Språk er en levende sak. Det dannes nye ord hele tiden. Naturlig nok, siden vi for å kunne snakke om utviklingen trenger ord som beskriver det nye. Følgelig kommer nye ord til, noen ganger på ren slump, noen tar i bruk et ord og det sprer seg. Og hvem lager ord?  Hildring har en artikkel som omhandler bloggere med utgangspunkt i en kommentar fra The Independent, jeg siterer fra hans konklusjon; 

Kommentatoren i The Independent tilskriver bloggere en vesenlig rolle i utfallet av nominasjonskampen, og Stephen Fooley ser for seg at dette bare er begynnelsen. Så kanskje kan det påvirke verden når vi sitter med våre blogger, dersom vi er dyktige nok.

Det kan med andre ord like gjerne være du og jeg som lager de nye ordene - men hvordan få de registrert?

Ordvakta passer på!

Norsk språkråd har sin Ordsmie , men det er et organ som fremmer avløserord, altså å fornorsker engelske begrep, slik at carport blir bilbås (jeg har skrevet om dem tidligere, i språket som forsvinner). 

Ordvakta derimot går videre; Det er en del av Universitetet i Oslo, Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN).  De vil ikke at vi skal konstruere nye ord, men ønsker å registrere ord som folk faktisk bruker. 

Men det er altså bare ord eller uttrykk som du har hørt i naturlig tale eller sett i en tekst vi er ute etter. Det er ikke bare enkeltord vi er ute etter, uttrykk som er satt sammen på en ny måte, gjerne av velkjente enkeltord, kan også være nye. En interessant nyutvikling kan derfor like gjerne være noe du irriterer deg over fordi du mener det er galt, f.eks. jeg har tenkt til å gjøre det, eller vi må ta noe på alvor, eller utbredte misforståelser som å brake sammen i stedet for å barke sammen.
Vi er også interessert i ny måte å bruke gamle ord på. For eksempel har vi tidligere alltid måttet bruke verbet knuse enten med et handlende subjekt eller i passiv: Hans knuste eggene, eller eggene ble knust, ev. eggene knustes. Men stadig oftere registrerer vi nå uttrykk som eggene knuste. Slik ny bruk er det interessant å registrere. Det kan også være grammatiske fenomener som uvanlig kjønn, som i en kremt, eller uvanlig bøying, som i ei penn - penna. Men helt opplagte korrektur- eller talefeil er vi ikke interessert i.

Ordvakta vil ikke du skal finne på - de vil bare ha ord som “du har hørt i naturlig tale eller sett i en tekst”. Og som hildring viser til - bloggere har endret medias funksjon. Arenaen for nyheter og kommentarer er ikke forbeholdt journalister og medieselskapene, enhver med mobiltelefon kan oppdatere nettet med sine synspunkter og kommentarer til nettavisenes innlegg, og har man en egen blogg er det ingen grense for spredning av ord og meninger, om alt og til en hver tid.

Bli udødelig.

Mye graps - selvsagt.
Men ikke bare. Som hildring påpeker; dersom vi er dyktige nok kan vi bidra til utvikling av nyhetsbildet og språket. Finner du et nytt ord kan du melde fra så ordvakta kan passe på det for deg - og dermed kan du bidra til å forme språket, ditt ord eller begrep kan være med og danne grunnlag for videre forskning i utviklingen av norsk språk, og gi grunnlag for revisjon av de ordboksbasene Universitetet lager. Det er nesten å bli litt udødelig!

Ikke alle registrerte ord blir riktig norsk, i alle fall ikke umiddelbart. Men som Ordvakta selv innser;

Vi leksikografene er jo selv språkbrukere, men tross alt representerer vi ganske få, og dermed kan ordbøkene være feilaktige i forhold til en mer allment akseptert språkbruk.

Skal vi beholde et levende språk for en liten gruppe mennesker i en stadig mere global verden er det viktig at språket følger tiden, at det utvikler seg i takt med samfunnet. Det er her alle vi som leser, skriver, tenker og leker med ord kan komme inn - som Ordvakta påpeker;

 Det er viktig at vi har så godt grunnlag som mulig å gå ut fra når vi skal avgjøre hva som skal stå i ordbøkene. Og det er akkurat det vi kan få hjelp til fra språkinteresserte mennesker som vil delta i ORDVAKTA.

Det finnes selvsagt et enklere og mer direkte måte å registrere det på også; Wikiordboken er en norsk utgave av Wiktionary (del av  Wikipedia) hvor målet er å lage en oppdatert og fritt tilgjengelig ordbok. 

Kanskje viste du om ordvakta fra før, kanskje du til og med har registrert et ord eller begrep der? Jeg vet at noen bloggere har “tatt patent på ord“, hva med deg - har du oppdaget nye ord i en blogg ,eller selv laget noen?

Geir spurte i kommentarfeltet hva som gjorde at jeg reiste til Nepal - og en av grunnene er lyden.
Lyden av ordet Kathmandu. Hovedstaden.
Si det høyt noen ganger og kjenn på det! Flott ikke sant?

Geir svarer i sin kommentar ; 

Omtrent samme effekt som Samarkand og Timbuktu med andre ord.
Å reise et sted på grunn av klangen i et navn er en tanke som passer meg. Andre steder jeg kunne tenkt meg å dra ut fra det kravet er Ougadougou, Puntas Arenas, Sulawesi og Irian Jaya. Flere sånne, folkens?

Jeg er enig med Geir;  Ouagadougou er kanskje det aller beste. Litt vanskelig, litt tunge gymnastikk og et ord på linje med onomatepoetikon, (bare fordi det også er et morsomt ord å si). Dessuten får du faktisk to i ett der; både Ouagadougou og Burkina Faso !

Norge har mange navn som gir assosiasjoner til helt andre ting, når kollegaene spørr deg om sommerferien kan du si; 
 ”I år har vi valgt å telte ved Tissvassklumptjønnin” 
Skulle du lure så ligger det i Lierne. Eller du kan velge en av disse;  Skrukkefylla (Flå )  Lortegrauten (Notodden) eller kanskje Faenshølet ( Tjøme). Hvis du ikke reiser til Hell da, men det vet jo alle av….

Men altså;  Hvilke lyd-ønske-steder har du? 

Jeg har Kuala Lumpur - den har vært på lista helt siden jeg hørte Øystein Sunde’s “Mesterkokken”;

Og det var biff á la Lindstrøm
og ku á la Lumpur,
hjertemassasje og årsgammal tiur.
Og nygravet laks på egen risk,
og det var rødsprit til kjøtt,
også var det whitesprit til fisk.

Så kom igjen folkens;

Hvilke steder vil du besøke - bare fordi navnet har en morsom eller vakker klang?

Jeg har lest mye i det siste. Bøker, blogger, aviser og fagstoff.  Mange ord satt sammen av de samme byggestenene, bokstavene. Nesten som en pen liten haug legoklosser ligger de der og kan settes sammen og bygges til en uendelig mengde ord.  Ord som betyr noe.

Jeg undres over hvordan ord er funnet opp, at noen har definert denne kombinasjonen av legoklosser, lydene til et begrep en gang - slik at det etterpå er umulig å skille dem. Jeg ser hvordan trærne er i ferd med å folde ut sine blader og det bare er grønt. Det kunne jo vært kalt rødt, eller et hvilket som helst adjektiv, men det ble grønt. Hvem kom på det?  Det lages nye ord også, men ofte basert på en grunnstamme eller satt sammen av andre begrep som gir menig. Sånn helt nye som blir begrep kommer ikke så ofte.

Alle variasjonene. Vi tar utgangspunkt i de samme ordene, men måten å sette dem sammen på og betoningen er uendelig, slik at jeg kan lese de samme ordene - men likevel forstå og oppleve nye ting både via ordene, og mellom linjene i det som står.

Jeg leser ofte best mellom linjene.
Ord som indikerer eller hentyder. Ord som flørter og setter igang tankene. Når du leser og det du sitter igjen med slett ikke står å lese.

Ord er som toner som stadig kan komponeres til nye melodier. Nye tekster og nytt innhold. De samme ordene du ler av, får deg til å gråte - bare fordi de er bygget i en annen kombinasjon.
Det finnes gode kunstnere blandt legoklossbyggerne, de som får ordene til å bli levende, trekker meg inn i teksten og holder meg fast i ordene, i måten de er brukt og satt sammen på. Tekster hvor jeg ønsker meg flere ord, mens andre mere middelmådige byggere gjør det lett å legge vekk boka.

Metaforer og similes jeg ikke har sett før gjør meg glad. En sammenligning som lever sitt eget liv der ute og som tilfører de gamle ordene en ny farge, en ny assosiasjon.

Alt språk er i vid forstand ordmagi, det vil si bruk av ord for å kontrollere omgivelsene eller å få ting til å skje. Når en setter ord på det en har rundt seg og definerer begreper, bestemmer en samtidig hvordan en skal se på verden og hva som er viktig. Språket blir dermed et hjelpemiddel for å håndtere og forstå tilværelsen. (Wikipedia)

Ordmagi.
Ordmagi er et godt ord. 

Har du tenkt på samtalene, hvor vi igjen bruker de samme ordene,  men hvor du noen ganger føler deg oversett og andre ganger føler deg sett og ivaretatt. Men det tror jeg ikke kan kalles ordmagi,  ofte handler det ikke da om ord en gang  - men om stilheten mellom ordene.

Det er forunderlig rart dette språket vårt….

[bildet er lånt herfra]