Noen ganger er man heldig og bloggverdens svar på sånne litt tullete kjedebrev, gjør ditt og send videre datt, som meme egentlig er,  kan faktisk føre til noe helt eget.
Bok meme’et har blitt postet på diverse blogger i det sise, og det var hos Lothiane jeg fant det.

Det unike, gode boktipset. Og det var denne setningen som gjorde at jeg falt;

På en måte minner han om hovedpersonen i “Den merkelige hendelsen med hunden den natten“.

 ”The Curious Incident of the Dog in the Night-time” er en fantastisk bok. Den har “vært i meg” siden jeg leste den. Den er underfundig og morsom og tankevekkende og annerledes!  Det er vanskelig å forklare; det er en bok du bør lese. Helt enkelt. Og den er uten alder. Den treffer både litt store barn og voksne.

Etter å ha lest The Cucirous Insident, gledet jeg meg stort til Mark Haddon’s  neste bok “A spot of bother”, den anbefales også!  (Klikk deg inn på siden hans via lenken over. Bare den åpningssiden gjør deg glad!)  

Men altså;
siden Lothiane indikerte at disse bøkene ligner; så løp jeg (det betyr egentlig kjørte, dette er Houston her kan man ikke gå - annet enn i parkene) til bokhandelen, og fant boken.  Og siden har jeg vært oppslukt.

Underfundig og morsom

Dette er ikke mere av det samme. Men jeg forstår hva Lothiane mener. Det er noen paraleller. Det underfundige, det overraskende, det morsomme, det tragiske - den usammenhengende blandingen av tegninger, forklaringer og historie. Alle de springene trådene som danner - ikke en lenke, mere et nett kanskje, noen ganger krysses de, andre ganger er de bare incredibly close.

Det er historien om ni år gamle Oskar, som er oppfinner, frankofil, spiller tamburin og shakespeare, lager smykker og brevveksler med Stephen Hawking og Ringo Starr. Han er en pussig skrue (som 15 årige Christopher men hunden om natten), med sine hang-ups. Som å bare ha på seg hvite klær.
Som Christopher har også Oskar et opdrag, han må finne ut hvor nøkkelen han finner i farens klesskap passer. Faren er død. Han omkommer i 9/11, i attentatet mot  World Trade Center.

Men bak historien om Oskar utfolder det seg en annen historie - for det er minst like mye historien om Oskars besteforeldre - de har et særegent liv og en historie som blir i meg.

Men også sår -

Historien slipper ikke, for det er i stor grad en historie om livet vi ikke tørr leve.
Om alle hindringer vi lager for oss selv.
Om tap og sorg. Om følelser som stenges inne. Om ord som ikke kan sies, følelser som ikke kan føles -
Om redsel for å miste som blir til redsel for å elske.
Det er på mange måter en veldig sår bok, en bok om lengsel, om frykt, om valg. Om livet.
Men glitrende godt fortalt, du overraskes gang på gang, det kommer nye innspill, historien tar nye veier - og føres delvis sammen. Som livet selv. 

 Author Jonathan Safran Foer has emerged as one of the most original writers of his generation. With humor, tenderness, and awe, he confronts the trauma of our recent history and gambles on the power of his protagonist’s voice to transform the cataclysm of this raw current event into a tragedy at once visceral and mythical. (from Amazon.com)

Amazon har rett. Dette er glitrende skrevet!

Hvorsom helst, når som helst!

Det er den prefekte bok for stranden, den lange flyturen, til hytta, til balkongen, til kosekroken, til peisen - hvor du enn tilbringer ferien - du trenger en bok. Denne er et godt valg! Faktisk trenger du mere enn en, har du ikke lest dem enda bør du ta med deg Haddon sine også! 

Takk Lothiane - jeg har leste den ferdig, resten av familien venter på tur, for også denne passer til de fleste aldersgrupper! Den engelske utgaven er språklig god. Jeg kan ikke svare for den norske oversettelsen - men kort sagt;

Løp og kjøp  - eller lei på biblioteket!

Kathmandu ~ For meg har navnet en eksotisk klang, det er et morsomt å si ord, det er litt musikk og lyd og minner i ordet. Minner om en fatastisk by. Kathmandu kalles og så “Kantipur” - Kantipur betyr ”de lykkeliges by”.

Kathmandu er hovedstaden i det lille fjelllandet Nepal.
Nepal er et fritt og selvstendig kongedømme i Himalaya, det er landet som “eier” selveste Mount Everest , verdens høyeste fjell med sine imponerende 8848 moh.
Det er det eneste land i verden som ikke har et firkantet flagg.
Det er et av de fattigste landene i verden, hovednæringen jordbruk sysselsetter 80 % av arbeidskraften, og det i et fjell-land.
Nepal er landlocked, det grenser bare til andre land, til  India, Tibet og China.

Kathmandu befinner seg på ca 1400 moh og er en fantastisk by å besøke!

I 60 årene var Kathmandu selve stedet for hippier med dragning mot østens mystikk og Himalayas fjell. I dag er det en smeltedigel av øst og vest, av fastboende og turister, av hippier som aldri kom seg hjem og som rusler rundt med samme hestehale men med litt mere mage og langt flere rynker enn i glanstiden. Den er et miks av reklameskilt og mange hundre år gamle hus. Biler som tuter, støy, forurensing, frittgående gjeiter og marked.

Kort sagt;   Hovedstaden Katmandu har en for oss uvanlig byatmosfære og er et fasinerede utgangspunkt for å studere nepalsk hverdagsliv. Vi har mange minner - for meg gjorde en liten gatestump ved inngangen til Kathmandu sentrum størst inntrykk. Det var en gate uten alle turistskiltene; En smal gate hvor folk bor og lever, hvor det på den ene siden står to geiter og en ku som bundet ,og rett over på den andre siden ligger ei flådd gjeit ”hakket opp” i grove deler, med klovene på, ferdig til salgs. Og midt i det hele gjør noen barn lekser, en gammel mann passer et barnebarn, noen kvinner koker mat,  de prater, ler, det leves - sånn midt oppe i alt og ute på gata.

Sånne ting kan jeg jo ikke fotografere – respekt for landet og menneskene vi møter må være der – selv om jeg gjerne skulle ha festet denne lille gatestubben til minnebrikken!  Den forblir  i mitt minne som en utrolig kontrast og helt fjernt for oss i ”den vestlige verden”. Noen ting gjør seg da også best nettopp på netthinnen – det er vel derfor det å reise selv er tusen ganger bedre enn å lese om det!

Her får du noen glimt fra Kathmandu, en fasinerende og flott by!

Enhver ryggsekkturist med respekt for seg selv, skal vist ha tatt seg rundt i Nepal.  Og i Kathmandu er skiltjungelen med tilbud om turer, klatreutstyr, sekker, masasje (godt etter fjellturen!) og alt hva du kan tenke deg er overveldende.

I tillegg til de vakre Pashmina skjerfene selges det mye ullvarer, som luene på bildet over.

Tidlig morgen, to gutter er på vei til skolen, gateselgerne er på plass, Kathmandu våkner til liv.

Vareutvalget er det ikke noe å si på om du vil ha grønnsaker - og de spiser mye grønnsaker og belgfrukter. Kjøtt er festmat. Dal Bhaat Tarakari er det Nepalesere spiser mest av, det spises hver dag og består av
Dal = lentil soup, linse suppe.
Bhaat = ris
Tarakari = curry vegetable, grønnsaker kokt med krydder.
Linsesuppen, grønnsakene og en krydderblanding helles over risen, du rører det hele sammen med høyre hånd og spiser - selvsagt også nå med høyre hånd.
Venstre hånd brukes aldri til mat, det er hånden en vasker seg med (og andre ikke nevbare ting).

Men skal du ha kjøtt så kan du velge, frister gris og gjeit i dag?

På gaten selges også vakre blomsterkranser - i nydelige farger.

Var dette en lykkelig gris? Det ser ut som den smiler, der den ligger med bust og hår. Og de svarte små flekkene på det hvite flesket er fluer som koser seg i sola.

Dette er momo, det minner om kinesiske dumplings. Godt! 

Nepals naboland er Tibet, som ble okupert av Kina i 1959. Mange tibetanere bor i Nepal og det er et varmt forhold mellom Tibetanere og Nepalesere. Her er det to eldre tibetanske koner som er på vei gjennom Kathmandu’s gater.

To unge munker på vandring til dagens gjøremål. Religion er godt synlig overalt og viktig. Men det var en fasinerende åpenhet mellom hinduister og buddister . Mange sa de var halvparten av hver, og det gikk helt fint. Man tar litt herfra og derfra og lagde sin egen religion, ingen religionskrig her!

Er man hellig kan man legge seg hvor man vil, som på en av de flotte gamle plassene – og sove godt med duer rundt seg.

Khatmandu ligger på nesten 1400 moh, i norsk målestokk er jo det på fjellet!

Det er en miks av kultur og religion, av mennesker som bor og lever, og av hellige kuer som gjør hva de vil!  Det er en fasinerende by, sentrum er et virrvar av skilt, biler og sykkeldrosjer- av lyd og lukt og synsinntrykk!
Og litt utenfor sentrum ligger skattene som perler på en snor ~ de kommer i en annen post!

Vi har altså vært i Oslo, stått i kø, sett norsk film og vært litt sånn turist i egen by.  Det var ganske så kjekt - å rusle med kamera og bare ha tid til å gå å se! Det er mange år siden jeg bodde her og byen var min. Noe har forandret seg og noe er som før. Men så er heller ikke jeg den samme, mine briller har og endret seg. Jeg gikk i gater jeg kjente og tenkte på hva som er byen og hva som er meg. Vi har levd våre liv begge to, så møtes vi igjen og betrakter hverandre litt avventende kanskje - måler hverandre litt…. Det er gøy å ta turistrollen i en by du synes du kjenner, se den slik du ser helt nye byer - og da starter vi med litt kunst!

Krig & Kjærlighet – om innvandring til Norden

Etter å ha lest Oda’s beskrivelse av utstillingen til Henrik Saxgreen sto den på listen over vil-ha-med-oss. Det er en fotoutstilling over innvandring til Norden. Den befinner seg i Stenersenmuseet og er et fasinerende møte med mennesker som har forlatt sitt opprinnelige hjemland og funnet et nytt. Ofte utfra krig - noen ganger utfra kjærlighet. Klikk deg til Oda og les hennes beskrivelse av utstillingen og åpningen! Vil du lese enda mere klikker du her, og nedenfor finner du noen av mine tanker og bilder.

Det er en spennede utstilling å se for oss som har valgt å flytte ut.  Ikke minst var det spennende å se den sammen med guttene mine. Å reflektere sammen, for utstillingen setter igang refleksjoner. Hva ligger i kofferten når vi drar tilbake til USA? Hva er det vi savner og vil ta med oss og hva forkaster vi?  Hvordan beskriver vi det å være norske? Hvordan opplever vi oss selv i kontrast til omgivelsene - blir vi mere norske når vi er tilbake i Norge eller blir vi en fremmed fugl her og? Hva preger og forandrer oss?

Og vennene - fra alle kanter av verden. Hva preger dem? Hva har de valgt å ta med seg fra sine land? Finnes det noe genuint menneskelig vi alle tar med oss når vi flytter ut? Noe som særpreger oss - enten vi er fra Norge, The Philippines eller fra Ghana?

Vi fant ikke så mange svar -men det var en flott opplevelse å kunne rusle rundt og møte seg selv i bildene - å fabulere seg selv inn i kunsten…

The illustration is a picture of a framed photograph by  © Henrik Saxgren and does not do the original justice as colours are not truthfully represented and there are reflections from the framing glass. To properly experience these pictures, I recommend visiting the exhibition or buying the book.

Indianeren.
Litt som å møte seg selv i døra, han har flyttet nordover -jeg har flyttet sørover og bor på gamle indianertrakter…

Fotball-løkke i Finland.
Flaggets betydning som symbol og identitetsbygger blir tydligere når en flytter ut.

Kontrastbildet - de fargerike draktene og det anonyme kjøkkenet - med alle magnetene på kjøleskapet…
Ser jeg like malplasert ut når jeg kommer i bunaden min?

Mann med spennende ansikt.
Vi har ulike hitorier, erfaringer, valg, forutsetninger og drømmer - men mye er felles også…

All Those Moments Will Be Lost - Jan Christensen.

Stenersenmuseet byr på enda en utstilling - en utstilling av lys - i direkte forstand, det er lamper! Oda her vært her og -  se flere bilder og beskrivelse hos henne! Vi derimot opplever luksusen det er å få ha en kunst utstilling som dette helt for oss selv. Ingen andre har funnet veien hit - noe som forundrer meg, det er vinterferie i Oslo og det er til og med gratis inngang til Stenersenmuseet! Siden vi er her helt alene kan vi  leke i utstillingen - skifte vinkler, vandre fritt…

Eller bare hvile bena litt - og være til - midt i kunsten.

Oslo Rådhus.

Kunstutstillinger kommer og går - Oslo rådhus er der hele tiden. Har du ikke vært der bør du ta en tur. Det er et fantastisk bygg, i arkitektur men ikke minst i utsmykning. Her kan du se mange norske kunstnere på en gang - både i bildene kunst og i møbler, lamper og tekstiler.

Jeg sakser litt informasjon fra rådhusets egen side;

I 1915 framla Kristianias ordfører Hieronymus Heyerdahl en plan som kombinerte bygging av et nytt rådhus med sanering av den gamle havneslummen i Pipervika.

I 1918 vant Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson arkitektkonkurransen, og deres endelige utkast fra 1930 er preget av de ulike strømningene som karakteriserte arkitekturens utvikling i denne tiden. Rådhuset er stilmessig enestående fordi Arneberg og Poulsson forente trekk av nasjonalromantikk, klassisisme og funksjonalisme.  

Grunnstenen ble nedlagt høsten 1931. 
Den 2. verdenskrig forsinket ferdigstillelsen og først 15. mai 1950 ble Oslos nye rådhus offisielt innviet.

 

Bygningen er rikt dekorert innvendig og utvendig. I 1936 ble det utlyst en konkurranse om utsmykkingen. En rekke framtredende kunstnere ble engasjert for å løse forskjellige oppgaver, deriblant malerne Henrik Sørensen og Alf Rolfsen (Rådhushallen), Axel Revold (Festgalleriet) og Johan Wilhelm Midelfart (Bankettsalen). Edvard Munchs bilde ”Liv” dekorerer Munch­rommet, men dette bildet ble innkjøpt særskilt. I tillegg bidro mange andre kjente malere, billedhoggere og kunsthåndverkere som Dyre Vaa, Per Krohg, Anne Grimdalen, Joseph Grimeland, Aage Storstein, Agnes Hiorth, Jonas Hidle, Nicolai Schiøll, Else Poulsson, Per Palle Storm, Dagfin Werenskiold, Alfred Seland, Aage Storstein, Per Hurum, m. fl.

Legenden om St. Hallvard er et gjennomgangstema i Rådhusets utsmykking. Sagnet forteller at i 1043 skal en storættet bondesønn ved navn Hallvard fra Lier ha forsøkt å redde en kvinne fra noen voldsmenn. Hallvard tok kvinnen om bord i båten sin og la ut på Drammensfjorden for å komme i sikkerhet på den andre siden. Men de ble innhentet og drept; Hallvard ble skutt med tre piler. Deretter ble liket hans senket i sjøen med en møllestein som søkke, men både liket og steinen fløt opp. Da dette ble kjent, tok folk det som et jærtegn og dyrket ham som en lokal helgen. Hallvard ble opprinnelig gravlagt i Lier (sørvest for Oslo). Da Domkirken i Oslo sto ferdig ca. 1130 ble relikviene ført dit og lagt i et skrin på høyalteret. Omkring 1344 tok Oslo i bruk et bysegl med framstilling av St. Hallvard-legenden. Tegningen på dagens byvåpen ble laget i 1924, da Kristiania skulle skifte navn tilbake til Oslo. St. Hallvard sitter på en trone bestående av to løver, mot en stjernebesatt himmel.  I hendene holder han en møllestein og tre piler. Ved føttene hans ligger en kvinne. Omkring er det et sirkelrundt bånd med inskripsjonen Unanimiter et constanter Oslo (enig og fast). På toppen av byvåpenet står en borgkrone.

St. Hallvards minnedag er 15. mai og denne dagen blir gjerne kalt Oslodagen.

I sum framstår Rådhuset og omgivelsene som en storartet eksponent for den samlete kunstneriske evnen i Norge på midten av 1900-tallet.

Den siste setningen er viktig.
Den grunnleggende ideen da Rådhuset ble utsmykket var nettopp at en skulle bruke norske kunstnere og norske materialer - enten det var snakk om sten/marmor eller tre - til gulv, møbler etc. Kunsten er sterkt preget av symbolikk - ikke minst er krigen og okupasjonen sterkt tilstede, i symboler slik at det ikke skulle bli for tydelig for okupasjonsmakten.  Du kan gå i rådhuset på egenhånd - det er gratis det og! Men jeg anbefaler sterkt å ta en omvisning om du ikke har vært der før - da får du både sett flere rom og du får forklart mye av symbolikken som gjør at det er enda kjekkere å stikke innom senere og bare se en liten bit…

Det ble dekket til fest da vi besøkte rådhuset - bildet er tatt fra annen etage og ned i første etage.
Legg merke til de rikt dekorerte veggene!

Fargesterkt, nasjonalistisk og med masse symboler.
Et lite utsnitt av et maleri som dekker samtlige vegger og tak i det ene rommet i andre etage.

Håkon Bleken har fått blandet mottagelse for sitt portrett av Kong Harald (samt tilsvarende av Sonja). Og vist skiller de seg ut fra portrettene av Olav og Haakon som henger ved siden av - men jeg synes det er flott. Det er noe mere “med det” enn de fotografisk-gjengitte portrettene …

Turist i Oslo kan anbefales -  Rådhuset står der uansett når du kommer! Vil du ha med deg utstillingene på Stenersenmuseet så henger de der til henholdsvis 27 april og 9 mars, begge anbefales!