Navnet Mjøsa kommer fra norrønt «Miors» eller det eldre «Merso» og betyr «Den glitrande» eller «Den skinnande». Det passer godt -

Mjøsa er den største innsjøen i Norge, med sine vitale mål;   117 km lang, 15 km på det bredeste, og et areal på 365 kvadratkilometer. På det dypeste målt til 575 meter (uoffisielle målingar med ekkolodd utanfor Stangelandet) offesielt dypest utenfor Skreifjella på Toten med 468 meter).  Av norske innsjøar er det bare Hornindalsvatnet (514 meter) og Salsvatnet (482 meter) som slår Mjøsa.

E6 er ikke direkte vakker. Men Mjøsbruas med sine 1421 meter er den del av E6  der den binder Biri og Moelven sammen, og en sommernatt er akkurat den biten ganske vakker! 

Bensinen er blitt dyr her på andre siden av atlanteren også, rett nok ikke som i Norge hvor det snakkes om å kjøre til den når 25 kroner literen. Det vil tilsvare nesten $19 pr gallon (vi handler ikke bensin i liter, vi handler den i gallon og en gallon er 3,7854 liter) og er utenfor amerikanernes fatteevne. De synes det er ille nok her;

You were warned, and now it’s happened: Gas hit the $4 mark in Houston overnight.

Vi har bikket 4 dollar pr gallon og det er skyhøyt. Jeg husker at prisen bikket til to tallet, at det bikket tre tallet også - og nå er det altså hele fire dollar enkelte steder,  og jeg har bare bodd her i tre år! Det har med andre ord vært en formidabel prisøke på bensin. Våre 4 dollar pr gallon tilsvarer drøye 5 kroner pr liter.

Det er egne nettsider som overvåker prisene for deg,  omtrent som “hjemme“, men du skal ikke kjøre så mange miles ekstra før du har kjørt bort gevinsten.
Legg til at bilene her stort sett er STORE, bruker MYE bensin og bruker den som koster deg din “first born” i en av de humoristiske måtene å se prisene på.

Rett nok sier de mere seriøse aktørene at amerikanske tilstander er langt fra Europa;

Anyone wondering why Americans show no signs of abandoning their vehicles as gasoline fetches almost $4 gallon can find the answer in Europe, where the price of petrol hasn’t been that low in at least six years.

I takt med bensinprisene øker alle andre tjenester også. For så godt som samtlige er basert på kjøring - i alle fall her i Houston. Du går bare i parkene, og dit må du også kjøre; det er ikke mulig å gå noe sted og kollektiv transport er nesten ikke eksisterende. I tillegg kommer at man har nok land å ta av, fortetning har aldri vært noe tema, det meste kan derfor ligge langt fra hverandre (som bolig, jobb, skole) noe som fører til at de fleste av oss tilbringer flere timer i bil hver dag. Det blir penger av sånt, og nå litt mere penger enn folk trives med.

Også her forventer man at nestemann (hvem det nå blir til slutt, så langt er det bare klart at det blir en mann)  skal gjøre noe med det, akkurat som i Norge hvor folket nå ser til Frp.  Man klager, men kjører som før - og bruker internettforkortelser til å synliggjøre hvor ille det er;

Når du som nordmann bor utenfor Norge får du en litt spesiell “stilling”. Noen har den offisielt og forholder seg til klare retningslinjer, de kan stilles til ansvar om de trår feil, som ambassadørene, i wikipedias definisjon; 

Ambassadørens jobb er å ivareta sin nasjons interesser i det landet eller de land han eller hun er utsendt til. Ofte omfatter dette kulturutvekslinger og politiske og økonomiske oppgaver. 

Jeg er ingen offentlig person.
Jeg er bare meg.
Jeg kan hevde hva jeg vil og ha min egen agenda. Det gjør jeg også. 
Men jeg har et ganske bevist forhold til “hvem er jeg” når jeg er ute, og da er ”ute” å forstå som utenfor landets grenser. Er jeg bare meg og kan mene og si hva jeg vil? Eller er jeg noe utenfor det også?  Det hender ganske ofte at jeg blir bedt om å beskrive/forklare eller på andre måter si noe om nettopp Norge eller nordmenn. Som i posten “Å forklare russ for en Amerikaner”.  Da er det greit å ha tenkt litt.

I kommentarfeltet til den posten ble jeg spurt om jeg ikke bare kunne være ærlig, om det er rett å svare med våre 17 mai tradisjoner når spørsmålet er russ og russeknuter. Det ble stilt spørsmål om;

Er dette den rette måten å gjøre det på, eller er det ett sosialt falsknerspill?
Ville du blitt en taper i det sosiale spillet, og ville din egen integritet i forhold til samfunnet du befinner deg i kunne ta skade om du var ærlig?

Jeg har lovet et svar og det kommer her.
For jeg har tenkt over den; -  agendaen altså.
Og for meg innebærer det å være ute, enten det er på ferie eller som fastboene i et fremmed land for en stund , et ansvar. Vi er vant til å se oss selv litt som verdens navle, - men for mange amerikanere er jeg faktisk den eneste nordmannen de har møtt, for enda flere den eneste nordmannen de kjenner personlig.
Det gjør noe med meg.
Jeg blir ikke mindre meg. Men jeg blir faktisk litt mere ambassadør. Litt mere bevist på at jeg kan skape en presidens, en holdning. Helt enkelt fordi jeg tror at amerikanere (og andre nasjonaliteter) ikke er så veldig forskjellig fra oss nordmenn. Vi generaliserer, og det gjør antagelig de også.

Du har helt sikkert hørt det (brukt det selv også?) beskrivelsen av hvordan andre er, enten det er briter, franskmenn, amerikanere - eller muslimer kanskje? Og har du hørt noen uttrykke at “øst-europeere er sånn”, så har du ikke bare hørt en generalisering innenfor en nasjon, men innenfor et stort geografisk område med kulturelt mangfold. Man skjærer alle med samme kam. Det er enklest sånn. Det er oss og de andre. Det er bare hvem de andre er som varierer……

[Rumsfeld announces that the U.S. has severed ties with Them - The Onion]

Jeg kjenner historien, ser de små og de store linjene i min kultur, i lille Norge. Og møter det umuliges oppgave; å forklare helheten med noen få setninger.
Det utlendinger vet om Norge begrenses ofte til våre vakre fjorder og fjell, kulden og prisene. Det første er utelukkende positivt, det siste utelukkende negativt og kulden kan havne i begge kategorier. Ja også vet en del her om oljen vår da, men generelt vet altså ikke mye om nordmenn eller Norge. Svært mange aner ikke hvor Norge befinner seg geografisk. Europa er stort og fjernt, det er et annet kontinent.
Om du synes det er rart så ta deg en tur hit og plasser alle de amerikanske statene. Jeg sluttet å undre meg når jeg oppdaget at jeg selv var ganske blank på plassering av flere av statene og ikke engang var klar over at Delaware og Maryland er nabostater!  (Et ypperlig nettsted forresten, supert til å lære kart, både for usa og resten av verden!).

Altså; Norge er ikke navle for hele verden. For mange er vi er et eksotisk land som ligger langt vekk og vi gjør tildels rare ting, vi spiser underlig mat, er ute i all slags vær, ferierer frivillig på hytter med utedo og uten strøm, tillater barn å svare (les; kjefte) til/på foreldrene sine og lærere, vi har lange ferier og vi snakker vårt eget stråk til tross for at vi bare har en befolkning på linje med byen jeg bor i.
Så når jeg forklarer noe, som i eksempelet med russ og russeknuter så vet jeg at bildet jeg gir ikke bare betegner meg, men når videre enn det.

Sannhentsvitne eller ambassadør - og hva er nå sannheten om Norge? Jeg lyver ikke. Men jeg kan aldri beskrive helheten i Norge, eller all vår kultur. Det blir uansett et utvalg. Å være bevist utvalget er, etter min mening, ikke et sosialt falskneri eller spill. Det er å være bevist sin rolle. Og for meg innebærer rollen at når jeg er gjest i et land, så tas jeg som representant for mitt land - for dere alle, der hjemme. Hvordan jeg oppfører meg kan ha betydning  for hvordan noen få mennesker ser på Norge og Nordmenn. Hva jeg sier om oss, oppfattes som sant, selv om det kanskje bare er min helt subjektive oppfatning.

Det er et ansvar. Derfor velger jeg å fokusere på verdier jeg tror på og er stolt av. Derfor snakker jeg varmt om 17 mai og vår ypperlige måte å feire nasjonaldagen på, fremfor å gå i detaljer om russeknuter og russefeiring.  Ikke fordi jeg tror jeg ville blitt en “taper i det sosiale spillet” eller fordi “min integritet i forhold til det samfunnet jeg befinner meg i ” ville ta skade om jeg gjorde omvendt. Men kanskje fordi jeg tenker at den danske filosofen Søren A. Kierkegaard hadde mye rett, i sitt lille, men viktige dikt om å hjelpe;    

Om jeg vil lykkes i å føre
et menneske mot et bestemt mål
må jeg først finne mennesket der det er
å begynne akkurat der.

For å hjelpe noen må jeg selv
forstå mer enn den jeg vil hjelpe
men jeg må også forstå det samme
som den jeg vil hjelpe forstår.

Om jeg ikke kan det
- da hjelper det ikke
Om jeg kan eller vet mer.
                    ~ Søren A. Kierkegaard.

Vi er antagelig mere av en vakker, liten utpost enn en navle…..

(Og jeg hører gjerne fra deg som er i samme situasjon - hvordan oppfatter du posisjonen din? )

I går fikk du en post om mine grønne øgler i territorie kamp. Der kommenterte frr og mente at den norske firfisla var for intet å regne, sammenlignet med de grønne. Men den ligger kanskje mitt hjerte aller nærmest; den var mitt første møte med øgler, og starten på min fasinasjon.

Den er så absolutt verd sin egen post, det er nemlig et fasinerende dyr, med mange spesielle egenskaper. Så spesiell at den er fredet.
Jeg er alltid litt usikker på om det heter FIRFIRSLE eller FIRFISLE, jeg er antagelig ikke den eneste, men holder meg til Norsk rettskrivningsordbok som sier at Firfisle er rett; 

Direktoratet for naturforvaltning hevder derimot at det heter  Firfirsle.

Navnet skjemmer ingen sies det - og denne poste er til ære for den norske firfisla!  

Den norske firfisla var mitt første møte med krypdyr. Utenfor hytta bodde to firfisler i en liten mur, antagelig var det mange flere rundt, men de to i muren (som er der enda, men sikkert ikke de samme to som da jeg var liten!) så vi ofte sammen.  Firfisla er en vekselvarm tøffing, den er det krypdyret som lever lengst nord i verden! På varme sommerdager kom den ut og samlet solstråler, det gjør de enda, om du sitter stille nok og venter.

Disse bildene tok jeg i fjor sommer, også på mine foreldres hytte, men denne befant seg nokså langt fra muren. Og var usedvanlig treg ~ og tykk på midten, små firfisle egg/babyer er nok på vei. Litt vanskelig å vite hva man skal kalle det for firfisla er det som kalles ovovivipar. Det betyr at eggene blir klekket samtidig som de legges. På en måte egglegging og fødsel i ett. En tilpasning som er vanlig blant krypdyr i kalde klima: Ungene kan utvikle seg raskere dersom de oppholder seg lengst mulig inne i kroppen. Med unntak av buormen er alle norske krypdyr ovovipare, så også hoggormen (som tilhører slange-orden/arten) føder levende unger, eller legger egg som klekkes i det de legges om du vil si det sånn.
Bildet er tatt i slutten av juni og ungene fødes/klekkes i juli/august så jeg tipper dette er en gravid firfisle!

Fakta om norsk firfirsle. 

Firfisle er sammen med stålorm de eneste øglene vi har i norsk natur. (At stålormen er en øgle er litt pussig for den har jo ikke ben, men det er den altså!) og de lever i samme terreng.
Fargen er som regel brun (med mørke og lyse tegninger), og huden er tørr og dekt av hornplater (skjell). Firfisla lever i åpne skoger, i lyngmark på fjellet, på myrer og andre solrike steder, helst i nærheten av vann.  

Firfisla er fredet etter viltloven.

Utseende
Firfisla kan bli opp til 16-18 cm lang. Fargen er brun med mørke og lyse tegninger, men nyfødte unger, samt enkelte voksne eksemplarer, kan være nesten svarte. Hannen har svarte prikker på buken, som om våren/sommeren er oransje eller gul. Hunnen har gulhvit buk og dessuten kortere hale enn hannen.

Avkom 
Firfisla er som nevnt over ovovivipar. Antall unger hos firfisla varierer fra to til ti, og de er 4 - 4,5 cm ved «fødselen». Det første året er ungene ensfarget mørke, ofte helt svarte. Når de er årsgamle, får de den voksne brune fargen med tegninger. Ungene fødes i juli-august.

Utbredelse
Firfisla fins i de fleste landsdeler, både i lavlandet og høyt til fjells til godt over 1000 m.o.h.
Vi vet ikke nok til å kunne si hvor vanlig firfirsla er i dag. Vi vet ikke om den mangler i enkelte områder av landet. Kanskje fins den ikke på deler av Vestlandet og i deler av Nordland/Troms. Mye tyder på at firfisla i enkelte områder har hatt en markert tilbakegang de senere år.

Latinsk navn:    Lacerta vivipara
Og firfislas klassifiseringsrekke er;  Dyr / Ryggstrengdyr / Virveldyr / Krypdyr / Øgler / Firfisle. 
(klassifisert etter Rike/Rekke/Underrekke/Klasse/Orden/Familie)

Jeg har alltid vært fasinert av firfislene, antagelig er det øgle-trekkene som fasinerer mest, de lange tøffe føttene og skjellene på kroppen! Men aldri klarte jeg å fange en, til tross for timer med pølsebiter utlagt som åte og spent venting. Det dugde dårlig. Grillpølse er nok ikke på firfislas meny.  Firfisla lever av å spise fluer og innsekter. Og den har et særeget forsvar;
Firfisla bytte for buorm, hoggorm, fugler og små rovpattedyr. I likhet med mange andre øgler kan firfisla kaste halen, såkalt autotomi. Når et rovdyr prøver å ta den, knekker halen i en virvel. Halen blir liggende igjen og sprelle, mens firfisla stikker av. Halen vokser ut igjen, men virvelen erstattes av brusk. 

Det var dette forsvaret jeg ville skjekke ut. Men som jeg altså aldri fikk prøvd om stemte. En gang så jeg en firfirsle uten hale, og tok det som bevis.   
Greit at den er brun, den pynter seg ikke med blå øyenskygge slik den grønnkledde i min hage gjør ~men en fasinerende liten øgle det er den norske firfisla også! Heldig er du som har en du kan beundre!

Fakta er hentet fra   direktoratet for naturforvaltning og wikipedia.