Språk er en levende sak. Det dannes nye ord hele tiden. Naturlig nok, siden vi for å kunne snakke om utviklingen trenger ord som beskriver det nye. Følgelig kommer nye ord til, noen ganger på ren slump, noen tar i bruk et ord og det sprer seg. Og hvem lager ord?  Hildring har en artikkel som omhandler bloggere med utgangspunkt i en kommentar fra The Independent, jeg siterer fra hans konklusjon; 

Kommentatoren i The Independent tilskriver bloggere en vesenlig rolle i utfallet av nominasjonskampen, og Stephen Fooley ser for seg at dette bare er begynnelsen. Så kanskje kan det påvirke verden når vi sitter med våre blogger, dersom vi er dyktige nok.

Det kan med andre ord like gjerne være du og jeg som lager de nye ordene - men hvordan få de registrert?

Ordvakta passer på!

Norsk språkråd har sin Ordsmie , men det er et organ som fremmer avløserord, altså å fornorsker engelske begrep, slik at carport blir bilbås (jeg har skrevet om dem tidligere, i språket som forsvinner). 

Ordvakta derimot går videre; Det er en del av Universitetet i Oslo, Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN).  De vil ikke at vi skal konstruere nye ord, men ønsker å registrere ord som folk faktisk bruker. 

Men det er altså bare ord eller uttrykk som du har hørt i naturlig tale eller sett i en tekst vi er ute etter. Det er ikke bare enkeltord vi er ute etter, uttrykk som er satt sammen på en ny måte, gjerne av velkjente enkeltord, kan også være nye. En interessant nyutvikling kan derfor like gjerne være noe du irriterer deg over fordi du mener det er galt, f.eks. jeg har tenkt til å gjøre det, eller vi må ta noe på alvor, eller utbredte misforståelser som å brake sammen i stedet for å barke sammen.
Vi er også interessert i ny måte å bruke gamle ord på. For eksempel har vi tidligere alltid måttet bruke verbet knuse enten med et handlende subjekt eller i passiv: Hans knuste eggene, eller eggene ble knust, ev. eggene knustes. Men stadig oftere registrerer vi nå uttrykk som eggene knuste. Slik ny bruk er det interessant å registrere. Det kan også være grammatiske fenomener som uvanlig kjønn, som i en kremt, eller uvanlig bøying, som i ei penn - penna. Men helt opplagte korrektur- eller talefeil er vi ikke interessert i.

Ordvakta vil ikke du skal finne på - de vil bare ha ord som “du har hørt i naturlig tale eller sett i en tekst”. Og som hildring viser til - bloggere har endret medias funksjon. Arenaen for nyheter og kommentarer er ikke forbeholdt journalister og medieselskapene, enhver med mobiltelefon kan oppdatere nettet med sine synspunkter og kommentarer til nettavisenes innlegg, og har man en egen blogg er det ingen grense for spredning av ord og meninger, om alt og til en hver tid.

Bli udødelig.

Mye graps - selvsagt.
Men ikke bare. Som hildring påpeker; dersom vi er dyktige nok kan vi bidra til utvikling av nyhetsbildet og språket. Finner du et nytt ord kan du melde fra så ordvakta kan passe på det for deg - og dermed kan du bidra til å forme språket, ditt ord eller begrep kan være med og danne grunnlag for videre forskning i utviklingen av norsk språk, og gi grunnlag for revisjon av de ordboksbasene Universitetet lager. Det er nesten å bli litt udødelig!

Ikke alle registrerte ord blir riktig norsk, i alle fall ikke umiddelbart. Men som Ordvakta selv innser;

Vi leksikografene er jo selv språkbrukere, men tross alt representerer vi ganske få, og dermed kan ordbøkene være feilaktige i forhold til en mer allment akseptert språkbruk.

Skal vi beholde et levende språk for en liten gruppe mennesker i en stadig mere global verden er det viktig at språket følger tiden, at det utvikler seg i takt med samfunnet. Det er her alle vi som leser, skriver, tenker og leker med ord kan komme inn - som Ordvakta påpeker;

 Det er viktig at vi har så godt grunnlag som mulig å gå ut fra når vi skal avgjøre hva som skal stå i ordbøkene. Og det er akkurat det vi kan få hjelp til fra språkinteresserte mennesker som vil delta i ORDVAKTA.

Det finnes selvsagt et enklere og mer direkte måte å registrere det på også; Wikiordboken er en norsk utgave av Wiktionary (del av  Wikipedia) hvor målet er å lage en oppdatert og fritt tilgjengelig ordbok. 

Kanskje viste du om ordvakta fra før, kanskje du til og med har registrert et ord eller begrep der? Jeg vet at noen bloggere har “tatt patent på ord“, hva med deg - har du oppdaget nye ord i en blogg ,eller selv laget noen?

Det er International Mother Language Day  den 21 februar. Det markere også starten på  UN “The International Year of Languages”  -  og her rusler jeg rundt i gamle landet og føler meg som hun der i den gamle reklamen for Kielferga - som hadde mistet språket etter en helg ute.  Ikke at jeg har det, snakker ikke gebrokkent en gang  - men uvilkårlig detter det ut en “sorry” eller “excuse me” når jeg passerer folk.

Jeg har tenkt mye på språk og vet hvor viktig morsmål er, for begrepsforståelse, for å kunne formulere sine følelser, for å kunne lære et nytt språk  og bli reelt tospråklig og ikke dobbelt-halvspråklig.

Men så skjer likevel, umerkelig i begynnelsen før du ser mønsteret, noen av preposjonene byttes ut og setningene får en tendens til å slå salto slik at bak blir foran og foran blir bak. Blikket som møter mitt er i beste fall tomt - når jeg kommenterer dagens opplevelse med velkjente norske ordtak av typen  “ja da blir det å gå kanossagang“. Det er tydelig at det ikke ringer noen bjeller hos avkommet. Derimot er de kjent med striden mellom Pave Gregor og keiser Henrik. Jeg kan det norske begrepet - de kan historien bak det….

Det norske språket har trange kår i utlendighet.  Selvsagt viste jeg det. Du flytter ikke ut med barn og plasserer dem i et nytt språkmiljø og tror at det ikke gjør noen forskjell. Jeg har tilrettelagt det jeg kunne;  To år i UK drev vi hjemme/nett undervisning og da vi kom til USA sørget jeg for at de kom på en skole som faktisk tilbyr norsk undervisning. Meget god norsk undervisning også. Dermed får de også studiekompetanse innenfor norskt system. Og her hjemme snakkes det bare norsk. Men likevel.

Vi er ute av melk!

roper yngstemann. Høres eksotisk ut men vi har aldri vært i melka, men tomt for melk, det er det.  Til tross for all tilrettelegging så lever de sine liv i et engelsk miljø, deres sosiale liv er engelsk, norsk er forbeholdt mor og far. Og leksene.  Jeg vil at de skal vite hva vi kaller ting på norsk -derfor prøver jeg hele tiden å putte det inn. Når det snakkes om density i science naturfag, oversetter jeg til tetthet, og  stirrup heter stigbøylen og sitter i øret.

Men vi merker der jo alle sammen, og spesielt barna risikerer å ende opp med innvandrer-norsk når/hvis de kommer hjem en gang. Og den førstefødte som fikk sine IB papirer med toppkarakter i norsk for bare noen måneder siden, har etter ett semester på univiersitetet merkbare endringer i språket. Hun snakker bare norsk når hun ringer hjem. Det merkes at det ikke er så ofte.

Kanskje du aldri vil bo i Norge igjen tenker jeg - og om du flytter tilbake så vil du vel fort hente deg inn igjen? Jeg  håper det.
Å beherske språket er noe av det viktigste for lykkes. 

Språkrådet er organet som holder sin hånd over vårt norske språk. Som sørger for at vi får norske ord til utenlandske begrep.  Jeg synes norsk er viktig - ti kniver i hjertet, mor og far i døden (var det ikke det vi sa da -når noe var helt, helt sant?) men likevel;

• Vil du ha flat mage til sommeren er det lurt å gjøre bukbøy - sit-ups er ikke norsk.
• Skal du lage mat er det kjekt med en matmølle - food processor er selvsagt heller ikke norsk.
• Vi som blogger liker å vandre på nettet - surfe er ikke norskt det heller.
• Og modellene går på motemoloen - catwalken ble ikke kattegåeren.
  • Derimot ble cottage cheese til hytteost og crabsticks til krabbepinner…??
• Snowbord i halfpipen blir til snøbrett i snørenna

Jeg vet ikke helt jeg…  Kan ikke noen ord bare få være? Noe kan jo ikke oversettes uten å miste litt på veien….  Det høres kjekkere ut med happyhour enn med billigtime gjøre det ikke?