Jeg vet ikke hvor mange som hører Statsministerens taler sånn vanligvis. Men jeg vil tippe at nyttårstalen er en av de som topper listen. Det hører liksom med til nyttårsfeiringen og høre kongen den ene dagen og statsministeren den andre. Uten at vi nødvendigvis tror eller støtter noen av dem i nevneverdig grad.  I dag var det din tur Jens, og jeg spisset ørene da du snakket om skole og sa; 

 “Vi skal ha flere timer i skolen og mer leksehjelp. Skolen skal være en plass for læring og for grunnleggende kunnskaper i lesing, skriving og matematikk. Lærerne skal få et klart ansvar for hva elevene lærer i skolen.”

Med tre barn og erfaring fra norsk skole (begrenset til to skoler og årskullene fra 1-8 klasse)  og med snart fem års erfaring med skoler i Storbritania og USA har jeg gjort meg noen refleksjoner. Min erfaring er fra Internationale skoler. Det kan gjøre en forskjell. Samtidig finner jeg at venner som har valgt lokale skoler har nokså sammenfallende erfaringer.

Skolemessig har vi ingen høy stjerne. Snarer tvert i mot. Det er sagt mye om Pisa undersøkelsene, en del av kritikken er kanskje berettiget men noe av forklaringene eller kritikken høres og ut som dårlige undskyldninger i mine ører.
Vi ligger under gjennomsnittet for OECD land når det gjelder lesing, naturfag og matematikk. Det rimer dårlig synes jeg. Norge har tross alt en relativt liten befolkning, til og med en rimelig homogen befolkning sammenlignet med mange andre. Og vi er et rikere land enn de fleste, selv om vi mistet førsteplassen til Island ved siste rangering. Selv som nummer to burde vi da ha ressurser nok til å lære den oppvoksende slekt å lese?

Etter å ha levd med norsk skolehverdag i 8 år flyttet vi altså ut fra Norge og fikk et relativt stort sjokk. Greit at barna skulle forholde seg til et annet språk, men de måtte også forholde seg til helt andre krav. Krav knyttet til høflighet/respekt, til målinger og karakterer og til lekser ikke minst. Jeg skal ikke glorifisere det. I mine øyne er det tildels for mye og tildels feil innhold også. Alt er ikke rosenrødt i de skolene mine barn har vært heller. Men alle timene med lekser til tross; min barn har ved å gå på skole i utlandet lært gleden ved å lære. Det er en variasjon i faginnholdet fra de gamle klassikerne som Shakespeare til ny forskning på alternative drivstoff og miljø.  Science eller naturfagene står sterkt, men samtidig er det en fasinerende stor fokusering på kultur. Det kreves at de leser mye og de får oppleve ulike kunstformer som galleribesøk og opera forestillinger.

Karakterer er en egen debatt. Et ukjent land for mine da vi flyttet ut. Nå er de vant til å bli målt på alt - fra hjemmelekser, deltagelse i timen og tester og prøver.  De - og vi som foreldre -får jevnlig tilbakemelding på hvordan de ligger ann. Det er ingen overraskelser når karakterutskriften kommer, som den gjør hver 6 uke…. 
Det er lærere som er tilstede før og etter timene. Som gir ekstra hjelp og veiledning. Som møter til foreldresamtalene godt forberedt, en samtale hvor det er avsatt ti minutter. Ti små minutter med hver lærer - jeg var skeptisk, men må innrømme at det holder rikelig. Fordi det ikke er rom for synsing. Det legges frem en oversikt hvor hver eneste lekse, test, quiz, presentasjon og bidrag er karaktersatt. Og utfra hvilken %-formel lekser teller i forhold til tester og bidrag i timen kan eleven selv enkelt se hvor en eventuel forbedring bør skje. Lærerne har analysert tallene og peker på hvike områder som bør forberedes, er det mangler på gramatikk, rettskriving, analyse, setningsoppbygging eller rett og slett innholdet som gjør at engelsk karakteren er dårlig?
Jeg husker alle de foreldresamtalene jeg har hatt i Norge, hvor jeg etterpå har hatt problemer med å huske hva som egentlig ble sagt; annet enn masse løs prat rundt barnet mitt.  Jeg vet jeg er i en velsignet siutasjon; jeg har barn som klarer seg godt faglig. Men alle har et forbedringspotensiale og akkurat det var det vanskelig for meg å få tak i hva var i foreldresamtalene i Norge. Her legger derimot læreren det frem– også for de med gode resultater. Å strekke seg er et mål for alle.

Kjære Statsminister, jeg synes ikke du er særlig offensiv i uttalelsene. Kanskje det skal være litt sånn ullent i en nyttårstale? Men kunne vi ikke gått inn i det nye året med noe mere, noe med substans? Jeg synes jeg har hørt det før -mange ganger og fra mange ulike statsministre også.  Det blir bare ord og mere enn vagt. Hva ligger for eksempel i at “lærerne skal få et klart ansvar for hva elevene lærer i skolen”? 

Regjeringen skal i løpet av 2008 fremme en stortingsmelding om “kvalitet i opplæringa med nærmare analyse av tilstanden og med framlegg om strategiar og tiltak”. 
Jeg håper den blir mere konkret. Jeg håper Norge vil klatre oppover på statestikken; enten det er Pisa eller våre egne målinger.  Jeg håper fremfor alt at norske barn opplever hvor gøy det er å lære, at det å lære er en glede i seg selv. Og jeg håper jeg kan velge norsk skole med trygghet når vi en gang vender hjem, for det har jeg ikke nå.  

Lykke til Jens - det er en stor oppgave. Jeg håper du klarer det….