som de fanger i luften. Det er 5 000 beskrevne artene i verden, av disse lever bare 48 i Norge.

Å fotografere dem er ikke lett, derfor er det spennende hver gang jeg laster bildene ned på pc’n og åpner dem; ble det skarpt, fikk jeg fokus?

Og noen ganger treffer jeg - som med denne, se hvor ufattelig SØT en blå Texas øyenstikker - eller mere poetisk; en dragonfly egentlig er!

 Den smiler til og med til meg/fotografen! Men har glemt å barbere seg, eller kanskje det er pubertetsdun?

Det finnes så mange slags rovdyr - i direkte og overført betydning. Jeg lar “de overførte”  ligge sammen med  ”de fire store” i Norge som er bjørn, ulv, jerv og gaupe. Dette handler nemlig om et rovdyr du garantert har møtt - Edderkoppen.

Bildet er tatt her i Houston og viser en av våre grønne som har fanget dagens middag. En spinner/møll som fortæres med hodet først. Snadder….

Litt fakta

Edderkopper finnes overalt: i skog og mark, ørken, sjøer, ved kyst og innland, og til og med under jorda. Det finnes edderkopper oppe i det snødekte Himalaya, som er verdens høyeste fjell.

• Edderkoppen er et leddyr av ordenen Aranea, som har hode sammenvokst med brystet, og bakkroppen atskilt fra forkroppen med en dyp innsnevring.
• Vi kjenner i dag omtrent 34 000 arter – fra de knøttsmå til store, hårete beist på størrelse med en tallerken.
• Edderkoppen har ikke skjelett, men et ytre panser som edderkoppen skifter flere ganger hvert år.
• De fleste edderkopper har et kort liv. Mange arter lever bare 1–2 sesonger. Lengst lever tarantellene, som kan bli inntil 25 år gamle.
• De ivrigste spinnerne bruker en knapp halvtime til å lage et nett der trådene krysser hverandre 1500 ganger.
• Nettet til edderkoppen består av både klebrig og ikke-klebrig silketråd. Den konstruerer nettet sitt etter et fast mønster.
• Svart enke regnes som en av verdens giftigste edderkopper. Giften hennes er 15 ganger så kraftig som klapperslangegift.

Denne tarantellen hilste vi på i Amazonas, i Peru.

De er store og hårete men giften hos de fleste taranteller er ufarlig, på linje med et vepsestikk. Men siden de kan bli nokså store - og dermed også ha stor munn kan bittet være ganke vondt. 
Artene fra Mellom- og Sør-Amerika - slike som denne - har små forsvarshår som de kaster av seg fra bakkroppen når den blir redd eller irritert. Disse hårene er skarpe og har mothaker som borrer seg inn i huden. Det gir kløe og irritasjon, for noen kraftigere reaksjoner. Får du disse hårene i øynene og svelget, er det skadelig, og kan i verste fall gi øyeskader eller pusteproblemer. Skal du kose med dem så gjør det varsomt så de ikke blir redde altså!

Taranteller er rovdyr, og store taranteller kan ta små pattedyr (f.eks. musunger), øgler og slanger, mere vanlig er at de lever av andre edderkoppdyr og insekter.  

Noen taranteller bor i trær - noen bor i huler i bakken. Slik som denne, også fra Amazonas. Du kan lokke den frem med en liten pinne - alltid spennende å se hvor stor tarantellen er når de kommer krypende mot deg…

Som barn hadde jeg en et snev av edderkopp fobi - nå synes jeg de er ganske så stilige! Fasinerende små saker, også 34000 arter da….

Informasjon hentet fra Nyskjerrigper og Nrk.