Min venninne redder ekorn. Etter å ha tygd på en innledende setning ganske lenge gav jeg opp. Det er ingen bedre måte å si det på. Og det er jo ikke feil heller. Det er vel en god ting. Men det skurrer sånn i ørene mine. Skurrer høyt også.

Hun har blitt volunteer, frivillig ved et Wildlife senter. Jobben hennes er å ta imot små baby ekorn - små foreldreløse baby ekorn, får jeg vite. Og dem er det mange av. Det er mange farer for små ekorn, det felles trær og rede ødelegges, ekornmammaer blir tatt av en hund (eventuelt en bil og ender opp som roadkill) bare for å nevne et par. De små er da både hjelpe- og foreldre-løse, og noen av dem blir funnet av snille mennesker som vil hjelpe, og som leverer dem på Wildlife senteret.

Texas Wildlife Rehabilitation Coalition er helt sikkert en fin organisasjon som samler inn masse penger (skattefritak) og har som motto ” Caring for Texas Wildlife - One Animal at a Time”. Her jobber det mange frivillige, og noen lønnet - de avluser og sjekker dyr før de plasseres rundt om i frivilliges hjem - frivillige som skal mate og stelle dem, til de er store nok til å bli satt fri ute i naturen igjen.

Jeg synes ekorn er fine dyr - det er helt sant, du har beviset her.  Men - og det er for meg et stort men; Men jeg forstår ikke behovet for å gripe inn. Nå provoserer jeg sikkert dyreelskere, dyrevernere og mange andre. Men tross alt; ekorn er ikke utrydningstruede dyr.

Ekorn får vanligvis fire barn i hvert kull, de får to kull i året (har lært det av min venninne som er blitt en liten ekorn ekspert) det betyr at hver ekornmor får 8 barn hvert år.  Du ser tegninga? Det er ikke meningen at de skal overleve alle sammen. Det er, hva jeg er opplært til å se på som ,”naturens gang”. Og jeg synes det er greit.

(Enkel matematikk tilsier at for å holde ekornbestanden konstant må alle barna dø, dersom foreldrene overlever til neste år . Levealder er 9-12 år. Brutale tall, men sånn er naturen. )

Du husker nok Katrina, orkanen som traff New Orelans 29 August i 2005, men viste du at det var krisestemning fordi kjæledyr ikke var tillatt i shelter’ne (tilfluktsrommene)? I ettertid har en kartlagt at 44% av de som ikke evakuerte, ble værende fordi de ikke ville forlate kjæledyret sitt. Nå må det lages, ikke bare en kriseplan og en bedre evakueringsplan men også en kjæledyr plan.  Til tross for at det ble gitt hjelp nokså rask den gang og ; Within one day, the Humane Society of the United States (HSUS) began organizing a relief effort to help the animals”

- Fint; hjelp til dyr kom med andre ord i gang før hjelp til mennesker var skikkelig organisert (noen vil hevde at det ble det heller aldri).

Dyr står høyt i kurs i USA. Det er status å ha hund. Og det er en stor industri. Det er egne julegaver til kjæledyret ditt, egen valentingave og for den saks skyld. Ikke glem en spa behandling , og selvsagt bursdagen! . Og når alt er over - så det selvsagt en industri for det og.

Det skurrer veldig. Eller rett ut sagt; Jeg synes det er sykt. 

Det handler ikke om å være glad i dyr. Det handler om å se at de er nettopp det; Dyr. Ikke mennesker. Og å innse at det er en forskjell.

Vi trenger engasjement, det er flott med engasjerte mennesker. Men å bruke timevis på å redde noen ekornbarn? 
Hva med noe som betyr noe?  Houston er en stor by, offesielle tall forteller at her lever svært mange under fattigdomsgrensen - (tallene er 15.4 % av alle individuelle husholdninger, 29,5% av alle aleneforeldrefamilier eller 12% av alle familier) 

Det er mye. Det er en halv million mennesker. Det er  ufatterlig mange barn.
Og om du skulle lure; fattigdomsgrensen er ikke satt særlig høyt - hvor godt lever en familie på fire for $20,650 (ca 113.000 Nok)?

Hva med å bytte ut “One Animal at a Time” med ”No Child Left Behind”?

Men jeg vet det;

Fattige mennesker er ikke søte. Det er litt brysomt sånn

Morløse ekorn barn mates med pipette. De er hårløse og blinde ved fødsel. Bildet er fra et annet Wildlifesenter

NY HOBBY ELLER TERRA SKANDALEN - DAGENS BLOGG DILEMMA…. 

Jeg bare starter med å si det selv - dette er et forferdelig blogg innlegg. 

Hvorfor skriver man om korssting og broderi når Terra skandalen fyller avisene og rammer kommunene med full styrke!? Jeg har jobbet lenge nok med kommunalt budsjett og handlings og økonomiplaner til at jeg forstår hvor alvorlig dette er for de berørte kommuner. At det ikke først og fremst dreier seg om tapte penger men om tilbud som må justeres for å få budsjettet til å gå i balanse. Vi snakker sykehjem, barnehage, skole, kultur, eldreomsorg - det er mennesker som blir berørt ikke tall i budsjettkolonnene. Jeg forstår kommunenes avmakt og frustrasjon, jeg forstår sparebankenes “toe sine hender” taktikk - skal de gjøre forskjell på en kommune og meg som privat lånetager? Jeg forstår irritasjonen knyttet til kombinasjonen dårlig ledelse og fallskjerm, og da mener jeg av typen “det regner penger på deg fallskjerm”. Jeg forstår at staten ikke har gjemte penger. Tross alt; det skulle tatt seg ut  om de hadde det! Gjemt for hvem liksom?  
Dessuten sitter jeg nettopp her og skriver - her hvor Terra har investert pengene som er tapt…..
Derfor skriver jeg om korssting likevel… du  kan lese bedre analyser om Terra Securities og kommunene andre steder!

Altså korssting, en hobby skal man jo ha - her i USA er quilting veldig populært. Det ligger definitivt ikke for meg - alt for tidkrevende og involverer store mengder tolmodighet over strykebrettet,- skjorter ok -men små stoff biter? Nei takk! USA er forresten et hobby mekka, butikkene er mange og bugner over av alt du kan kjøpe, dersom du vil male, lage kunstige blomster oppsatser, scrapbooking (mere avansert form for å lime bilder i album), lage dine egne smykker eller hva det skal være. Få ut kunstneren i deg -noen av oss gjør det med små stoffbiter, noen gjør det med pensel og farger, noen bruker perler og noen velger seg html og blogger -
Noen velger også mindre aksepterte former for selv-uttrykk som tagging - eller grafitti hvis det er pent nok. Jeg vet ikke helt forskjellen - men for meg er tagging krusseduller og skriblerier mens grafitti er det som ser penere  ut. Uten at jeg vil bli sitert på at kunst skal være pent for det mener jeg definitivt ikke!

Ulrika Erdes derimot hun gjør noe helt annet - hun er svensk og har startet med noe som kalles ”public embroidery”. Hun broderer på offentlige steder - altså på buss-, trikk- eller togseter.  Hun har startet en  en blog  hvor folk kan laste ned gratis korstingsbroderi slik at de og kan ta opp denne kreative hobbyen.  Da gjelder det selvsagt å gjøre det enkelt - som denne sjarmerende lille storken - siden de mere kompliserte broderiene i alle fall bare vil havne hos nsb - på langdistanse togene…

Orginalt og ganske søtt, synes jeg - men stiller spørsmålet;

Kan vi få en kommentar fra Oslo sporveier og NSB  (ja gjerne fra SAS og Norwegian også - det serveres jo ikke kaffe på flyene lengre så folk har jo god til til et lite broderi…..) men altså spørsmålet er;   Nulltoleranse for tagging har det vært lenge - men hva er toleransgrensen for broderi….? 

Godt eksempel på grafitti - fra et hostel i Berlin. Se mere fra byen under reisebrev.

Ellers bør det nevnes at i dag er Internasjonal solidaritetsdag for det palestinske folk - Det er FN / UN som har innstiftet dagen og da passer det ekstra godt med sitatet i dag som er av Dag Hammarskjöld. 

Og kanskje de det finnes et korstingsbroderi som er inspirert av skjerfet også - det som var noe av det hotteste for oss som var unge for “noen år siden”…

God torsdag!

Kontor dag i dag. Og bank dag. Jeg er skjelden i banken, via nettbanken kan jeg betale regninger, overføre, bestiller sjekker (ja vi bruker det her… ufattelig gammeldags!) og i grunnen gjøre alt jeg trenger. Men i dag funket det ikke. Pc’n nektet å ta ordren om å overføre fra saving til checking. Jeg fikk bare en fin meldingsboks med beskjed om at jeg hadde brukt opp denne månedens tillatte kvote. Kvote?? Ante ikke at det var en begrensning heller jeg. Det er jo tross alt jeg sombestemmer hvor mye som skal stå på de ulike kontoene, så hvorfor en begrensning på å flytte pengene over…? Enda verre - kontoen lå i minus - her skylder jeg lett på Knut som bestilte masse data dippedutter for å bygge den kule sufre-på-nettet-via-tv-computeren  som jeg ønsker meg… -men siden økonomikontroll liksom er min jobb her i huset, så det duger dårlig å skylde på noen andre…. Og den banken vår tar seg solid betalt om du trekker over; hele $25 pr gang du har trukket kortet… Ikke bra.
Dermed ble det banktur. Et kort og innbringende besøk. Dama som kjente meg igjen - det er som regel er fordel - var effektiv og hjelpsom. Og fortalte at det ikke var banken og ikke jeg som hadde bestemt at det er maximalt lov å overføre fra din egen savingsaccount 6 ganger pr måned. Det var derimot en federal law og noe som var innført som følge av 9/11. USA er antagelig blitt tryggere som følge av dette. Beklager ironien - 9/11 er både alvorlig og skremmende nok, men dog! Også kronen på verket; det er selvsagt ikke noe problem å overføre flere ganger heller - det er bare å sende en e-mail til den hyggelige damen så gjør hun det for meg, eller ringe! Så ofte jeg vil. Det vil jeg ikke. Jeg liker å gjøre det selv nemlig - og da kommer damen opp med en enda bedre løsning;  Hun overfører alt til cheking, gir meg høyrere rente enn på saving og tilbakefører alle de stygge $25 dollar trekkene de hadde tatt seg betalt, siden jeg jo tross alt var uvitende om det. Og det var jeg faktisk. Jeg har nemmlig rimelig god kontroll på økonomien og hvilke avtaler vi har! Nå har jeg signert på at jeg vet at det er max 6 pr måned - og banken har det skriftlig. Jeg har fått e-mail direkte til damen som har lov til å overføre for meg. Jeg har fått mine penger tilbake for overtrekks-gebyret og jeg har fått høyere rente på alle pengene mine. Alt i alt en fin tur til banken, rimelig innbringende også! og så arkiverer jeg hendelsen sammen med alle de andre regler og begrensninger hvor jeg bare henvises med “effekt av 9/11″.

Det var verre med banken i Norge. Ny pc krever nye sertifikater for å kunne logge seg inn i nettbankene. Og plutselig fikk ikke banken til å sende kode på sms. Enda jeg har mottatt det før uten problemer. Flere mailer, telefoner og diverse forsøk gikk ikke. Til slutt gikk vi “rundt systemet” og fikk det til - så nå er jeg oppe og går både på amerikansk og norsk bank. Og kan betale mine regninger i tide…

Dessuten posten. USPS betyr kø. Men jeg har med bok så det går greit. Og har pakket inn flere julepakker som skal sendes til Norge. Alle har rett toll skjema lapp på seg - tror jeg. Det har de ikke. Det er kommet en ny lapp som er mye større og som må fylles ut for å få sende litt større pakker. Egentlig oppgir jeg de samme opplysningene på den nye store lappen som på den lille. Men nå er det med gjennomslag og i tre kopier. Det er en “effekt av 9/11″ sier damen. Jeg nikker og fyller ut nye lapper uten å mukke. Køen bak meg vokser og jeg er glad jeg ikke står bak meg selv i køen. Det er tross alt temmelig irriterende når noen kommer og må bruke så mye tid i skranken, bare fordi de ikke har papirene klare. Undskyld! Jeg tok med meg en bunke og skal stille beredt neste gang. Med riktig lapp mener jeg!

Sol ønsket er til Tromsø. Med god grunn; i dag er nemlig solen synlig for siste gang i Tromsø før mørketiden begynner. Håper dere hadde masse masse sol i dag….