Jeg har sett filmen El Topo. 

Helg er filmtid. Og etter en lang rekke nokså intetsigende filmer har jeg endelig kommet over noen virkelig gode (mine briller, mine briller!). Filmer som sitter i kroppen etter at de er sett, som du bærer med deg - som en følelse eller en stemning. Enten det er den virkelig gode skuespillertolkningen, det usagte mellom alt som blir sagt, bildene/lyssettingen eller selve historien. Film er også kunst.

Noen filmer er sånn. Det gjør godt!  Som den spanske Pan’s Labyrinth - en film med hendelser delvis i den virkelige verden, i Spania rett etter den spanske borgerkrigen og delvis i en fantasy verden. Anbefales!

Denne helga inneholdt en overraskelse,  vi så blandt annet filmen “El Topo”.  Også en spansk film.
Det er ikke tilfeldig, jeg har funnet ut at det er en ypperlig måte å døyve dårlig samvittighet for manglede studering på - å se en spansk film er jo nesten som å studere, ikke sant?  Jeg er nybegynner og må ha subtitles -men jeg hører jo etter….

El Topo var en film jeg plukket med meg i klassikerhylla hos bokhandleren. Helt uforberedt på filmen - med unntak av det jeg kunne lese bakpå. Som ikke var særlig mye. Jeg hadde aldri hørt om filmen, som er fra 1970 og beskrives faktisk som filmen alle skulle se. (Det er litt deilig da, for det er ikke så ofte jeg kan si “Å -  men da er jeg nok for ung til å huske….”).

Det er en film om en mann og hans sønn.  En film med mange hentydninger til religion, med sex, vold. Mye blod. En film med masse symbolikk jeg ikke helt får med meg.
Du vet når du ser noe og forstår at det ligger noe der - men du klarer ikke å gripe det. 

I ettertid har jeg googlet meg frem og lærte her at

El Topo fra 1970 ble filmen som alle skulle se, Elgin Theatre i New York satte den opp som midnattsforestilling med enorm suksess. Køene var hver kveld lange og folk som John Lennon uttalte seg i entusiastiske vendinger. Han fikk også overtalt The Beatles USA-manager Allen Klein til å kjøpe rettighetene og sende filmen ut i verden. El Topo er en western ulik alle andre westerns. Ikke et bilde, objekt, positur eller linje i den filmen er tilfeldig, de er alle referanser til religiøse, filosofiske eller okkulte symboler.

Fasinerende! Her plukker jeg ut en film litt sånn på måfå - jeg vil ha noe spansk og gjerne en klassiker (det finnes nok suppe filmer på spansk også!)  Bildet kan minne om en western, men på omslaget kan jeg lese litt mere dybde, jo denne ser ok ut - jeg tar den.  Også kommer jeg altså hjem med en av de virkelig store filmene.

Er du filmkjenner synes du sikkert jeg kan bytte ut fasinerende med flaut. Men jeg er ikke flau, bare gleder meg over å ha funnet en film som det “er” noe med. Jeg vet riktig nok ikke helt hva det er enda. Men jeg har lært noe; blandt annet at ressigøren Alejandro Jodorowsky er en spennende mann, at filmene hans er en indre reise mot spirituell opplysning, med mange bisarre skikkelser, merkelige situasjoner og kraftfulle bilder.   Wikipedia kan fortelle at;

Alejandro Jodorowsky (født 7. februar 1929 i Tocopilla, Chile) er en filmskaper, skuespiller, komponist, tegneserieskaper og psykoterapeut. Han er berømt for sine eksentriske, surrealistiske og sjokkerende filmer, først og fremst kultklassikerne El Topo, La montaña sagrada (engelsk tittel Holy Mountain) og Santa Sangre. El Topo og Holy Mountain har lenge vært utilgjengelige på grunn av rettighetsproblemer, men striden mellom Jodorowsky og Allen Klein er i dag bilagt, og filmene er planlagt utgitt på DVD i 2006. Om dette også innebærer at Jodorowsky får muligheten til å lage den lenge bebudede oppfølgeren til El Topo, Son of El Topo, er foreløpig ikke kjent.

Litt av en bakgrunn! Filmskaper, Skuespiller, Komponist, tegneserieskaper og psykoterapeut!! Den er det vanskelig å slå!
Jeg skal se filmen omigjen. Den ligger der med for mange spørsmål - med for mange “det er noe der -men jeg får ikke tak i det følelser”.  Dessuten var det helt forbløffende å se den helt “naken”, uten noen forventninger til noe annet enn en spansk film - når den faktisk er en av de “store”. Kanskje brillene mine har fått litt tolkningshjelp - kanskje ikke…. Dialogen er forresten tydelig og jeg får den med meg fordi de snakker ganske sakte - det er  på mange måter en sakte film, selv om det er action og blod nok. Kort om filmen her - og så får du til og med traileren. Ja da -Youtube har den de og……

El Topo
Ut av ørkenen kommer en hest med en sortkledd revolvermann. Bak på hesten sitter et lite barn og klamrer seg fast til sin far. De stiger av og finner frem en teddybjørn og et innrammet bilde av barnets mor. I et overgangsrituale begraver de bamsen og bildet i den varme sanden før de igjen setter seg på hesten og forsvinner tilbake i ørkenen. “El Topo”. Muldvarpen som lever i sine mørke ganger og lengter etter solen, men når han endelig finner den blir han blind. Ultravold og Sen-budhisme i samme scene, kroppens forgjengelighet og dens lyster, tankens makt og våpnenet, frelseren og fristeren, kristendom og paganisme, egoismen og det ultimate offer. “El Topo” er ingen vanlig filmopplevelse…

God film!

Hvis du tilhører de som er redd for å gå glipp av noe, så er det en ting du kan stole på. Du kommer ikke til å miste payback time. Den kommer, før eller senere. For meg kom den antagelig senere - siden de fleste startet 2008-hverdagen litt før meg. Det har vært en uvanlig lang og uvanlig avslappet juleferie. Siden ungene (som ikke er så små lenger) ba tynt om å få være hjemme i jula, så var vi greie foreldre og lot de få bestemme. Det passet dessuten godt med lommeboka.

Men det er nå snudd på hodet likevel - eller som min kjære tørt kommenterte; dersom jeg hadde blitt spurt om jeg ville reise til en eksotisk øy, til en storby, faktisk hvor som helst jeg ikke hadde vært før, så ville jeg jublet.  Vår reiseglade datter svarte at det nok skyltes at farmor og farfar ikke dro av sted hver gang det dukket opp en fridag.

Vi var helt enige og dessuten takknemlige for at vi ikke fikk klar beskjed;  Det å reise med mor og far ikke er øverst på ønskelista lengre. Vi er ikke å så dumme, hverken min kjære eller jeg. Vi forstår at det er kjekkere å reise med andre, det var tross alt en kommentar fra den førstefødte som trålte Europa rundt i sommer og snakker drømmende om å reise og ønsket seg reisebøker til jul. 
Det er bare det at vi ikke er med i drømmen. 
Og det er greit. Det er forresten ikke bare greit, det er faktisk å være skuls også, vi har nemlig begynt å drømme litt om turer bare for oss to middelaldrende….

Men dermed var altså julen i ro. Med masse filmer. Rødvin. Mat. Late morninger. Bøker. Sene kvelder. 
Og idag var vi der - Payback time.
Vi har ikke vært ute å reist, men kroppen tar ikke hensyn til fakta og og oppfører seg som om den har jet-lag likevel. 
Vekkerklokka har det ekle fem tallet først. Bare for å ha mulighet til å bruke snooze knappen, så jeg prøver å lese det som seks tall. (Det hjelper minimalt.)

Ikke bare er det vanskelig å sovne, det er hard å stå opp også. Og jeg har spansktime.
Det viser det seg at hverken ribbe, marsipan eller de andre julefettstoffene har noen som helt positivt effekt på hukommelsen av irregulære spanske verb. De er blitt borte et sted mellom gjensynet med Gudfaren og peiskosen. Jeg må lete lenge før de dukker opp.
Den spanske starten på 2008 er rusten. Jeg er lettet når jeg kan rope ”nos vemos” og forsvinne ut døra. Det burde ha vært et romjulsforsett å lese litt spansk hver dag, og når jeg tenker meg om tror jeg det var det òg. Men det røyk. Da er det like godt at jeg ikke ha noen nyttårsforsett,  jeg kan jo pusse støv av romjulsforsettet mitt…

Sånn følte jeg meg i dag;



PS - Det gode er at jeg er på pluss siden. Det er payback time men jeg synes ikke jeg “pay through the nose“* - heldigvis!

God mandag - god ny uke, den første hele arbeidsuka i 2008!

(*Jeg liker viking forklaringen best. Litt blodig norsk historie…. )

Ferien er over. Dagen startet med mandag morra blues - og ingen av oss hørte vekker klokkene. I flertall, for vi er alle litt sånn B-mennesker og må ha to hver… Den som våknet først var Brage, og han våknet i det skolebussen tutet utenfor. Altså for sent. Dermed startet jeg dagen med en tur til skolen for å avlevere to trøtte gutter. Det tar på å ha ferie, selv om vi bare har slappet av …

Til og fra skolen tar en time og da hadde jeg i grunnen bare nok tid til å kaste meg over spansk bøkene som lå på samme sted som jeg dumpet dem før ferien. Men da med planer om å lese i  ferien. Rakk en kjapp gjennomgang så hjernen fikk vridd seg litt inn på spanske vibrasjoner før timen med Carmen. Knut rakk sin time for øyekontroll og han rakk flyet til Amman. Så alt i alt; slett ikke så værst - men jeg foretrekker nå å våkne av vekkerklokka og ha litt bedre tid på morningen…

Mandagsprodukt sier vi i Norge, når noe ikke helt funker slik det skal. Viste du at de i Storbritania kaller det “Friday afternoon” produkt?  Opprinnelig knyttet til biler.  A Friday afternoon car var ikke noe du ønsket deg.  Det var nemlig ”A faulty or sub-standard car. More widely, any poor effort”. Greit nok -  det morsomme  er opprinnelsen til frasen; for den britiske frasen “Fredag ettermiddag produkt” bygger på at arbeiderne mistet interessen mot slutten av uka og dermed produserte biler under standard, bygd etter en lengre pub lunch med det gode britiske ølet - og etter det er alle er mest opptatt av å komme seg hjem til helga. 
Så hvorfor heter det mandagsprodukt i Norge…………er det fordi nordmenn fester så hardt i helgene at de trenger en dag på å komme tilbake til normal produksjon tro…? VI kunne i alle fall ha trengt en roligere start på denne mandagen! 

Ellers er det kaldt her - i morges var det 7 små grader. Og Frøydis melder fra San Antonio om 1 - en - grad. Frysepunktet betyr at det er kaldt i Texas!  Det er sokker i skoa, skjerf, tykke gensre og fyr på peisen. Men jeg vet det - ingen grunn til å klage. Snø og kaos på veiene lyder meldingen fra “hjemmlige trakter i Norge”.

Dagens lille huskelapp;

¡Que tengan un buen día!