Texas forbindes med cowboyer og wild west men det var mest før - det er ikke så mye igjen nå; bortsett fra at cowboyhatter og boots er helt vanlige antrekk her. Biler har overtatt for hester og det siver eksos og ikke kruttrøyk over parkeringsplassene. 

Men nå, rett før skolestart oppdager jeg at i år rykker wild west litt nærmere - her har man nemlig funnet ut at lærere kan stille til et nytt skoleår, ikke bare utrustet med nye pc’er og skrivesaker, men også med pistol.

Rett nok ikke skolen til mine barn - takk og pris. Ikke skoler i Houston heller, men “a tiny North Texas school system”  gjennomførte lovendringen i fjor høst, og har altså planlagt og skolert lærere slik at de er autorisert og har fått “a Texas concealed handgun license” - de kan med andre ord putte pistolen i håndveska og ønske elevene velkommen.

USA har hatt flere skoleskyte-episoder. Det er nok å minne om Virgina Tech i fjor vår, der 32 mennesker mistet livet.

Det ble i ettertid av denne tragedien reist krav om at universitets studentene burde få bære våpen på campus. Under argumenter som at de bor der (ergo er det deres hjem, og en hver har rett til å ha våpen i sitt hjem) ble det hevdet at det ville bidra til å løse problemet fordi man da kunne forsvare seg. 

Når går en til det skrittet å la lærerne ved en barneskole bære våpen på skolen under noe samme argumentasjon;

Harrold Superintendent David Thweatt said his school board unanimously passed the policy last October to protect employees and students in the case of an armed intruder or hostage situation.

Det er forståelig at man gjør det man kan for å forhindre gjentagelse av tragedien. Veldig forståelig. 
Det er bare det at jeg ikke tilhører de som tror at mere våpen fører til mindre skyting. Snarere tvert i mot.

Fra offesielt hold sies det at dette ikke vil bli gjennomført her jeg bor; 
Houston school districts said there’s no way they’ll follow the lead of a tiny North Texas school system that may be the first in the nation to let employees pack heat at their lone 110-student K-12 campus,
Men frøet er sådd. Mulighetener åpnet. 
En liten barneskole med 110 elever har gått opp veien. Det er lettere å følge etter. Og avgjørelsen høster også støtte fra offesielle personer; 

Gov. Rick Perry said Monday that he supported the Harrold school district policy to allow teachers and staff members to carry guns at school as long as they are adequately trained in gun safety. (Dallas News)

Hva tenker den jevne amerikaner? Kanskje er det feil å ta utganspunkt i kommentarfeltet i avisene, men der finner jeg støtte. Mye støtte. Dette er langt på vei en nasjon i redsel. Det gir ikke alltid den beste dømmekraften;

• We already have armed police officers on campus, so why not teachers?
• Simply said, I’m for it. There have been too many incidents where students and teachers could only run and hide…and die.
• don’t necessary approve of the idea, but I believe and support our rights and privileges granted to all of us under the Bill of Rights……..***

Den siste er verd å merke seg - Bill of Rights….. hele nasjonens hjørnesten. The declaration of independent. The right to bear arms. Den bøyer man seg for her. Bare en enslig kommentator tenker som meg;

I think we have to face the fact that Americans hate each other much more than most other nationalities–as is reflected in our murder rates. We are one of the most deeply religious and homicidal societies on earth. Even in 2001 you were five times as likely to be murdered by an American as by an arab terrorist. And we love to kill children more than ANY other nation.
I think the consensus here is fairly representative of American society and it is overwhelmingly in favor of giving teachers the power of deadly force. And this is a lesson that will not be lost on their students–it is pointless trying to reason with an American, even if you are an authority figure, and you should always be prepared to kill.
In our society, power and respect comes not from education but from the barrel of a gun.

Jeg trykket på “tommelen opp knappen” etter innlegget. Det hadde ikke fått mange av dem.

Organisasjonen Gun Guys   og StopGunDeaths kampanjen har langt igjen. Selv om stadig flere reagerer og undertegner oppropet;

I will not let the gun industry continue to profit from a war on the streets and in the homes of America! There is no need for nearly 30,000 Americans to be killed by gun shots each year. Therefore, sign me up to join Americans who are working to create a nation free from gun violence, a freedom every community has a right to enjoy.
It’s time to end America’s gun madness.

Jeg krysser fingrene for en godskolestarten og et fredelig skoleår.
Måtte lærere med rett til å bære våpen på skolen ha fått grundig opplæring i psykologi, krise og konflikthåndtering, måtte de ha lært noe annet enn at det enkleste er pistol.
Og måtte myndigheten som vedtok dette i oktober i fjor innse at det er lov å ombestemme seg. At feil avgjørelser kan gjøres om - for jeg sier som Gun Guys;  

Guns will only bring chaos into America’s classrooms.

Minstemann vil alltid være minstemann selv om han går i åttende klasse, har vokst fra meg og skoene tar alt for mye plass i gangen. (Hadde barn før i tiden så store føtter? Jeg vet at høyden på rekruttene   har økt, men hva med føttene?) 

Den ikke så lille Minstemann har vært syk noen dager.  Ikke tenåringssløvhet men høy feber har lenket ham til senga. Heldigvis også over helga, å være borte fra skolen er ingen enkel sak.  Eller, det er enkelt nok å være borte, men som den førstefødte treffende sa en gang;
“Jeg vil ikke være syk. Det bare straffer seg.”

I to dager har det tikket inn mailer med oversikt over hva dagens undervisning har vært og med vedlegg av grafer og oppgaver og påminning om at i dag var det test; du får den når du er tilbake. God bedring.

I går var han tilbake; og nå er han nesten i rute, historie prøven resten av klassen hadde på mandag tok han i lunch pausen (i timen ble det undervist nytt stoff) mens den store innleveringen om Shakespeare’s Rome og Juliet har han fått en dag ekstra på. Ren bonus.

Jeg fikk strafferabatt når jeg var syk. Ingen lærere ringte med lekser og oversikt over dagens undervisning. Dessuten,  flere dager etter at jeg var tilbake på skolen kunne jeg ligge bakpå. Det gjaldt bare å sette opp ett litt forvirret utrykk og mumle noe om ” har vært syk….”. 

Det er kanksje ikke straffbart å være syk her, men det straffer seg. Det blir dobbelt så mye å gjøre etterpå. Det vet han og derfor presser han inn  det han makter mellom smertestillende og feberdøsing.  

Bak i hodet på mammaen til den ikke så lille Minstemann ligger tanker om at kroppen og hodet trenger hvile, at det tar tid å hente seg inn igjen, at det burde være lov å være syk. At en balanse mellom strafferabatt og dobbel straff hadde vært fint.

Vitaminer og frukt står på handlelisten, heller frisk og glup enn syk og …..

Jeg vet ikke hvor mange som hører Statsministerens taler sånn vanligvis. Men jeg vil tippe at nyttårstalen er en av de som topper listen. Det hører liksom med til nyttårsfeiringen og høre kongen den ene dagen og statsministeren den andre. Uten at vi nødvendigvis tror eller støtter noen av dem i nevneverdig grad.  I dag var det din tur Jens, og jeg spisset ørene da du snakket om skole og sa; 

 “Vi skal ha flere timer i skolen og mer leksehjelp. Skolen skal være en plass for læring og for grunnleggende kunnskaper i lesing, skriving og matematikk. Lærerne skal få et klart ansvar for hva elevene lærer i skolen.”

Med tre barn og erfaring fra norsk skole (begrenset til to skoler og årskullene fra 1-8 klasse)  og med snart fem års erfaring med skoler i Storbritania og USA har jeg gjort meg noen refleksjoner. Min erfaring er fra Internationale skoler. Det kan gjøre en forskjell. Samtidig finner jeg at venner som har valgt lokale skoler har nokså sammenfallende erfaringer.

Skolemessig har vi ingen høy stjerne. Snarer tvert i mot. Det er sagt mye om Pisa undersøkelsene, en del av kritikken er kanskje berettiget men noe av forklaringene eller kritikken høres og ut som dårlige undskyldninger i mine ører.
Vi ligger under gjennomsnittet for OECD land når det gjelder lesing, naturfag og matematikk. Det rimer dårlig synes jeg. Norge har tross alt en relativt liten befolkning, til og med en rimelig homogen befolkning sammenlignet med mange andre. Og vi er et rikere land enn de fleste, selv om vi mistet førsteplassen til Island ved siste rangering. Selv som nummer to burde vi da ha ressurser nok til å lære den oppvoksende slekt å lese?

Etter å ha levd med norsk skolehverdag i 8 år flyttet vi altså ut fra Norge og fikk et relativt stort sjokk. Greit at barna skulle forholde seg til et annet språk, men de måtte også forholde seg til helt andre krav. Krav knyttet til høflighet/respekt, til målinger og karakterer og til lekser ikke minst. Jeg skal ikke glorifisere det. I mine øyne er det tildels for mye og tildels feil innhold også. Alt er ikke rosenrødt i de skolene mine barn har vært heller. Men alle timene med lekser til tross; min barn har ved å gå på skole i utlandet lært gleden ved å lære. Det er en variasjon i faginnholdet fra de gamle klassikerne som Shakespeare til ny forskning på alternative drivstoff og miljø.  Science eller naturfagene står sterkt, men samtidig er det en fasinerende stor fokusering på kultur. Det kreves at de leser mye og de får oppleve ulike kunstformer som galleribesøk og opera forestillinger.

Karakterer er en egen debatt. Et ukjent land for mine da vi flyttet ut. Nå er de vant til å bli målt på alt - fra hjemmelekser, deltagelse i timen og tester og prøver.  De - og vi som foreldre -får jevnlig tilbakemelding på hvordan de ligger ann. Det er ingen overraskelser når karakterutskriften kommer, som den gjør hver 6 uke…. 
Det er lærere som er tilstede før og etter timene. Som gir ekstra hjelp og veiledning. Som møter til foreldresamtalene godt forberedt, en samtale hvor det er avsatt ti minutter. Ti små minutter med hver lærer - jeg var skeptisk, men må innrømme at det holder rikelig. Fordi det ikke er rom for synsing. Det legges frem en oversikt hvor hver eneste lekse, test, quiz, presentasjon og bidrag er karaktersatt. Og utfra hvilken %-formel lekser teller i forhold til tester og bidrag i timen kan eleven selv enkelt se hvor en eventuel forbedring bør skje. Lærerne har analysert tallene og peker på hvike områder som bør forberedes, er det mangler på gramatikk, rettskriving, analyse, setningsoppbygging eller rett og slett innholdet som gjør at engelsk karakteren er dårlig?
Jeg husker alle de foreldresamtalene jeg har hatt i Norge, hvor jeg etterpå har hatt problemer med å huske hva som egentlig ble sagt; annet enn masse løs prat rundt barnet mitt.  Jeg vet jeg er i en velsignet siutasjon; jeg har barn som klarer seg godt faglig. Men alle har et forbedringspotensiale og akkurat det var det vanskelig for meg å få tak i hva var i foreldresamtalene i Norge. Her legger derimot læreren det frem– også for de med gode resultater. Å strekke seg er et mål for alle.

Kjære Statsminister, jeg synes ikke du er særlig offensiv i uttalelsene. Kanskje det skal være litt sånn ullent i en nyttårstale? Men kunne vi ikke gått inn i det nye året med noe mere, noe med substans? Jeg synes jeg har hørt det før -mange ganger og fra mange ulike statsministre også.  Det blir bare ord og mere enn vagt. Hva ligger for eksempel i at “lærerne skal få et klart ansvar for hva elevene lærer i skolen”? 

Regjeringen skal i løpet av 2008 fremme en stortingsmelding om “kvalitet i opplæringa med nærmare analyse av tilstanden og med framlegg om strategiar og tiltak”. 
Jeg håper den blir mere konkret. Jeg håper Norge vil klatre oppover på statestikken; enten det er Pisa eller våre egne målinger.  Jeg håper fremfor alt at norske barn opplever hvor gøy det er å lære, at det å lære er en glede i seg selv. Og jeg håper jeg kan velge norsk skole med trygghet når vi en gang vender hjem, for det har jeg ikke nå.  

Lykke til Jens - det er en stor oppgave. Jeg håper du klarer det….

NY HOBBY ELLER TERRA SKANDALEN - DAGENS BLOGG DILEMMA…. 

Jeg bare starter med å si det selv - dette er et forferdelig blogg innlegg. 

Hvorfor skriver man om korssting og broderi når Terra skandalen fyller avisene og rammer kommunene med full styrke!? Jeg har jobbet lenge nok med kommunalt budsjett og handlings og økonomiplaner til at jeg forstår hvor alvorlig dette er for de berørte kommuner. At det ikke først og fremst dreier seg om tapte penger men om tilbud som må justeres for å få budsjettet til å gå i balanse. Vi snakker sykehjem, barnehage, skole, kultur, eldreomsorg - det er mennesker som blir berørt ikke tall i budsjettkolonnene. Jeg forstår kommunenes avmakt og frustrasjon, jeg forstår sparebankenes “toe sine hender” taktikk - skal de gjøre forskjell på en kommune og meg som privat lånetager? Jeg forstår irritasjonen knyttet til kombinasjonen dårlig ledelse og fallskjerm, og da mener jeg av typen “det regner penger på deg fallskjerm”. Jeg forstår at staten ikke har gjemte penger. Tross alt; det skulle tatt seg ut  om de hadde det! Gjemt for hvem liksom?  
Dessuten sitter jeg nettopp her og skriver - her hvor Terra har investert pengene som er tapt…..
Derfor skriver jeg om korssting likevel… du  kan lese bedre analyser om Terra Securities og kommunene andre steder!

Altså korssting, en hobby skal man jo ha - her i USA er quilting veldig populært. Det ligger definitivt ikke for meg - alt for tidkrevende og involverer store mengder tolmodighet over strykebrettet,- skjorter ok -men små stoff biter? Nei takk! USA er forresten et hobby mekka, butikkene er mange og bugner over av alt du kan kjøpe, dersom du vil male, lage kunstige blomster oppsatser, scrapbooking (mere avansert form for å lime bilder i album), lage dine egne smykker eller hva det skal være. Få ut kunstneren i deg -noen av oss gjør det med små stoffbiter, noen gjør det med pensel og farger, noen bruker perler og noen velger seg html og blogger -
Noen velger også mindre aksepterte former for selv-uttrykk som tagging - eller grafitti hvis det er pent nok. Jeg vet ikke helt forskjellen - men for meg er tagging krusseduller og skriblerier mens grafitti er det som ser penere  ut. Uten at jeg vil bli sitert på at kunst skal være pent for det mener jeg definitivt ikke!

Ulrika Erdes derimot hun gjør noe helt annet - hun er svensk og har startet med noe som kalles ”public embroidery”. Hun broderer på offentlige steder - altså på buss-, trikk- eller togseter.  Hun har startet en  en blog  hvor folk kan laste ned gratis korstingsbroderi slik at de og kan ta opp denne kreative hobbyen.  Da gjelder det selvsagt å gjøre det enkelt - som denne sjarmerende lille storken - siden de mere kompliserte broderiene i alle fall bare vil havne hos nsb - på langdistanse togene…

Orginalt og ganske søtt, synes jeg - men stiller spørsmålet;

Kan vi få en kommentar fra Oslo sporveier og NSB  (ja gjerne fra SAS og Norwegian også - det serveres jo ikke kaffe på flyene lengre så folk har jo god til til et lite broderi…..) men altså spørsmålet er;   Nulltoleranse for tagging har det vært lenge - men hva er toleransgrensen for broderi….? 

Godt eksempel på grafitti - fra et hostel i Berlin. Se mere fra byen under reisebrev.

Ellers bør det nevnes at i dag er Internasjonal solidaritetsdag for det palestinske folk - Det er FN / UN som har innstiftet dagen og da passer det ekstra godt med sitatet i dag som er av Dag Hammarskjöld. 

Og kanskje de det finnes et korstingsbroderi som er inspirert av skjerfet også - det som var noe av det hotteste for oss som var unge for “noen år siden”…

God torsdag!