Min mann er en helt. En ordentlig helt. En som har reddet liv.

Idag lå han og testet den nyinnkjøpte flyte-rundt-i-bassenget- og-nyte-livet-madrassen. Den funket fint, men gjorde at han kom i øyehøyde med renseventilene til bassenget. Det er to sluser hvor blader og annet som flyter på overflaten føres inn, suges ned i en kurv og forhindres fra å komme ut i bassenget igjen. Det er ikke så hyggelig med et basseng med blader på toppen (ikke bunnen heller!) så de der ventilene er en fin oppfinnelse.

Det var bare at han lå slik at han kunne titte inn - fordi øynene var i plan med åpningen. Og der utspant dramaet seg -

I kurven hvor løv, små pinner og annet graps holdes fanget lå en liten skilpadde og kjempet - suget var sterkt for å få den til bunnen av kurven, og skilpadden var liten. Antagelig hadde den lagt der en stund også, og begynte å bli sliten, stakkars liten…

Men min mann er et handlingsmenneske og fikk reddet den lille fyren (mens jeg løp etter kamera…. )

Jeg vet ikke om dette skal være et smil - takk for at du reddet meg smilet.
Oppstoppernese og grønne øyne har den i alle fall!

Og vakre tegnigner på buken.

En liten, ca 4 cm sak, men med ganske lange klør!

 Den tilhører gruppen Red-Eared-Slider. Og har naturlig nok fått navn etter det røde feltet ved øret.

Ikke store karen!
The Red-eared Slider (Trachemys scripta elegans) is a semi-aquatic turtle (terrapin) belonging to the family Emydidae. It is a native of the southern United States, but has become common in various areas of the world due to the pet trade. They are very popular pets in the United States, the Netherlands, Canada, and England.

Borte hos Cat har jeg sett at hennes skilpadde liker jordbær. Nå har vår lille skilpadde fått både jordbær og bringebær - og så får vi se hvor lenge vi har ham (henne?) før vi slipper den tilbake dit den kom fra. Som nok er de store “lakene” (kunstig oppbygde dammer) som er på feltet her vi bor.

Men hva skal den hete?
Noen gode forslag på skilpadde navn?

Min fredlige hage har vært omgjort til kamparena en stund, jeg har fulgt kampen og lært masse om disse små øglene som kjemper så innbitt. I dag var det de brune øglene som styrte showet.

(more…)

I helga dro vi på fisketur, til Brazo Bend, der alle alligatorene går fritt. Og siden varmen er kommet til Houston er også alligatorene mer aktive. Veldig aktive faktisk, og veldig mange av dem også! Mens resten av gjengen klargjorde til fisking ruslet jeg bortover det ene vannet, tidlig morgen og helt stille. Det var så mange fugler å se, eksotiske rare fugler jeg ikke kan navnet på.  Også denne, som er en Yellow Crowned Night Heron;

En helt stille morgen hvor jeg gikk og fotograferte fugler, og fokuserte mest utover vannet og ikke på stien der jeg gikk -
til jeg løftet blikket og så ham;

Den umiskjennelige formen av en alligator, en ganske stor en, lå på stien foran meg. Jeg forsøkte å huske tilbake, en fart på ca 50 km/timen de første…. hvor mange meterne?

Han lå stille.
Jeg sto stille.
Vurderte avstanden, løftet kamera -

Kameraets klikkelyd fikk den til å løfte hode og se på meg, vurderende.
Jeg sto stille og kjente hjertet slå litt fortere, ventet - og pustet lettet ut da han sakte beveget seg ned mot vannkanten og lot kroppen sin gli stille uti vannet. Og stien var min igjen….

En “rød-øre” skilpadde varmer seg i sola, strekker sine lemmer og koser seg,

En Black-crowned Night Heron  flyr lavt over vannet og speider, men både fugl og skilpadde må passe seg, her er mange farer som lurer….

Vannet er noen steder krystallklart, så blir det fullt av pollenpartikler og alger, i ulike grønne nyanser. Det er en utrolig grønn opplevelse, i mange ulike sjatteringer! 
Her var det bare blunkingen med øynen som avslørte at dette var en alligator og ingen trestokk som lå i vannet….

Brazo Bend er ikke bare vakker natur, det er godt tilrettelagte fiskeplasser også. Utbygde pirer over en del av vannene, hvor du kan stå trygt å fiske.

Det er mye fisk her, og mange alligatorer. Vi fisker og ser på alligatorene som er rett under oss.

Vi plager dem ikke, vi beundrer og fotograferer. Og mat klarer de å skaffe seg selv;

Alligatorer er flinke fiskere, her må en liten fisk bøte med livet. 

Inn i munnen, så heves hodet og de lar fisken gli ned i magen. Å tygge maten godt er et ukjent begrep i alligator verden!

I det klare vannet under fiskepiren kan vi beundre dem, se de sterke klørna, se hvordan de bruker halen til å svømme med.

Og se at de observerer oss også;

Kan du se refleksjonen av oss på fiskepiren i øye til alligatoren?

En fisketur i Brazo Bend er en flott natur opplevelse, vi fikk ingen store fisk, bare noen små. De ble sluppet fri igjen, og kanskje de unnslipper alligatorene også, og vokser seg store til neste gang vi kommer ~ slik denne lille alligatorbabyen (fra et av fjorårets kull) som snart skal slippes ut i vannet og forsøke å unngå både sultne fisk og alligatorer!

I går fikk du en post om mine grønne øgler i territorie kamp. Der kommenterte frr og mente at den norske firfisla var for intet å regne, sammenlignet med de grønne. Men den ligger kanskje mitt hjerte aller nærmest; den var mitt første møte med øgler, og starten på min fasinasjon.

Den er så absolutt verd sin egen post, det er nemlig et fasinerende dyr, med mange spesielle egenskaper. Så spesiell at den er fredet.
Jeg er alltid litt usikker på om det heter FIRFIRSLE eller FIRFISLE, jeg er antagelig ikke den eneste, men holder meg til Norsk rettskrivningsordbok som sier at Firfisle er rett; 

Direktoratet for naturforvaltning hevder derimot at det heter  Firfirsle.

Navnet skjemmer ingen sies det - og denne poste er til ære for den norske firfisla!  

Den norske firfisla var mitt første møte med krypdyr. Utenfor hytta bodde to firfisler i en liten mur, antagelig var det mange flere rundt, men de to i muren (som er der enda, men sikkert ikke de samme to som da jeg var liten!) så vi ofte sammen.  Firfisla er en vekselvarm tøffing, den er det krypdyret som lever lengst nord i verden! På varme sommerdager kom den ut og samlet solstråler, det gjør de enda, om du sitter stille nok og venter.

Disse bildene tok jeg i fjor sommer, også på mine foreldres hytte, men denne befant seg nokså langt fra muren. Og var usedvanlig treg ~ og tykk på midten, små firfisle egg/babyer er nok på vei. Litt vanskelig å vite hva man skal kalle det for firfisla er det som kalles ovovivipar. Det betyr at eggene blir klekket samtidig som de legges. På en måte egglegging og fødsel i ett. En tilpasning som er vanlig blant krypdyr i kalde klima: Ungene kan utvikle seg raskere dersom de oppholder seg lengst mulig inne i kroppen. Med unntak av buormen er alle norske krypdyr ovovipare, så også hoggormen (som tilhører slange-orden/arten) føder levende unger, eller legger egg som klekkes i det de legges om du vil si det sånn.
Bildet er tatt i slutten av juni og ungene fødes/klekkes i juli/august så jeg tipper dette er en gravid firfisle!

Fakta om norsk firfirsle. 

Firfisle er sammen med stålorm de eneste øglene vi har i norsk natur. (At stålormen er en øgle er litt pussig for den har jo ikke ben, men det er den altså!) og de lever i samme terreng.
Fargen er som regel brun (med mørke og lyse tegninger), og huden er tørr og dekt av hornplater (skjell). Firfisla lever i åpne skoger, i lyngmark på fjellet, på myrer og andre solrike steder, helst i nærheten av vann.  

Firfisla er fredet etter viltloven.

Utseende
Firfisla kan bli opp til 16-18 cm lang. Fargen er brun med mørke og lyse tegninger, men nyfødte unger, samt enkelte voksne eksemplarer, kan være nesten svarte. Hannen har svarte prikker på buken, som om våren/sommeren er oransje eller gul. Hunnen har gulhvit buk og dessuten kortere hale enn hannen.

Avkom 
Firfisla er som nevnt over ovovivipar. Antall unger hos firfisla varierer fra to til ti, og de er 4 - 4,5 cm ved «fødselen». Det første året er ungene ensfarget mørke, ofte helt svarte. Når de er årsgamle, får de den voksne brune fargen med tegninger. Ungene fødes i juli-august.

Utbredelse
Firfisla fins i de fleste landsdeler, både i lavlandet og høyt til fjells til godt over 1000 m.o.h.
Vi vet ikke nok til å kunne si hvor vanlig firfirsla er i dag. Vi vet ikke om den mangler i enkelte områder av landet. Kanskje fins den ikke på deler av Vestlandet og i deler av Nordland/Troms. Mye tyder på at firfisla i enkelte områder har hatt en markert tilbakegang de senere år.

Latinsk navn:    Lacerta vivipara
Og firfislas klassifiseringsrekke er;  Dyr / Ryggstrengdyr / Virveldyr / Krypdyr / Øgler / Firfisle. 
(klassifisert etter Rike/Rekke/Underrekke/Klasse/Orden/Familie)

Jeg har alltid vært fasinert av firfislene, antagelig er det øgle-trekkene som fasinerer mest, de lange tøffe føttene og skjellene på kroppen! Men aldri klarte jeg å fange en, til tross for timer med pølsebiter utlagt som åte og spent venting. Det dugde dårlig. Grillpølse er nok ikke på firfislas meny.  Firfisla lever av å spise fluer og innsekter. Og den har et særeget forsvar;
Firfisla bytte for buorm, hoggorm, fugler og små rovpattedyr. I likhet med mange andre øgler kan firfisla kaste halen, såkalt autotomi. Når et rovdyr prøver å ta den, knekker halen i en virvel. Halen blir liggende igjen og sprelle, mens firfisla stikker av. Halen vokser ut igjen, men virvelen erstattes av brusk. 

Det var dette forsvaret jeg ville skjekke ut. Men som jeg altså aldri fikk prøvd om stemte. En gang så jeg en firfirsle uten hale, og tok det som bevis.   
Greit at den er brun, den pynter seg ikke med blå øyenskygge slik den grønnkledde i min hage gjør ~men en fasinerende liten øgle det er den norske firfisla også! Heldig er du som har en du kan beundre!

Fakta er hentet fra   direktoratet for naturforvaltning og wikipedia.