Det er i dag. Kalendreren viser 4 mars og det er primary i Texas. Min “lokal avis” ( lokal i betydningen for Houston, men med byens ca 4 millioner innbyggere er antall potensielle lesere stort nok ) forteller meg at dette er en stor dag;
Texans probably will vote in record numbers today in the state’s first presidential primary election that matters since 1988.
Texas’ March primary usually comes after the Democratic and Republican nominees have been sewn up. This year, Democrat Barack Obama is counting on a Texas victory to widen his lead over Hillary Rodham Clinton and perhaps force her out of the race. Clinton is betting that winning the second-largest U.S. state will spur a comeback.
Primary valget er sent i Texas, vanligvis har det altså utskilt seg en klar leder når tiden er kommet til Texas. Dermed betyr det ikke så mye hva de stemmer her nå, for dette er jo ikke presidentvalget - det er hvem-skal-være-kandidat-til-president-valget.
Det var nå jeg skulle hatt en følelse av det du ser på tv, det jeg ser på tv.
Trykke hender. Store smil. Kysse på babyer (var det bare i gamle dager tro? Tror ikke jeg har sett det i år….). Jeg trodde at jeg skulle vasse i buttons, flagg og vimpler - litt sånn texas i Texas. Men hva ha jeg fått?
Ikke så mye. De har rett nok begge vært i Austin, og det ER i Texas, det er til og med der hvor State Capital er. De har, antagelig lurt nok, prioritert de store universitetene, snakket med de unge velgerne. Datteren min rapporterer at hun har fått en bok (ingen flyer!) fra Obamas stab.
Men der er ikke jeg. Så det jeg har fått…. vel jeg kan sitere fra Austin 360
If you don’t know that Barack Obama’s mother worried more about paying her bills when she was dying of cancer than seeking treatment or that Hillary Clinton has spent her whole life “trying to help somebody every day,” then you haven’t been watching TV lately.
The New York Times kan fortelle meg at
Mr. Obama, campaign officials said, has spent about $10 million on television advertising in
Texas since early February; Mrs. Clinton has spent just less than $5 million.
Jeg har altså fått tv-reklame. Både Hillary Clinton og Barack Obama har sett meg dypt inn i øyenen, via min 50 tommers og sagt; I am [navnet sitt] and I approve this message. Det er så innøvd at det til og med har sin egen link på Wikipedia, altså the “I approve this message” beskjeden.
Har du hørt uttrykket It is all about the money?
Washington post kan fortelle at
The financial reports begin to document the underpinnings of a drive for dollars that is expected to make 2008 the nation’s first billion-dollar presidential campaign
Litt enkel tall prat.
Det er fort gjort å gå i surr. La oss ta det i små steg, sånn at vi ser hva vi snakker om;
- 1 tusen er det samme som 1,000 eller 103
- 1 million er det samme som 1,000,000 eller 106
- 1 billion er det samme som 1,000,000,000 eller 109
Vi stopper der - De regner altså med at denne presidenkampanjen vil bli den første til å overstige en billion dollar.
Du ser at en billion dollar er det samme som 1,000,000,000. Et tall som ikke gir mening, i alle fall ikke for de fleste av oss. Det er for stort. Det blir bare nuller - men her er hjelp til å gjøre det forståelig hentet fra About.com
- If we wanted to pay down a billion dollars of the debt, paying one dollar a second, it would take 31 years, 259 days, 1 hour, 46 minutes, and 40 seconds.
- A tightly-packed stack of new $1,000 bills totaling $1 billion would be 63 miles high. In comparison, jet planes fly at 30,000 - 40,000 feet (5.7 - 7.7 miles high).
- About a billion minutes ago, the Roman Empire was in full swing. (One billion minutes is about 1,900 years.)
- About a billion hours ago, we were living in the Stone Age. (One billion hours is about 114,000 years.)
- About a billion months ago, dinosaurs walked the earth. (One billion months is about 82 million years.)
- A billion inches is 15,783 miles, more than halfway around the earth (circumference).
- The earth is about 8,000 miles wide (diameter), and the sun is about 800,000 miles wide, not quite a million
Ser du det nå?
Det store spørsmålet -
Jeg er ikke stemmeberettiget i USA. Og jeg forstår at det er viktig å få den beste/mest skikkede/den du liker best (alternativt minst) inn i det hvite hus.
Men 1 billion dollar? Hva kunne ikke denne nasjonen oppnådd med de pengene?
Kan en president - uansett hvem - rettferdiggjøre det beløpet?
For USA sin del håper jeg svaret er ja.
[Bildet er fra abc.news ]
