Tekstmeldingen tikket akkurat inn, min sekstenåring har meldt fra , “fremme” står det. Et lite ord. Nok til å gi meg visshet. Det er ikke det at jeg sitter på nåler, eller er engstelig hele tiden. Men den lille sms’en gjør godt likevel.
Det er rart å ha barn som med den største selvfølgelighet manøvrerer bilen inn og ut av highways og spagettiveier som slynger seg over og under. Og det som sektenåring. Jeg husker min egen kjøreopplæring, vi måtte øve landeveiskjøring og kjørte til nærmeste by for å kjøre i lyskryss. Rundkjøring kunne vi ikke øve på - det ble tross alt litt langt å dra til Oslo…
Rolf Jacobsen har sagt det så godt i siste verset av diktet “Bare et dikt”;

Jevnt i åtti
“Sikre hender på rattet. Jevnt i åtti.
Liten trafikk i dag og ingen problemer.
Sitter og ser på hendene hans, mest den høyre
- inni i min engang som et varmt lite dyr.
Kanskje litt redd, men han tok lange steg
og alt var godt. Og ennå før det:
- fingrene. Alle fem. Nesten som tråder
tett rundt min store finger. Nå på rattet,
lærbehansket og jevnt i åtti.
Sikkerhetsselene sitter godt.”

—

16åringen min forstår, og sender sms’en jeg ber om. Han kjører på veier så fjernt fra hva jeg vokste opp med, ja faktisk utrolig fjernt fra hva som er virkeligheten i Norge i dag og. Det ene veien bygges nå ut til å bli 30 felt totalt.  Rett nok medregnet “feederne” eller påkjøringsveiene, men likevel.
Det er fart, det er trucker og lastebiler og små personbiler, det er sjåfører på 16 og 85. Det kan fort skje ulykker. Det skjer ulykker hver dag. Det bor flere mennesker i denne byen enn i Norge, og det skjer ulykker i Norge også; SSB kan melde;

24 mennesker mistet livet i trafikkulykker i mai, ifølge en foreløpig oversikt fra politiet. Av disse var 14 mennesker ungdom under 25 år.
Det er langt flere enn gjennomsnittet for de siste ti årene.

 
Jeg er ikke overtroisk - det er fredag den 13 i dag, det er en “ulykkesdag” for engelsk-talende, for spansk talende derimot er det TIRSDAG den 13 som gjelder. De har til og med et lite vers knyttet til det;  

En martes, no te cases ni te embarques.
Don’t get married or set sail on a Tuesday.

Jeg tror ikke dagen eller datoen spiller noen rolle. Men i dag kommer SSB med sin statestikk og det passer å nevne det.

Kjør pent. Ta deg tid. 
Det er bedre å komme fem minutter for sent enn mange år for tidlig….

31 mai. Det er dagen i dag. Dagen for å stumpe.
Det er No Tobacco Day.

Det er lenge siden Marlboro mannen red inn i solnedgangen, med sitt brune ansikt (som på den tiden ble tolket som et tegn på sunnhet, for ingen tenkte manglende solfaktor og hudkreft) og med det skrå , litt førtende blikket. Lenge siden.

Det var før noen snakket om at et kyss fra marlboro mannen ville være som å kysse et askebeger.  
Det frister ikke. Marlboro mannen fristet. Han var det ultra maskuline. Før tøflene og mykheten kom og slo beina unner ham, eller kanskje de rev hesten vekk.
Husker du at han alltid hadde dongeri jakke?
Jeg tror det var Levis, eller kanskje Wrangler.
Bare fordi det var kult. Den gangen. Dessuten red de også på hester, de som hadde Wrangler altså.

Det er ikke mye glamour igjen.   

Det er ikke så mange igjen heller, i Norge. Røykere altså. SSB har tallene og det er nå 22% som oppgir at de røyker daglig. På verdensbasis er det fortsatt langt igjen. Og en industri med mye penger å kjempe mot.  WHO  har fokusert på markedsføringen i år; “This year’s campaign focuses on the multi-billion dollar efforts of tobacco companies to attract young people to its addictive products through sophisticated marketing.”

Jeg traff henne på Cuba, i et lite smug i Havanna, men hun minnet ikke om flickan i Havanna.  
Hun var langt eldre enn jeg ser for meg flickan. Hun hadde sin faste plass. Fint kledd; det hvite er blenda hvitt og paraplyen matcher. Men ikke sekken. Sekken er skrikende lilla, og inneholdt vann og niste.

Dette er en jobb sier hun. Det er sånn vi vil ha det.
Vi turister. Som kommer og vil se det vi har hørt. Det vi velger å tro på.

Sigarer som rulles mellom jomfru lår.
Og rom.
Gamle amerikanske biler.
Vi som får det vi ber om. Vi får henne også. For en dollar eller to kan vi knipse. På gode dager tjener hun bra.
Andre dager knipser folk i det skjulte, uten å betale noe. Da nærmere hun seg flickan -”Flickan i Havanna, hon har inga pengar kvar”.

Men det er penger i myter.

Jeg røyker ikke sier hun. Den tennes aldri.
Jeg vet ikke hva jeg skal tro.

Men det er et lurt valg. 
Og du behøver ikke vente helt til nyttårsaften. No Tobacco day er en god grunn.

Eller søndag, mandag - hvilken dag som helst.
Bare du velger en.