En vanskelig tekst, som bare blir små løse tanker om store ting, som håp.

Jeg skulle skrive om de overlagte drapene på kjøpesenteret i Omaha.
Men så får jeg problemer allerede når jeg skal si hva jeg skal skrive om - for hva kaller man det? Skytedrama, skyteepisode?  Norske aviser skriver massakre. Jeg finner ikke ordet som føles riktig. Alle ordene blir like feil  -det er som når de kaller det familietragedie når en person dreper sin familie og så seg selv. Vist er det en tragedie for en familie, men begrepet blir helt feil likevel - for meg.

Jeg tenkte å skrive om våpen og holdninger og sånt - og det blir feil det og. Brillene mine passer ikke helt i dag. Jeg ser på samfunnet her, utenfra og skjønner at det jeg ser kanskje ikke er det det er. Jeg har bare vært her to og ett halvt år - det er for kort, det blir feil.
Men jeg frykter at dette blir nok en frykt ting. En ting å være redd for.
Skoler og skyting.
Julehandel og skyting.
Hvilke tiltak skal nå innføres, slik at illusjonen om trygghet opprettholdes?  Etter Virginia tech kom kravet om å gi studentene tillatelse til å bære våpen på campus, for hadde andre elever hatt våpen kunne de ha skutt ham før han skjøt så mange.
Ja vist.
Hva var det tramteateret  sa ?  - det enkleste er pistol.

Har du lest Ludvig Holbergs  Erasmus Montanus hvor han bruker syllogismen.
En sten kan ikke flyve / Mor Nille kan heller ikke flyve /Ergo er Mor Nille en sten.
Det ser riktig ut - men er det jo ikke. Og sånn føler jeg overfor debatten om våpen og trussel og hvordan skal vi sikre “homeland security” og.  Nå kan jeg lese i de norske avisene om volden i usa, hvor ofte det skjer og hvor farlig det er her. Jeg reagerer på frykten som skapes, og jeg frykter hvilke løsninger frykten kan gi.   

Men jeg ønsker meg en debatt - på et annet grunnlag og med noen annet enn frykt i bånn.

For selvfølgelig kan det være farlig, her også.
Det er stort sett farlig å leve, både her og der.
Og vi kommer alle til å dø av det.

Så tenker jeg på alle de som har mistet sine. Rett før jul. Som om det skulle spille noen rolle. Men aller mest tenker jeg på de som sto gjerningsmannen nær. At ditt barn, din bror, ditt barnebarn tar sitt eget liv er vanskelig. I et tilfelle som dette blir det nesten uhåndterlig. Måtte det finnes noe eller noen som kan gi dem styrke, trøst og håp. Og måtte de møtes med åpne armer og uten fordømmelse.  

Og for resten av oss -  la det tenkes åpne tanker. Løsningsfokuserte tanker. La oss ikke bukke under for frykten.

 (og om du lurte så er en syllogisme en logisk slutning, som består av to premisser og en konklusion.
Holbergs eksempen er en klassiker;
(Mor Nille) kan (ikke flyve)   A er C
(En sten) kan (ikke flyve)      B er C
(Mor Nille) er (en sten)          A er B
Men selv om både A og B er C, så må  ikke nødvendigvis A være B.
Den velkjente  Sokrates-syllogismen derimot blir slik:
(Sokrates) er (menneske)     A er B
(Mennesker) er (dødelige)    B er C
(Sokrates) er (dødelig)           A er C
Du ser at den slutningen er gyldig?! Aristoteles er «logikkens far»; han var den første ( i alle fall som vi vet om) som fant reglene for korrekt tenkning, dermed oppsto logikken som fag nettopp med ham. Sånt er jo kjekt å vite,  ikke sant?)

God, safe julehandel.