Newsweek kom i dag - med Hillary på forsiden. Og headingen “I found my own voice”.

Dårlig tittel synes jeg, selv i dette landet må vel velgerne kunne forvente at “run for president” kandidatene har det!

Du finner hele artikkelen her . 

Om reklame her og hjemme - og hvor billig kan du egentlig få en ny mann?

Her i USA er det mye reklame. Overalt - noe kan du unngå. Det koster litt penger og litt innsats men er definitiv verd det - som i bilen hvor jeg har innstallert sirius reklamefri radio, den lar meg høre BBC uten avbrudd, eller musikk og bare musikk. TV’n er koblet til en liten smart opptager så du spole over reklamen og se filmen i sammenheng eller med de tissepausene som passer deg og ikke midt i det mest spennede! Reklamen i postkassa kan du greit hive - bare husk å sorter ut regningene først…. 

Billboard reklamen derimot er verre. Og her er det ingen regler for å hindre at oppmerksomeheten din dreies fra veien heller! Snarere tvert i mot - veiene er en eneste lang reklame parade, på fasader og med levende pizzastykker som hopper rundt med skilt som forteller at du kan “Eat all you want” (nok en jobb i kategorien “ikke for meg, takk”). Her reklameres med alt - fra en liten hilsen fra Gud til de nyeste bilmerkene, litt kunstig hjelp på rynker, bryst og tenner - Et stort utvalg billboard er fra jurister (selvsagt!) De reklamerer for divorce og har klingende slagord som “call 0800-FREEDOM”. Alt for en liten neve dollar…

I Norge derimot - har vi Lov nr 47 av 16. juni 1972 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår, av venner omtalt som markedsføringsloven. Og den skulle jo beskytte mot ting som for eksempel å love for mye - eller som det mere juridisk står i §2:

Villedende forretningsmetoder.

Det er forbudt i næringsvirksomhet å anvende uriktig eller av annen grunn villedende framstilling som er egnet til å påvirke etterspørselen etter eller tilbudet av varer, tjenester eller andre ytelser.

Bor du i Norge har du vel sett dem  - for meg var disse reklameplakatene fra Dressmann ukjent, helt til  jeg fikk en mail av en venninne som lurte på om dette ikke var på linje men den urealistiske reklamen jeg hadde beskrevet fra USA. Det er dressmann som har lovet min venninne ny mann til jul -men selv etter innjøp av to stk boxere og 99 kroner fattigere - er mannen like langt fra å være ny som middagsretten er fra å ligne bildet som fulgte oppskriften i Gourmet Magazine. 

Antagelig en sak for forbrukerombudet? De har tildligere uttalt seg om Postkjøp som er for godt til å være sant - og det kan vel sies om dette tilbudet også. 

Forbrukerrådet refset Dressmann før en gang de - fordi de i en undertøysreklam viste bilder av en mann i boksershorts og en naken dame.  Da vurderte Ombudet billedkampanjen etter markedsføringsloven, som forbyr kjønnsdiskriminerende reklame, og  Dressmann-bildene ble funnet lovstridig i forhold til kvinnebildene, som skal utnytte kvinnens kropp.  Forbrukerombudet uttalte at ”det foreligger produktrelevans mellom avbildningen av mannen og de annonserte produktene. Derimot foreligger det ingen slik relevans mellom kvinneavbildningene og produktene.

I følge min venninne er det svært liten relevans mellom boxerne og mannen på bildet også. Hun fikk bare to boxere og ikke ny mann for investeringen (som rett nok må sies å være liten - og alarmen”there is no such thing as a free lunch” bør antagelig ringe…) 

Her en nokså urealistisk billboard fra fgalawfirm,   kanskje var det her Dressmann ble inspirert og fikk ideen?

Men at Lille Norge gudskjelov har noen hindringer igjen og at den svingende ”life is short - get a divorce” ble til “Ny mann til jul” på norsk?

Bare så du vet det;

1.Amerikanske reklametilstander er ingenting å ønske seg.

2. Jeg er fornøyd med den mannen jeg har.