Cinco de Mayo er spansk og betyr helt enkelt femte mai. Altså dagen i dag. Det er en dag som markeres i Mexico, i USA og i andre land hvor mexicansk innflytelse er stor.
I motsetning til hva mange tror er det ikke Mexicos nasjonaldag, den er nemlig 16 september og det er en stund til. Cinco de Mayo feires til minne om en slag, hvor mexicanske soldater knuste de Franske styrkene ved byen Puebla; kjent som  “The Battle of Puebla”.

The Battle of Puebla took place on May 5, 1862 near the city of Puebla during the French intervention in Mexico. The battle ended in a victory for the Mexican Army against the French occupational forces. The victory is celebrated today during the festivities of Cinco de Mayo

Dagen markeres nå som en hyllest, en dag å feire Mexicansk opphav og kultur, her i USA innebærer den en markering og feiring av the many contributions of Latinos to the United States . Ikke minst er det en dag (har pågått hele helgen faktisk!) hvor alle mexicanske resturanter har spesielle menyer og hvor margaritas nytes med enda større glede enn ellers! Jeg innrømmer forresten at Tex-Mex er best! Houston har en stor latino befolkning og spansk høres ofte i butikker etc. og følgelig har byen også et utrolig godt tilbud av ypperlig mexicansk mat!

Siden det er cinco de mayo i dag passer det å gi deg oppskrift på Texas Suppe; et ypperlig alternativ til nachos og pizza - enklet å lage, kan gjøres ferdig på forhånd og likes av alle!

TEXAS SUPPE

som ikke egentlig er noen suppe -mere som en chilli, og du serverer den rett fra gryta. Øs opp passende mengde; toppe med en klatt rømme og reven ost, og spis den med trekantede nacho chips som skje, (følgelig må den ikke være for tynn!!)  Texas suppe som ikke er suppe ~ er ypperlig mat til mange!
Du trenger;

1 kg kjøttdeig
2 pose taco krydder
1 pose ranch dressing mix
1 boks rotell Tomatoes (hakket tomat, hvitløk og jalopenos)
1 boks maiskorn
1 boks maiskorn creamstyle
1 boks Pinto Beans
1 boks Kidney Beans
1 boks Ranch style beans
Jalopenos - mengden bestemmes av hvor sterkt du vil ha det!

Brun kjøttdeigen med krydderet og ha den i gryte med alle ingrediensene.
Tilsett vann til passe konsistens. (Må ikke bli for tynn, mere som chilli con carne)
La det hele småkoke i 30 til 40 minutter.
Og er det noen av ingrediensene du ikke får tak i, så improviserer du - ta noe som ligner, smak og prøv deg frem!
Serveres  med rømme, reven ost og ekstra jalopenos i egne skåler, - spises med og av nacho chips!

Viva Mexico ~

Feliz Cinco de Mayo!

 Som jeg har sagt før så liker jeg kirkegårder. Fasineres av gamle gravstøtter og inskripsjoner. Bortsett fra de riktig gamle kirkegårdene er det ikke så mye variasjon i Norge - derimot finner jeg mange spennende kontraster når jeg besøker kirkegårder i utlandet! Denne lille kirkegården ligger på landsbygda i Mexico, i staten Tabasco - den sterke sausen ja! 

Kirkegården er liten. Jeg kom over den ved en tilfeldighet - her satt en familie under et tre og hadde piknik. En naturlig ting -å spise sin mat her sammen med de døde. Og gravene var fargerike og glade -

  

Er det en liten rosa prinsesse som ligger her tro?

En fargepalett -  her er de fleste farger representert. De er sterke - de er glade.

Vakre blåskimrende graver. Dekket med blomster - de er kunstige, i den brennende solen må de være det.

Blomster og graver i fargespill -

 
Selv inskripsjonen er fargeglad. Her ligger El Senior som er husket av sine slektninger.
Er det ikke vakkert?

Så tenker jeg på krikegårdene hjemme - og kjenner at jeg føler meg glad over å gå her.
Dette er faktisk en kirkegård å bli glad av. Som om de døde bærer sitt liv med seg. Sine farger, blomstre, latter -
Jeg kan forstå at dette er et godt sted å ha piknik.

Jeg liker markeder, de ordinære markedene. Ikke turistmarkedene hvor du blir påprakket dårlig håndtverk og turistifiserte figurer, laget for deg. Men de ordinære. Dit man tar med sine egenproduserte varer og selger dem selv. Der du vil vite hvilken gård maten er fra, fordi selger og produsent er en og samme person.

Det er noe fasinerende ved at markeder er nokså like -verden rundt. Det er en symfoni av inntrykk, farger, lukter, lyd - alt som kan samles i begrepet ”eksotisk”.
Ofte er det lite jeg vil kjøpe og putte i munnen, det er så annerledes - så fremmed og så jordnært. Og jeg blir betrakteren som kommer utenfra og ikke kjenner, ikke vet og ikke tørr.

Det er her de lokale handler. De som kan se og vet hvordan man bedømmer om en vare er fersk. De som har mager til å spise maten uten at den har vært gjennom flere fjerne-bakterier-prosesser. De som bor her og som bakteriene kjenner fra før.

Disse bildene er fra et marked i Villahermosa i staten Tabasco (sausen ja!) i Mexico.

—

Lurer du på hva du skal ha til middag?

 
Hva med et grisehode, eller lever kanskje - det må da være den som henger bak der…

Kanskje du heller vil gå for fisk i dag - det er sunt og utvalget er stort. Reker tilbys også!

Fisken selges etter vekt og type. Fiskeren står for salget selv.

Kyllig spiser jeg ofte. Har mine vakumpakkede kyllingbryst engang sett sånn ut tro?

Dette liker jeg godt med markeder; midt i all maten er det plass til både helgner og jesus og pip-pip’er. Noe for alle!

Det er dette jeg ender opp med å kjøpe. For frukt som kan skrelles kan jeg trygt spise!

–
Mest fasinert ble jeg av denne gamle selgeren. Som satt utenfor selve markedet;

Med sine ytterst få varer fremlagt på avispapir, nensomt plukker han det du peker på og pakker det pent inn.
Og jeg tenker at disse varene er dyrket med kjærlighet -

Vi er vel tilbake i USA. Med mindre penger men alle eiendeler og lemmer i behold. Og pengene har vi klart å bruke opp selv…. Før vi dro fikk vi mange advarsler. Det er en farlig by, det er høy kriminalitet, du kan ikke gå gatelangs, du må ta taxi og du må ta de rette taxiene. Du blir lurt, du blir svindlet, du kan bli ranet.

Alt er sikkert sant. For det gjelder vel i alle store byer. Men alle formaningene til tross - jeg valgte å høre på min spansklærer som har bodd der, og Grete som jobber der innimellom. Og de sa; Mexico City er som en hver annen storby. Den er variert og det er mange fattige. Bruk sunn fornuft, så kan du oppleve byen som du ville gjort med en amerikansk by. Det er nemlig store byer med mye fattigdom her i USA også. 

Kort oppsumert er Mexico City ;

En by med 22 millioner innbyggere. Den er STOR - den strekker seg langt i alle retninger, helt til fjellene, vulkanene i det fjerne. Byen har 5 millioner biler. På en klar dag, kan du se langt fra Torre Latinoamericana, men ofte ligger forurensningen som et teppe over utsikten. Torre Latinoamericana er et høyt radiotårn hvor du kan se byen i fugleperspektiv.

Mye, veldig mye synlig politi. De var overalt, de var smilende og hjelpsomme og de bidro til at vi følte oss trygge. Vi opplevde ikke noe ubehagelig, men vi så faktisk heller ikke noen andre som var i trøbbel eller ubehageligheter!

Politiet var gående, kjørende og med enkle motoriserte “stå-sykler” som gjorde at de raskt kom frem i parker og gågater!

Zona Rosa er en bydel i Mexico City, med gågater og butikker og resturanter.

You will know that you have arrived when you find yourself walking along streets that are named after European cities, like Genova, Dublin, Oslo, Hamburgo…. 

Mange mennesker, mye forurensning, men aldri har jeg sett så mange gatefeiere heller! Politi og gatefeiere - det er Mexico City i et nøtteskall!

Vi har sett Mexico city by day and night. Vi har gått og gått, vi har sett glitrende fasader og eksklusive butikker, gatebarn og tiggere, imponerende minnesmerker over kulturer som er borte,  små salgsboder og skopussere. Vi ble overrasket over all kulturen, den gamle men også den nye, kunst er presentert rundt i byen som en del av gatebildet.  Og du kan krysse gatene trygt her - den grønne mannen er grønn lenge i D.F, her må du ikke løpe over gaten, du kan gå og sekundene telles ned for deg, men de er mange nok!

Kort oppsummert;

Ingen grunn til å frykte Mexico City - men derimot mange gode grunner til å besøke byen!