Språk er en levende sak. Det dannes nye ord hele tiden. Naturlig nok, siden vi for å kunne snakke om utviklingen trenger ord som beskriver det nye. Følgelig kommer nye ord til, noen ganger på ren slump, noen tar i bruk et ord og det sprer seg. Og hvem lager ord?  Hildring har en artikkel som omhandler bloggere med utgangspunkt i en kommentar fra The Independent, jeg siterer fra hans konklusjon; 

Kommentatoren i The Independent tilskriver bloggere en vesenlig rolle i utfallet av nominasjonskampen, og Stephen Fooley ser for seg at dette bare er begynnelsen. Så kanskje kan det påvirke verden når vi sitter med våre blogger, dersom vi er dyktige nok.

Det kan med andre ord like gjerne være du og jeg som lager de nye ordene - men hvordan få de registrert?

Ordvakta passer på!

Norsk språkråd har sin Ordsmie , men det er et organ som fremmer avløserord, altså å fornorsker engelske begrep, slik at carport blir bilbås (jeg har skrevet om dem tidligere, i språket som forsvinner). 

Ordvakta derimot går videre; Det er en del av Universitetet i Oslo, Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN).  De vil ikke at vi skal konstruere nye ord, men ønsker å registrere ord som folk faktisk bruker. 

Men det er altså bare ord eller uttrykk som du har hørt i naturlig tale eller sett i en tekst vi er ute etter. Det er ikke bare enkeltord vi er ute etter, uttrykk som er satt sammen på en ny måte, gjerne av velkjente enkeltord, kan også være nye. En interessant nyutvikling kan derfor like gjerne være noe du irriterer deg over fordi du mener det er galt, f.eks. jeg har tenkt til å gjøre det, eller vi må ta noe på alvor, eller utbredte misforståelser som å brake sammen i stedet for å barke sammen.
Vi er også interessert i ny måte å bruke gamle ord på. For eksempel har vi tidligere alltid måttet bruke verbet knuse enten med et handlende subjekt eller i passiv: Hans knuste eggene, eller eggene ble knust, ev. eggene knustes. Men stadig oftere registrerer vi nå uttrykk som eggene knuste. Slik ny bruk er det interessant å registrere. Det kan også være grammatiske fenomener som uvanlig kjønn, som i en kremt, eller uvanlig bøying, som i ei penn - penna. Men helt opplagte korrektur- eller talefeil er vi ikke interessert i.

Ordvakta vil ikke du skal finne på - de vil bare ha ord som “du har hørt i naturlig tale eller sett i en tekst”. Og som hildring viser til - bloggere har endret medias funksjon. Arenaen for nyheter og kommentarer er ikke forbeholdt journalister og medieselskapene, enhver med mobiltelefon kan oppdatere nettet med sine synspunkter og kommentarer til nettavisenes innlegg, og har man en egen blogg er det ingen grense for spredning av ord og meninger, om alt og til en hver tid.

Bli udødelig.

Mye graps - selvsagt.
Men ikke bare. Som hildring påpeker; dersom vi er dyktige nok kan vi bidra til utvikling av nyhetsbildet og språket. Finner du et nytt ord kan du melde fra så ordvakta kan passe på det for deg - og dermed kan du bidra til å forme språket, ditt ord eller begrep kan være med og danne grunnlag for videre forskning i utviklingen av norsk språk, og gi grunnlag for revisjon av de ordboksbasene Universitetet lager. Det er nesten å bli litt udødelig!

Ikke alle registrerte ord blir riktig norsk, i alle fall ikke umiddelbart. Men som Ordvakta selv innser;

Vi leksikografene er jo selv språkbrukere, men tross alt representerer vi ganske få, og dermed kan ordbøkene være feilaktige i forhold til en mer allment akseptert språkbruk.

Skal vi beholde et levende språk for en liten gruppe mennesker i en stadig mere global verden er det viktig at språket følger tiden, at det utvikler seg i takt med samfunnet. Det er her alle vi som leser, skriver, tenker og leker med ord kan komme inn - som Ordvakta påpeker;

 Det er viktig at vi har så godt grunnlag som mulig å gå ut fra når vi skal avgjøre hva som skal stå i ordbøkene. Og det er akkurat det vi kan få hjelp til fra språkinteresserte mennesker som vil delta i ORDVAKTA.

Det finnes selvsagt et enklere og mer direkte måte å registrere det på også; Wikiordboken er en norsk utgave av Wiktionary (del av  Wikipedia) hvor målet er å lage en oppdatert og fritt tilgjengelig ordbok. 

Kanskje viste du om ordvakta fra før, kanskje du til og med har registrert et ord eller begrep der? Jeg vet at noen bloggere har “tatt patent på ord“, hva med deg - har du oppdaget nye ord i en blogg ,eller selv laget noen?

At roser har blitt selve symbolet på kjærlighet vet vi alle, men viste du at denne blomsten også har en langt videre betydning og symbolikk?
Gjennom århundrer har roser vært forbundet, ikke bare med kjærlighet men og med makt; Tenk på Englands nasjonalemblem Tudorrosen, et symbol  Henry Tudor tok etter han hadde tatt makten i England, satt sammen av to andre roser, Huset Lancasters røde rose og Huset Yorks hvite rose. Tudorrosen  symboliserte slutten på Rosekrigene og en unionen mellom de to dynastiene.
Eller gå lenger tilbake, til det gamle Egypt hvor rosen var symbolet for Guden Horus. Han som var en mann med en falks hode, han assosieres med Horus øye,  det egyptiske symbolet for makt. 

Kjærlighet og makt, men også hemmelighet.
Så tett forbundet med hemmelighet at det har sitt eget begrep;

Sub Rosa 

 Den latinske frasen “SUB ROSA” betyr “under rosen” og er blitt til en betegnelse på hemmelig eller konfidensielt. 

Sub Rosa (latin) “Under the Rose” - in confidence - from the practice in diplomacy during the Middle Ages of hanging a rose over a meeting as a sign of confidentiality and freedom to speak candidly.
Paintings of roses on the ceilings of Roman banquet rooms were also a reminder that things said under the influence of wine (sub vino) should also remain sub rosa. 

En tråd som kan føres tilbake til gresk mytologi, hvor Aphrodite (Venus) gav en rose til sin sønn Eros, kjærlighetsguden, som igjen gav den til Guden for taushet.  

Kristendommen har brukt rosen i tråd med “sub rosa” betydningen. Bilder av roser eller roseblader er ofte inngravert/utskåret på skriftestolene, et symbol på at samtalen ville være konfidensiell.  Frasen er også antatt å være en referanse til Jesus, hvor konseptet med Jomfru unnfangelsen ville forbli en hemmlighet for den rasjonelle tanke. 

Sub Rosa begrepet tilhører ikke bare antikken, det bruks fortsatt. Her i USA tok sikkerhetstjenestene i bruk begrepet som et annet ord for ”undercover oppdrag”. Begrept har siden spredd seg til andre land, spesielt Storbritania.  Også offesielt brukes begrepet, som her av the Scottish Government ;

‘Sub Rosa‘ is a high level, European policy discussion forum sponsored by an informal partnership between the Scottish Government and the two government Development Agencies for Scotland - Scottish Enterprise and Highlands and Islands Enterprise.

Sub Rosa er et vakkert ord.
Det er bedre enn både “kors på halsen” og  ”ti kniver i hjertet, mor og far i døden”. Tenk på det neste gang du entrer et rom med en gipsrose i taket, klargjør og beskjærer rosene i hagen for en ny blomstring eller mottar roser
~  eller enda bedre; bruk det når du vil fortelle noe “under fire øyne”!

Jeg har lest mye i det siste. Bøker, blogger, aviser og fagstoff.  Mange ord satt sammen av de samme byggestenene, bokstavene. Nesten som en pen liten haug legoklosser ligger de der og kan settes sammen og bygges til en uendelig mengde ord.  Ord som betyr noe.

Jeg undres over hvordan ord er funnet opp, at noen har definert denne kombinasjonen av legoklosser, lydene til et begrep en gang - slik at det etterpå er umulig å skille dem. Jeg ser hvordan trærne er i ferd med å folde ut sine blader og det bare er grønt. Det kunne jo vært kalt rødt, eller et hvilket som helst adjektiv, men det ble grønt. Hvem kom på det?  Det lages nye ord også, men ofte basert på en grunnstamme eller satt sammen av andre begrep som gir menig. Sånn helt nye som blir begrep kommer ikke så ofte.

Alle variasjonene. Vi tar utgangspunkt i de samme ordene, men måten å sette dem sammen på og betoningen er uendelig, slik at jeg kan lese de samme ordene - men likevel forstå og oppleve nye ting både via ordene, og mellom linjene i det som står.

Jeg leser ofte best mellom linjene.
Ord som indikerer eller hentyder. Ord som flørter og setter igang tankene. Når du leser og det du sitter igjen med slett ikke står å lese.

Ord er som toner som stadig kan komponeres til nye melodier. Nye tekster og nytt innhold. De samme ordene du ler av, får deg til å gråte - bare fordi de er bygget i en annen kombinasjon.
Det finnes gode kunstnere blandt legoklossbyggerne, de som får ordene til å bli levende, trekker meg inn i teksten og holder meg fast i ordene, i måten de er brukt og satt sammen på. Tekster hvor jeg ønsker meg flere ord, mens andre mere middelmådige byggere gjør det lett å legge vekk boka.

Metaforer og similes jeg ikke har sett før gjør meg glad. En sammenligning som lever sitt eget liv der ute og som tilfører de gamle ordene en ny farge, en ny assosiasjon.

Alt språk er i vid forstand ordmagi, det vil si bruk av ord for å kontrollere omgivelsene eller å få ting til å skje. Når en setter ord på det en har rundt seg og definerer begreper, bestemmer en samtidig hvordan en skal se på verden og hva som er viktig. Språket blir dermed et hjelpemiddel for å håndtere og forstå tilværelsen. (Wikipedia)

Ordmagi.
Ordmagi er et godt ord. 

Har du tenkt på samtalene, hvor vi igjen bruker de samme ordene,  men hvor du noen ganger føler deg oversett og andre ganger føler deg sett og ivaretatt. Men det tror jeg ikke kan kalles ordmagi,  ofte handler det ikke da om ord en gang  - men om stilheten mellom ordene.

Det er forunderlig rart dette språket vårt….

[bildet er lånt herfra]

Det er International Mother Language Day  den 21 februar. Det markere også starten på  UN “The International Year of Languages”  -  og her rusler jeg rundt i gamle landet og føler meg som hun der i den gamle reklamen for Kielferga - som hadde mistet språket etter en helg ute.  Ikke at jeg har det, snakker ikke gebrokkent en gang  - men uvilkårlig detter det ut en “sorry” eller “excuse me” når jeg passerer folk.

Jeg har tenkt mye på språk og vet hvor viktig morsmål er, for begrepsforståelse, for å kunne formulere sine følelser, for å kunne lære et nytt språk  og bli reelt tospråklig og ikke dobbelt-halvspråklig.

Men så skjer likevel, umerkelig i begynnelsen før du ser mønsteret, noen av preposjonene byttes ut og setningene får en tendens til å slå salto slik at bak blir foran og foran blir bak. Blikket som møter mitt er i beste fall tomt - når jeg kommenterer dagens opplevelse med velkjente norske ordtak av typen  “ja da blir det å gå kanossagang“. Det er tydelig at det ikke ringer noen bjeller hos avkommet. Derimot er de kjent med striden mellom Pave Gregor og keiser Henrik. Jeg kan det norske begrepet - de kan historien bak det….

Det norske språket har trange kår i utlendighet.  Selvsagt viste jeg det. Du flytter ikke ut med barn og plasserer dem i et nytt språkmiljø og tror at det ikke gjør noen forskjell. Jeg har tilrettelagt det jeg kunne;  To år i UK drev vi hjemme/nett undervisning og da vi kom til USA sørget jeg for at de kom på en skole som faktisk tilbyr norsk undervisning. Meget god norsk undervisning også. Dermed får de også studiekompetanse innenfor norskt system. Og her hjemme snakkes det bare norsk. Men likevel.

Vi er ute av melk!

roper yngstemann. Høres eksotisk ut men vi har aldri vært i melka, men tomt for melk, det er det.  Til tross for all tilrettelegging så lever de sine liv i et engelsk miljø, deres sosiale liv er engelsk, norsk er forbeholdt mor og far. Og leksene.  Jeg vil at de skal vite hva vi kaller ting på norsk -derfor prøver jeg hele tiden å putte det inn. Når det snakkes om density i science naturfag, oversetter jeg til tetthet, og  stirrup heter stigbøylen og sitter i øret.

Men vi merker der jo alle sammen, og spesielt barna risikerer å ende opp med innvandrer-norsk når/hvis de kommer hjem en gang. Og den førstefødte som fikk sine IB papirer med toppkarakter i norsk for bare noen måneder siden, har etter ett semester på univiersitetet merkbare endringer i språket. Hun snakker bare norsk når hun ringer hjem. Det merkes at det ikke er så ofte.

Kanskje du aldri vil bo i Norge igjen tenker jeg - og om du flytter tilbake så vil du vel fort hente deg inn igjen? Jeg  håper det.
Å beherske språket er noe av det viktigste for lykkes. 

Språkrådet er organet som holder sin hånd over vårt norske språk. Som sørger for at vi får norske ord til utenlandske begrep.  Jeg synes norsk er viktig - ti kniver i hjertet, mor og far i døden (var det ikke det vi sa da -når noe var helt, helt sant?) men likevel;

• Vil du ha flat mage til sommeren er det lurt å gjøre bukbøy - sit-ups er ikke norsk.
• Skal du lage mat er det kjekt med en matmølle - food processor er selvsagt heller ikke norsk.
• Vi som blogger liker å vandre på nettet - surfe er ikke norskt det heller.
• Og modellene går på motemoloen - catwalken ble ikke kattegåeren.
  • Derimot ble cottage cheese til hytteost og crabsticks til krabbepinner…??
• Snowbord i halfpipen blir til snøbrett i snørenna

Jeg vet ikke helt jeg…  Kan ikke noen ord bare få være? Noe kan jo ikke oversettes uten å miste litt på veien….  Det høres kjekkere ut med happyhour enn med billigtime gjøre det ikke?