Været - det alle snakker om og ingen kan gjøre noe med. Jeg trodde det var litt særnorskt å snakke om og være opptatt av været, men det er feil. Her er det værkanaler som utelukkende sender værmeldinger, egne kanaler med satelittbilder av værobservasjoner, og værmelding jevnt og trutt på de andre kanalene også. Nå mere enn før, orkansesongen har begynt og den varer faktisk halve året;

The hurricane season in the Atlantic, Caribbean, and Gulf of Mexico runs from June 1 to November 30.

Igjen vendes øynene til NOAA, the National Oceanic and Atmospheric Administration  og deres svært oppdaterte og gode nettside har et betydelig besøk hver dag. Det er de som overvåker og følger utviklingen av tropiske stormer, som kan vokse seg store og sterke og bli til orkaner. 
I år har de “lovet oss”  12 til 16 navngitte stormer. De antar at 6-9 av disse vil utvikle seg til orkaner, og 2-5 vil nå en styrke tilsvarende kategori 3 eller høyere. 

Bak oss ligger Hurricane Preparedness Week -

History teaches that a lack of hurricane awareness and preparation are common threads among all major hurricane disasters. By knowing your vulnerability and what actions you should take, you can reduce the effects of a hurricane disaster.

Det har vært fokus på alt fra å være beredt, vite hva en skal gjøre og ha alt klart. Det er ofte for sent når alarmen går. Det oppdaget jeg i 2005, som nyinnflyttet til Houston, uten noen som helst orkanerfaring. De andre hadde jo tross alt bodd her i mange år og burde ha skapet fult av lommelykter, batterier og hermetikk. Jeg var ny og manglet alt. Men de var i butikkene og hamstret de og -kaoset var komplett og butikkene gikk tom for det vi skulle ha.

Nå har jeg lært. Jeg kan alltids kjøpe batterier i forkant. Og sjekke at jeg har vann. Vann er det viktigste. Jeg tror ikke vi blir rammet så hardt at vi vil sulte i hjel - men vann trenger vi. Houston er nemlig varm og klam i løpet av sommeren. Normalt er det ikke noe problem i det hele tatt, vi har tilpasset oss,  Frommers beskriver det slik;

Hot and humid, Houston has earned the unofficial title of “Air-Conditioning Capital of the World.” — bopping around Houston in summertime means jumping from the frying pan into the freezer (to mangle yet another saying). You’ll be repeatedly going from steamy outdoors into super-chilled shops, restaurants, and so on. The natives are used to it, but many visitors complain, to deaf ears, I might add.

Det er sant. Houston har en enormt bruk av aircondition, soverommet er alltid kjølig tiltross for 40 + ute, det er godt nedkjølte resturanter og butikker, tidvis med åpne dører ut - sånn at innetempraturen på 20 grader får møte utetempraturen på 40+. Ikke særlig miljøvennlig, og helt nødvendig å huske å ha med deg jakke -selv om det er så varmt ute at den er lett å glemme.

Men altså; hverken aircon eller kjøleskapets vannfiltersystem vil fungere om orkanen treffer og strømmen blir borte. Og med høy varme og luftfuktighet blir opplevelsen av å bo i sumpen merkbar. Vi trenger nok vann til å holde oss noen dager.  Prepareness listen sier minst en gallon (knappe 4 liter) pr person pr dag. Og nok til å klare deg i 7 dager. 

(Hurricane Rita over Mexico Gulfen, 21 september 2005. Opprinnelig styrke 5, redusert til styrke 3 ved landfall. Bilde fra Wikipedia)

2005 var et spesielt år for Houston, værmessig. Rita var den 17. navngitte stormen vi hadde det året, den 10. som ble til orkan og den 5. “major”/større orkanen, og den 3. som nådde kategori 5. Det var et travelt år.

Hurricane Rita was the fourth-most intense Atlantic hurricane ever recorded and the most intense tropical cyclone ever observed in the Gulf of Mexico.
Rita made landfall on September 24 between Sabine Pass, Texas and Johnsons Bayou, Louisiana, as a Category 3 hurricane on the Saffir-Simpson Hurricane Scale.

Jeg har aldri opplevd orkan. Men var med på forbredelsene til Rita,  Alle husker Katrina i 2005. Noen uker etterpå kom Rita, panikken tok Houston og en voldsom evakuering startet. Evakueringen var kaotisk og førte også til dødsfall. Det var, antagelig på grunn av New Orelans og Katrina, et voldsomt fokus, både her og i Norge.Så avtok hun i styrke, fra 5 til 3 og dreide slik at hun ikke traff oss, hun gikk lengere øst. Alt vi opplevde var vind som en frisk dag på vestlandet, og  et kortere strømbrudd.  

Men det gjelder å følge med, og det er sånne bilder vi følger med på;

Orkaner kategoriseres i 5 ulike kategorier, avhengig av størrelse,intensitet og vindhastighet.

• SubTropisk lavtrykk: Vind som beveger seg inntil 63 km i timen.
• Tropisk storm: 63-117 km/t
• Orkan kategori 1: 117-153 km/t
• Orkan kategori 2: 153-176 km/t
• Orkan kategori 3: 176-208 km/t
• Orkan kategori 4: 208-245 km/t
• Orkan kategori 5: inntil 248km/t-eller mer

Vindstyrken alene er farlig nok. Og så kraftig vind kan bære med seg store gjenstander. Det er ofte de som forårsaker skader. Det gjelder å rydde inn alle utemøbler, alt løst - og halvløst. Vinden river løs mye du trodde var festet.
Det er styrke i en orkan. De er ikke å spøke med. I år kommer  12-16 stykker. Kanskje flere også, navnene ligger klare.  Atlantic Names er som følger; 

Arthur
Bertha
Cristobal
Dolly
Edouard
Fay
Gustav
Hanna
Ike
Josephine
Kyle
Laura
Marco
Nana
Omar
Paloma
Rene
Sally
Teddy
Vicky
Wilfred

Kanskje er det Gustav eller Hanne vi kommer til å følge ekstra nøye? Sjekke kartene og fremdriften hos NAAC som det første vi gjør om morgenen og det siste før vi finner senga om kvelden?

Jeg skal i alle fall sørge for å ha nok vann, lommelykter og batterier, jeg skal handle litt hermetikk (men det er ikke mye hermetikk jeg synes er ok å spise kald….. da satser jeg heller på knekkebrød og syltetøy!) og ikke minst - jeg skal unngå å kjøre bilen nesten helt tom for bensin. Akkurat i orkan sesongen er det greit å ha bensin på tanken - det er utrolig mange som ikke har det, som ikke er forberedt og når en by med ca 5 millioner mennesker trenger de samme tingene på en gang - da vinner de som har ordnet seg på forhånd!

Jeg fasineres av vær. Houston har godt vær, etter min oppfatning. Vi har mye sol, mye varme, behagelig tropisk klima. Også har vi det tropiske regnet, det voldsomme lyn og torden oppvisningen, og noe ganger en orkan. Det er mye vær her til tider. Det regner ikke, det bøtter ned, enorme mengder vann i løpet av en liten time, oversvømmelser, og stengte veier, biler som kjører ned i vannhull og folk som dør.  Så slutter regnet etter en times tid og 15 minutter senere er gatene tørre igjen. Det damper bort….

Det er spennende med krefter, med natur som ikke vil la seg temme. Men bare i de små dosene. Bare så mye at en kan sitte og fotografere og fasineres. Ikke så mye at det blir farlig.  
Jeg har kjørt gulfkysten, jeg har sett New Orelans etterpå, jeg har nok respekt til å ikke ønske meg et direkte orkantreff….

New Orelans 2007.  Byen bærer sine tydelige preg, og flere offentlige bygninger står tomme, med knuste ruter og ødelagt fasade. Det tar tid å bygge opp, dette er to år etter orkanen.

Ståle har vist meg sin.
Så nå viser jeg ham min.
Min er bitteliten, fargerik og trives i hagen.   

Jeg tok først bilde av den fordi den var SÅ liten at den var perfekt til å teste makro objektivet på, en millimeter, toppen to i kroppen - beina er ganske lange, sånn realtivt sett.  Jeg så nettet, men ikke edderkoppen, før jeg kikket etter den! Og når jeg tok bildet og fikk det på pc’n så så jeg at det er jo en Smiley Edderkopp!

Den har et smilemerke på kroppen sin. Kanskje en tatovering?

Ikke egentlig en smiley edderkopp selvsagt. Det er en Orchard Spider, Leucauge venusta [hva skulle jeg gjort uten internett og søker motorer? Ikke klassifisert edderkopper i alle fall!]

The underside has a large yellow to orange smile-shaped spot and the end of the abdomen is often filled with many variously colored and sized spots, giving an overall sense of color and not black.

Tror den er litt vel happy av og til, for det nettet ser ikke helt godt ut……….litt på en snurr kanskje? Men han spinner, og tråden spinnes ut av “nesen på smiley kroppen”. Litt bisarr akkruat det der da - og nettet henger heller ikke helt på greip - men pytt, pytt, han smiler jo!! Og det var ikke helt symetrisk det nettet til Ståles edderkopp heller, så der stiller vi likt!

Orchard spiders have a silvery white body with green and black markings. The most striking features, however, are the neon yellow, orange, or red spots on the rear of the abdomen. These are variable in size among individuals and sometimes are not even present. An interesting feature that is only visible under magnification is a comb-like set of hairs along the front side of the back legs, right next to the spider’s body.

Du ser dem på bildet mitt over. De kam-lignende hårene som altså henger på det bakerste beinparet. Og som sies å være “an interensting feature” på denne typen edderkopp, personlig liker jeg smilefjeset best!

Hva med deg?
Har du  en edderkopp å vise frem?

Ikke bare er bena lange, de er meget tynne også. Elegante. Og fargespillet i kroppen er nydelig. Det minner meg om de tøffeste bilene, de med ny metallic lakk som glitrer i solen og som ikke helt vil bestemme seg om de er grønne eller blå. Gule eller orange. Kobber kanskje. Det er intense flotte farger.

Den langleggede damen er en  flue.

Fluer (Brachycera), er en delgruppe av de såkalte tovingene. Den andre delgruppen er mygg.  Tovinger er beskrivende, de har nemlig bare ett par vinger, det bakerste vingeparet mangler, og er erstattet av to svingkøller. Og til forskjell fra mygg; fluer har bredere, kraftigere kropp enn mygg. De kommer i mange former og fasonger; det er 81 familier i Norge, med ca 3 000 arter.

Jeg aner ikke hvor mange det er her. Men disse er her; de langleggede fluene.

Du kan velge det korrekte latinske navnet  Dolichopodid Flies eller det mer beskrivende “longlegged fly”

Dolichopodids are small (4-9 mm), slender flies, which are usually brilliantly colored with metallic hues of green, blue, copper, gold, and silver. Some species are gray or black. They are characterized by 2 long wings and long slender legs.

De har ikke bare lange ben. De har lange øyenvipper også. Voldsomt lange øyenvipper! Eller slik ser det ut da - Øynene er fasettkulene på siden, men det ser ut som om det er de svarte knuppene i det hvite - de med de lange øyenvippene….

Viste du forresten at det er antennene som skiller fluer fra mygg?

Antenner er festet midt foran på hodet, like over munnen. Antennene skiller fluer fra mygg, ved at de har antenner med fire eller færre ledd. Mygg, har annerledes antenner, de er lange og leddene i postpedicelet (fra og med det tredje leddet) er tydelig adskilte, litt flate (skiveformede) men runde. Antall ledd varierer, men de er lett synlige som perler på en snor.
Alle fluer har tilsynelatende bare tre ledd i antennene, noe som kan være vanskelig å se uten en god lupe. (Wikipedia)

Det tror jeg på! At de kan være vanskelige å se uten lupe altså. Disse fluene jeg har fotografert er ca 4 mm lange - det er først da jeg lastet ned bildene at jeg så hvordan de egentlig så ut - i detaljene, som øyevippene og antennene!
Dessuten er de super raske. De flytter seg konstant og er vanskelige å fotografere. Du kan glemme mere enn ett bilde i av gangene, de hopper på lyden av kamera og på blitzlyset. Det er noe vakre, små - men veldig utfordrende foto objekter!  

Dessuten er de klassifisert som et ”beneficial insect”.  Det er fint å vite at jeg har beneficial insekter i hagen. Disse hjelper til med å holde små plantespisere borte fra plantene mine.  De spiser dem, det ser ikke pent ut når de spiser; 

Jeg aner ikke hva slags plantesnylter dette var.
Eller om det var en plantesnylter eller kanskje noe helt annet - det ser æsj ut….

Maten suges inn, og svinger liksom fram og tilbake på fluens snabel….. Legg forøvrig merke til at dette er en dame som ikke bryr seg med å barbere eller vokse leggene.

Men den er ikke bare her hos meg -den har faktisk kommet til Europa også - de fant i alle fall en  i Finland i 2004.
Har du sett den i din hage? Det sies at den trives i sumpen… kanskje derfor det er så mange av den hos meg? Houston er kjent for sin høye varme og luftfuktighet. Det er ganske “sumpaktig” når luftfuktigheten ligger rundt 100.

Lange ubarberte legger og hår på ryggen - et dikt har de likevel fått!! Skrevet av William Butler Yeats - og han var faktisk ingen hvem som helst;

William Butler Yeats was an Irish poet and dramatist, and one of the foremost figures of 20th-century literature. Yeats served as an Irish Senator for two terms. In 1923, he was awarded a Nobel Prize in Literature for what the Nobel Committee described as “inspired poetry, which in a highly artistic form gives expression to the spirit of a whole nation.
Yeats is generally considered one of the few writers whose greatest works were completed after being awarded the Nobel Prize. 

The Long-legged Fly

That civilisation may not sink,
Its great battle lost,
Quiet the dog, tether the pony
To a distant post;
Our master Caesar is in the tent
Where the maps are spread,
His eyes fixed upon nothing,
A hand under his head.

Like a long-legged fly upon the stream
His mind moves upon silence.

That the topless towers be burnt
And men recall that face,
Move most gently if move you must
In this lonely place.
She thinks, part woman, three parts a child,
That nobody looks; her feet
Practise a tinker shuffle
Picked up on a street.

Like a long-legged fly upon the stream
Her mind moves upon silence.

That girls at puberty may find
The first Adam in their thought,
Shut the door of the Pope’s chapel,
Keep those children out.
There on that scaffolding reclines
Michael Angelo.
With no more sound than the mice make
His hand moves to and fro.

Like a long-legged fly upon the stream
His mind moves upon silence.

 Kanskje finner du den hos deg også og kan ta bilde av den - hvis ikke kan du gå hit og  lære å tegne den; det er ganske imponernede!

Og tilhører du dem som synes dette er ekle bilder, så minner jeg om at de bare er 4 mm lange (omtrent så store som de to m bokstavene i mm!) og derfor ser du ikke alt det du ser på disse bildene….

Safari er ikke ensbetydende med Afrika og Nepal er ikke bare fjell og fasinerende byer, det er også subtropiske områder med et sjeldent dyreliv.  Fra byen Pokhara tar vi et lite fly, et 9N-AEQ fly fra flyselskapet Yeti-Airlines,   ned til den indiske grenser og nasjonalparken Chitwan. Flyturen er fasinerende, du får virkelig sett hvilket fjell-land Nepal er – dette er er lite fly, det har plass til 15 personer, det flyr lavt og gjør det enkelt å se hvordan folk bor høyt oppe  i fjellene, små monasterier på noen av toppene, stiene som snor seg gjennom landskapet. Alt mens vi dyttet bomullen flyvertinnen serverer oss inn i ørene våre – det  rister og bråker, men flyvertinne har de – og aviser! De kan vi rett nok ikke forstå noe av så vi konsentrerte oss om utsikten i steden.

Vi er på vei til Chitwan National Park (med det det offesielle navnet “Royal Chitwan National Park(RCNP)” )(CNP), den befinner seg ca 200 km fra Kathmandu og er den eldste natsjonalparken i Nepal. Den ble etablert i 1973, og kom inn på listen over verdensarven “World Heritage Site alt i 1984.

Her er klimaet suptropisk. Parken har et rikt dyre og planteliv, som også innbefatter en av de siste gruppene med enhornet nesehorn Indian Rhinoceros (Rhinoceros unicornis) og  Bengal tiger Panthera tigris tigris.  En gang var dette et eldorado for begge de to dyreartene, nå er det få igjen av både nesehorn og tigre, noe som har sin naturlige forklaring;

The area used to be known as “Four Mile Forest”. It was a place for big game hunting and until 1951 it was a hunting reserve.

Det er disse store man kommer for å se, nesehorn og tiger! Men parken har mye annet å by på også.

Vi starter tidlig om morgenen med kano tur ned langs elva, stille, fredlig, en nydelig måte å starte dagen på!

Vi ser fiskekrokodille, en spesiell art som har lang tynn nese - det motsatte av alligatorene her!

Den ligger fredlig å soler seg mens vi siger sakte forbi, antagelig er vi ikke passende mat for en så tynn munn!

 Det er små hus/hytter nedover elvekanten, vi får et innblikk i dagliglivet. Som klesvask på gamlemåten; fargerikt tøy vaskes for hånd i elvevannet.

Vi ender opp på et senter for elefant oppdrett.

Brage ble god venner med denne lille krabaten på to år.

Minstemann på senteret var bare 16 dager gammel og lå og sov med mamma våkende over seg – hun voktet ham godt så han lot vi sove i fred!
Men mange av de andre små ruslet fritt og lekte med oss, grep armen vår med snabelen, spiste av hånden vår, dyttet oss vekk med rompa… en morsom opplevelse!

Traditionally, domesticated elephants were not raised for breeding in Nepal because elephant with a calf needs to be laid off from work for at least three to four years. It is not only a daunting task to train the calves but also fairly expensive. The availability of young elephants from the wild for recruiting until a few decades ago did not require breeding elephants in captivity. The establishment of elephant-breeding center provides an opportunity to retain traditional wisdom of training elephants and their handlers. With this objective in mind Government of Nepal established an Elephant Breeding Center at Khorsor near Chitwan National Park in 1986.

Senere på dagen ble vi hentet av denne koslige hunn elefanten, hun var nå på sine siste arbeidsdager før svangerskaps permisjonen. Hun hadde nemlig truffet en villelefant i nasjonalparken og hatt seg et lite eventyr, nå var hun tre måneder på vei. Da tas de ut av arbeid og får hvile og sikre gode vekstvilkår for en ny liten elefant.
Som dere ser er dette indiske eller asiatiske elfanter. De har to kupler på hodet (de afrikanske har bare en) begge kjønn har støt tenner (hos de afrikanske bare hannene) og de har mye mindre ører enn de afrikanske elefantene.

Vel oppe på ryggen hennes gikk vi ned til elva for et bad. Først sørget hun for at vi ble dusjet….

– og så la hun seg ned og vi  skrubbet kroppen hennes med pipsteiner.
En spa behandling hun så ut til å nyte!

Et par timer før skumringen kom er vi klare for safari - inn i jungelen.
Chitwan har en stamme med Bengal tigre, og det enhornede nesehornet. Det er disse vi ønsker å se, der vi entrer elefanten og får plass i kruven høyt opp på ryggen, og duver avsted.  

Vi sitter stille og speider - og så plutselig ser vi dem - En flokk med asiatiske en-nornet-nesehorn. Elefanten stopper bare 2-3 meter fra dem, de står og gresser og kikker på elefanten og jeg tror ikke de helt forsto at vi og var der, det gjaldt å sitte stille og ikke snakke!

De er noen pussige dyr. Litt forhistoriske, med sine klumpete kropper dekket av panser plater. De ser fredlige ut der de gumler gress. De kan løpe ganske fort, ca 40 km/t men over reltivt korte distanser, de hører og lukter godt men har dårlig syn. Det ser nesten ut som om de myser mot oss, og forsøker å fokusere….

The Indian Rhinoceros or the Great One-horned Rhinoceros or the Asian One-horned Rhinoceros (Rhinoceros unicornis) is a large mammal found in Nepal and in Assam, India. It is confined to the tall grasslands and forests in the foothills of the Himalayas. .

Det er store dyr, de kan bli opp til 3500 kg.  

The Great One-Horned Rhinoceros has a single horn; this is present in both males and females, but not on newborn young. The horn, like human fingernails, is pure keratin and starts to show after about 6 years. In most adults the horn reaches a length of about 25 centimeters, but have been recorded up to 57.2 centimeters in length.

Indian Rhinoceros er utrydningstruet, men det er vilje til å værne dette spesielle dyret;

The Indian and Nepalese governments have taken major steps toward Indian Rhinoceros conservation with the help of the World Wildlife Fund (WWF). The Kaziranga National Park and Manas National Park in Assam, Pobitora reserve forest in Assam (having the highest Indian rhino density in the world), Orang National park of Assam, Laokhowa reserve forest of Assam having a very small population and Royal Chitwan National Park in Nepal are homes for this endangered animal.

Å værne dyr som trenger det, som samtidig er en trussel for avling og livsgrunnlag for mennesker som har lite, er en utfordring.
Nasjonalparken i Chitwan har ikke noe gjerde eller fysisk oppsatt hindring for dyrene. Den er avgrenset med en elv, men denne tørker delvis ut og kan enkelt forseeres. Og hvert år kommer nesehornene inn til landsbyen og spiser opp deler av lokalbefolkningens avlinger, det samme gjør villelefantene, og med sine store føtter ødelegger de mye. I tillegg til at det oppstår farlige stiasjoner mellom barn/mennesker og dyrene.

Dette gjorde tidligere at det var lokal motsand mot parken. Bøndene fikk ingen kompensasjon og led under ødelagte avlinger. Det er lett å forstå at krypskyting i parken var et stort problem! Nå er det innført en ny ordning, hvor 50% av inntektene knyttet til parken blir pløyet tilbake til lokalsamfunnet – i form av skole, infrastruktur mm. På den måten ser lokalbefolkningen at de får noe tilbake når avlinger blir ødelagt.
Mosunen er sterk her nede med voldsomme nedbørsmengder, de siste årene langt mere enn normalt noe som og har ødelagt mange hus og hoteller.

Mens Kathmandu og Pokhara er å regne som fjellbyer er Chitwan varm og subtropisk.
Og et fantstisk sted, hvor du kommer naturen og noen spesielle dyr tett innpå livet.
Og er du heldig får du også se Bengal tigeren, det fikk ikke vi, så dermed må vi nok tilbake engang….!