Lenge så det for meg ut som om livet mitt skulle begynne - det virkelige livet.
Men det var alltid en eller annen hindring i veien, noe jeg måtte gå gjennom først, uavsluttede aktiviteter, tid å sette av, skylder som skulle betales.
Så skulle livet begynne. Til slutt gikk det opp for meg at disse hindringene var mitt liv.
– Fader Alfred d’Souza
Posts Tagged ‘sitat’
Luke 9
Sunday, December 9th, 2007Feil
Thursday, December 6th, 2007En vanskelig tekst, som bare blir små løse tanker om store ting, som håp.
Jeg skulle skrive om de overlagte drapene på kjøpesenteret i Omaha.
Men så får jeg problemer allerede når jeg skal si hva jeg skal skrive om - for hva kaller man det? Skytedrama, skyteepisode? Norske aviser skriver massakre. Jeg finner ikke ordet som føles riktig. Alle ordene blir like feil -det er som når de kaller det familietragedie når en person dreper sin familie og så seg selv. Vist er det en tragedie for en familie, men begrepet blir helt feil likevel - for meg.
Jeg tenkte å skrive om våpen og holdninger og sånt - og det blir feil det og. Brillene mine passer ikke helt i dag. Jeg ser på samfunnet her, utenfra og skjønner at det jeg ser kanskje ikke er det det er. Jeg har bare vært her to og ett halvt år - det er for kort, det blir feil.
Men jeg frykter at dette blir nok en frykt ting. En ting å være redd for.
Skoler og skyting.
Julehandel og skyting.
Hvilke tiltak skal nå innføres, slik at illusjonen om trygghet opprettholdes? Etter Virginia tech kom kravet om å gi studentene tillatelse til å bære våpen på campus, for hadde andre elever hatt våpen kunne de ha skutt ham før han skjøt så mange.
Ja vist.
Hva var det tramteateret sa ? - det enkleste er pistol.
Har du lest Ludvig Holbergs Erasmus Montanus hvor han bruker syllogismen.
En sten kan ikke flyve / Mor Nille kan heller ikke flyve /Ergo er Mor Nille en sten.
Det ser riktig ut - men er det jo ikke. Og sånn føler jeg overfor debatten om våpen og trussel og hvordan skal vi sikre “homeland security” og. Nå kan jeg lese i de norske avisene om volden i usa, hvor ofte det skjer og hvor farlig det er her. Jeg reagerer på frykten som skapes, og jeg frykter hvilke løsninger frykten kan gi.
Men jeg ønsker meg en debatt - på et annet grunnlag og med noen annet enn frykt i bånn.
For selvfølgelig kan det være farlig, her også.
Det er stort sett farlig å leve, både her og der.
Og vi kommer alle til å dø av det.
Så tenker jeg på alle de som har mistet sine. Rett før jul. Som om det skulle spille noen rolle. Men aller mest tenker jeg på de som sto gjerningsmannen nær. At ditt barn, din bror, ditt barnebarn tar sitt eget liv er vanskelig. I et tilfelle som dette blir det nesten uhåndterlig. Måtte det finnes noe eller noen som kan gi dem styrke, trøst og håp. Og måtte de møtes med åpne armer og uten fordømmelse.
Og for resten av oss - la det tenkes åpne tanker. Løsningsfokuserte tanker. La oss ikke bukke under for frykten.
(og om du lurte så er en syllogisme en logisk slutning, som består av to premisser og en konklusion.
Holbergs eksempen er en klassiker;
(Mor Nille) kan (ikke flyve) A er C
(En sten) kan (ikke flyve) B er C
(Mor Nille) er (en sten) A er B
Men selv om både A og B er C, så må ikke nødvendigvis A være B.
Den velkjente Sokrates-syllogismen derimot blir slik:
(Sokrates) er (menneske) A er B
(Mennesker) er (dødelige) B er C
(Sokrates) er (dødelig) A er C
Du ser at den slutningen er gyldig?! Aristoteles er «logikkens far»; han var den første ( i alle fall som vi vet om) som fant reglene for korrekt tenkning, dermed oppsto logikken som fag nettopp med ham. Sånt er jo kjekt å vite, ikke sant?)
God, safe julehandel.
Greia med jul
Saturday, December 1st, 2007
1 Desember. Advent. Forventning. Minner. Desember er en rar miks av det hele. Litt sår, litt glad, litt avventende, litt travel. Veldig travel for noen. Pynten er allerede på plass i mange hjem her - og ikke minst utenfor. Dette er ikke mitt hus, men et eksempel på julepyntet amerikansk hjem - med skiløype, snømenn, isbjørn og nisser på ski i 24 varmegrader. Hvorfor må det absolutt være snø til jul - selv i de strøk hvor vi aldri har snø??? Noen som forstår det?
I år har gutta bestemt at de ikke trenger den der julekalenderen. Å finne morsomme, kjekke ting å pakke inn - ting som ikke koster en formue og som ikke blir liggende og slenge rundt om etterpå er en utfordring. Den slipper jeg i år. Det vil si; jeg sier det er fint - vi dropper julekalenderen i år også skal dere få en egen kalender når dere flytter på hybel. Det fikk nemlig Frøydis. Og for første gang sitt liv kan hun åpne en pakke hver dag og ikke hver 3.dag. Jeg har nemlig aldri laget en til hver. Før altså nå - hvor jeg laget en som Frøydis fikk med seg til universitetet. Men bare for dagene frem til juleferien da! Og jeg kan jo ikke skrive hva hun får for da blir det ikke særlig spennede for henne, men jeg kan vel tipse om at det er en del ting studenter på eget budsjett setter mere pris på å få enn hjemmeboende barn. Sånn er det bare med den saken!
Altså ingen adventskalender. Men lys. Adventslys som ikke er lilla. Det fikk jeg ikke tak i, men det går fint - det blir en fin adventskrans med andre lysfarger også! Og julekortene ligger klare. De kan det med flotte kort her borte. Så i dag skal jeg tenne lys og skrive julekort. Gutta og jeg har vært og trent. Det er godt å kjenne at kroppen er brukt litt - noen muskler jeg ikke husket var der kjennes nå… Planen for ettermiddagen er oppheng av lys ute. Mine kan på ingen måte måle seg med hva naboene har - men det er en konkuranse jeg ikke deltar i så det gjør ingen ting. Og alle naboer er i sving med ute-pyntingen nå - så det passer bra å ta det i dag! Det kan kanskje gi litt julestemning - for den er her ikke enda… hvordan er det med deg, har du fått julestemningen på plass? Sverre Bjørnstad Graff er en skribent jeg liker godt - og han sier det dreier seg om å gi jula en sjangse, kanskje det er sant? Jeg siterer hva han skrev i fjor om nettopp julestemning;
“Men nei. For selv om kalenderen viser fredag 1. desember, kunne det likså gjerne vært torsdag 12. oktober. Slik føles det.
Julestemningen min er nemlig milevis unna. Jeg ser ingen tegn til nissekorps, medisterkaker eller vise menn. Ikke en gave er kjøpt. Snøen glimrer med sitt fravær. Dorullnisser og konglegriser har gjemt seg. Englene daler ned i skjul.
Og om jeg skal fortsette den negative tiraden, kan jeg også nevne at det er regn i luften. At jeg ikke er fire år lenger. Og at jeg ikke helt skjønner greia. Greia med jul.
Det eneste som gir meg en viss smak av desember, er et par klementiner hjemme, og en litt lei forkjølelse som ennå ikke har sluppet taket.
Slikt blir det ikke mye røkelse og myrra av.
Da var det annerledes da jeg var liten. Den gang kom jeg i julestemning av nær sagt hva som helst. Ullsokker, appelsiner, tv, kusma, snø, Walt Disney, mandler og rosiner, grantrær, grøt, nellik-spiker, potetskruer, doruller, kalendre, Hanne Krogh, grevinner og hovmestre, tuba, nek, fugler, torsk, sirup, nordlys, ting med rødfarge og vurderingsboka fra frøken hvor det stod at “Sverre er en harmonisk gutt med god orden og fin fremferd. Sees til neste år”.
Og jeg kjenner at jeg savner det. Jeg savner det, men vet ikke hvordan jeg kan få den tilbake. Julestemningen. Må jeg ta en tur i granskogen? Hjelper det å fylle opp alle kjelene med risgrøt? Skal jeg invitere meg selv hjem til Henki Kolstad, eller kanskje finne meg en skikkelig julekø jeg kan stå i?
Jeg vet ikke.
Jeg vet bare at jeg har bestemt meg for å forsøke.
I år skal jeg forsyne meg forsøke.
Jeg vil gi jula en sjanse.”
God ide kanskje? God advent til deg og dine 
fra meg med 24+ og solbriller på
Sitatet
Thursday, November 29th, 2007Dag Hammarskjöld er en fasinerende person, svensk, studerte økonomi og juss. Overtok for Trygve Lie som UN Secretary General in 1953, døde i 1961, i et flykrasj med et mystisk preg - har flere qoute. Dette er ett av de jeg liker best.
Fordi jeg føler det er veldig riktig, den lengste og vanskeligste reisen er reisen i oss selv. Å bli kjent med hvem vi er. Å finne ut hvorfor vi handler som vi gjør, reagerer som vi gjør. Å finne hva som har preget oss, hva livet har lært oss gjennom barndom/oppdragelse, skole, jobb og erfaringer. Alle mennesker vi møter som setter spor. Og hvorfor vi lar noen mennesker sette spor vi ikke trives med…. En spennede, krevende reise en aldri blir ferdig med - men ingen reise er vel mere givende, tross alt?
