Som jeg har sagt før så liker jeg kirkegårder. Fasineres av gamle gravstøtter og inskripsjoner. Bortsett fra de riktig gamle kirkegårdene er det ikke så mye variasjon i Norge - derimot finner jeg mange spennende kontraster når jeg besøker kirkegårder i utlandet! Denne lille kirkegården ligger på landsbygda i Mexico, i staten Tabasco - den sterke sausen ja! 

Kirkegården er liten. Jeg kom over den ved en tilfeldighet - her satt en familie under et tre og hadde piknik. En naturlig ting -å spise sin mat her sammen med de døde. Og gravene var fargerike og glade -

  

Er det en liten rosa prinsesse som ligger her tro?

En fargepalett -  her er de fleste farger representert. De er sterke - de er glade.

Vakre blåskimrende graver. Dekket med blomster - de er kunstige, i den brennende solen må de være det.

Blomster og graver i fargespill -

 
Selv inskripsjonen er fargeglad. Her ligger El Senior som er husket av sine slektninger.
Er det ikke vakkert?

Så tenker jeg på krikegårdene hjemme - og kjenner at jeg føler meg glad over å gå her.
Dette er faktisk en kirkegård å bli glad av. Som om de døde bærer sitt liv med seg. Sine farger, blomstre, latter -
Jeg kan forstå at dette er et godt sted å ha piknik.