Jeg ruslet gatelangs i New York, med guideboken og kartet og skulle videre til neste highlight da jeg kom over ham. Han sto ikke i guideboken min, men han var verd et besøk. Antagelig får han ikke så mye besøk. Det er lenge siden han vandret her og de som en gang sørget, er forlengst borte - de og.

Iohn Bates ble ingen gammel mann, han rakk å feire sin førtiårs dag før han døde. Om man feiret fødselsdager på den tiden da, og dessuten antar jeg at førti var en normal levelader - det er lenge siden Iohn (som kanskje var John?) døde. Det er faktisk 238 år siden. 

Jeg kjente ham (selvsagt) ikke. Men jeg har tenk på ham, lurt på hvem han var og om det lever noen etterkommer som kan kalle ham tipp-tipp-tipp oldefar eller noe sånt. Hva drev han med tro, i London på 1700 tallet?

Jeg tror han var en sjørøver. Men det er bare fordi har har så tøffe knokler på gravstøtten sin. Litt sånn sjørøveraktige knokler i kors.

Jeg fant ham i midt i New York.
Det ligger nemlig en flott kirke på Manhattan, litt bortgjemt men med enkel adresse;

Trinity Church is located at the intersection of Broadway and Wall Street in downtown Manhattan.

Trinity Church er en fredelig liten oase, et pust fra en verden som var. Kirken ligger der den ble bygd for mange år siden, det er  byen rundt som har endret seg. Stadig høyere skyskrapere rager over kirken som en gang var landemerket her. Da den nåværende kirken sto ferdig i 1846 var det 281 foot (85 meter) høye spiret det høyeste punktet i New York. Den rekorden ble slått i 1890 av den nye New York World Building.  Men da hadde Iohn alt ligget i jorden nesten dobbelt så lenge som han hadde levd. Det har vært andre kirker her før.

Som kirke skal være, er Trinity Church åpen.  Du kan gå inn og hvile bena dine etter vandringene for å se Wall Street, hullet som har fått navnet Ground 0 og andre must-see for en turist. Men det er gravplassen som fasinerer meg mest. Den er mye eldre enn kirken.  Den bærer preg av forfall. Selv om gravstøttene står forunderlig støtt, flere hundre år etter at de ble satt ned.
Men velstelt er krirkegården ikke. Mange av gravstøttene er uleselige. Vær og vind har visket ut navn og nummer. Kroppen som en gang ble stedt til hvile her, har forlengst gjort som befalt; “av jord er du kommet, til jord skal du bli“. 

Men Iohn Bates knokler i kors står fortsatt å lese, han som ikke døde men “departed this life”, og som neppe har noen remains igjen;

Here lies the rama
of Iohn Bates
who was born March
y 30th 1730 & Deptd this
life Decembr 27th 1770.

Iohn Bates, jeg skulle ønske jeg fant ut hvem du var.
Men google og andre søkemotorer gir meg ingen spor. Mange andre er nevnt,  men du forblir en gåte.
Og et minne om en kald marsdag i New York. Med lav sol og avblomstrede tulipaner. Og en grav som fikk meg til å stoppe og tenke. Det er ikke noe igjen av deg, bare graven din står.  

~

Rett nok er ikke Ney York på lista over de 100 mest populære reisemålene, men hva gjør vel det? Det big apple har masse å by på - Og skal du til New York kan du besøke den nydelige Trinity church hvor du kan hvile bena - og den gamle krikegården.

Graven hans er lett å finne. Iohn Bates, som kanskje var sjørøver.
Men antageligvis ikke.

[En helt annerledes kirkegård kan du se her, det er en glad kirkegård og bilder fra et nokså spesielt museum for død og begravelse finner du her ]

Ingen førsteplass og skjeve tall fra Pisa  -  har vi glemt at fremtiden ligger etter  oss? 

Human Development Report 2007/2008 er klar. Og vi er ikke lenger best. Etter å ha vært på topp i seks år har vi nå falt ned til andre plassen på UN’s liste over hvilke land det er beste å bo i. Førsteplassen har Island fått, fordi de har høyere forventet levealder og inntektstall enn oss.

 Listen baserer seg på tre grunnleggende områder for menneskelig utvikling

• Levealder
• Utdanning
• Inntekt (BNP per innbygger).

På plassene bak Island og Norge følger Australia, Canada og Irland.

De nordiske land ligger alle høyt oppe, Sverige er på sjetteplass, Finland på en ellevteplass og Danmark er nummer 14. USA er på 12 plass.
Nederst på listen ligger Sierra Leone, hvor forventet levealder er 41 år, bruttonasjonalprodukt per innbygger ligger på 806 dollar og to av tre ikke kan lese og skrive. Gruppen med lavest menneskelig utvikling består av 21 afrikanske land sør for Sahara. I Kongo, Zambia og Zimbabwe er levekårene dårligere enn de var i 1975.

Her kan du se tabeller og få en grei oversikt, på norsk. Men du finner hele rapporten her - da på engelsk. Er du  mest interesert i å se hvordan de ulike land kommer ut finner du det her .

Vi besøkte FN bygningen da vi var i New York i februar. Virkelig verd å besøke og få omvisning i alle salene og se all kunsten! Og da vi var der så var Norge på førsteplass og nettopp Human Development Reporten er noe de bruker litt tid på under omvisningen. Amerikanerne spurte forvirret “og hvor er vi - hvilken plass har Usa” - siden de automatisk trodde at de ville komme høyt opp på listen. Men dette landet har store utfordringer knyttet til fattigdomsproblematikken. Forskjellene er store her. Når det gjelder utdanning viser de nye tallene derimot at de er bedre enn “oss” og da er “oss” å forstå som Norge - se lengre ned i denne boggen.

Her er Frøydis, Brage, jeg og  Njord foran bygningen med alle flaggene.

Frøydis i selve FN / UN salen. Det er her det skjer…  Se flere bilder under reisebrev, New York.

Og på utdanning er vi helt nede på 33 plass…

Resultatet av den nye Pisa undersøkelsen har “lekket ut”, det skulle blitt offentliggjort først 4 desember, men så har det  spanske lærerbladet  Magisterios offentliggjort dem likevel. Leser du spansk kan du jo kose deg med artikkelen….

NYT FREDAGEN :-)  Og ta noen runder med Free Rice spillet under her da!!