Tenk kunst og Mexico og du -eller i alle fall jeg -tenker automatisk på Frida Kahlo og Diego Rivera. Jeg tenkte ikke på Leonora Carrington. Men det var før jeg ruslet oppover Paseo de la Reforma, denne vakre gaten i Mexico City som sies å være deres svar på Avenue des Champs Elysess. For her hang hun - og gjorde gåturen til en kunstopplevelse!

Carrington after having escaped in Lisbon, arranged passage out of Europe with a Mexican diplomat who was a friend of Picasso. In fact, she married the diplomat as part of the travel arrangements. Events from that period would inform her work perhaps forever. She lives and works in Mexico and New York.

“I didn’t have time to be anyone’s muse…I was too busy rebelling against my family and learning to be an artist.” –Leonora Carrington, 1983

In Mexico she would later marry Emericko Weisz and would have two children. The first son - Gabriel Weisz is an intellectual and a poet and the second son Pablo Weisz is a surrealist artist and a doctor.

Underfundige, fargesterke og med mye symbolikk.

Sitater å bryne spansken på!

Fantastisk god ide! Den burde vi adoptere i Norge også, tenk deg for en flott måte å presentere kunst og kunstnere på.
Det gjorde i alle fall min dag gladere og morsommere

Noen bilder av mexicanske barn.
Eller i alle fall av barn som befant seg i Mexico City samtidlig som jeg var der.
Om de er mexicanske eller ei, vet jeg jo ikke, men fotogene er de!

Det er tredve grader og sol. Temple Mayor er en stor “steinmasse” som samler varmen.
Noen og en hver kan bli varm, sliten og lei av historie på en slik dag….

Glade, lekende barn midt i storbyen.
Søndag var tydeligvis prominere-i-parken-dag, da var store og små ute og koste seg.

Skolebarn på museumstur.
Hånd i hånd og med ID kortet hengende rundt halsen.

Med dukken godt i armkroken kom hun, løpende etter en sprettball med hale.
Zócalo plassen er stor og brukes også til lek.

Vi har vært på Teotihucan,  Aztekernes minnesmerker er fantastiske. De er flere pyramider, spesielt pyramiden til Solen som er den største, og til månen som er litt mindre. Vi har ruslet her i dag, med sol fra skyfri himmel og ca 30 grader. Med en lett bris da vi kom opp på pyramidene, etter å ha klatret alle trappetrinnene som er høye og bratte og på pusten blir vi minnet om at vi befinner oss høyt over havet, luften er tynnere og det  merkes på klatringen! Men altså; det er en fredlig og flott dag, hvordan var det her da de ofret til Sol-guden tro? De trodde den krevde menneskeblod for å stå opp hver morgen, og det var jo essensielt for at menneskene her skulle overleve. Så ofre gjorde de, ingen vet hvor mange som fikk hjertet revet ut her – de ble lagt på en offer stein, hjertet ble skåret ut (jeg har sett knivene, de var ikke skarpe…. tenkt deg en hakket steinkniv, slik våre forfedre brukte….).

Vi kan ikke tenke oss lukten, skrikene, stemningen – det er helt rolig her i dag. Lite turister også….

Dessuten besøkte vi Jomfruen. Eller ikke helt henne da - men  kirken i alle fall. Nuestra Señora de Guadalupe er et symbol for hele Mexico og deres viktigste helgen. Det er en fasinerende historie om henne, den katolske krike i Norge har den og den er vel verd å lese!  Jomfruen av Guadalupe -  alle miraklene er som et lite eventyr!

Vi er vel fremme i en av verdens aller største byer, ca 22 millioner innbyggere.  Fem ganger norge på et lite område. Det er mye folk!
Avstanden fra Houston til Mexico City er ikke så stor, du ser begge på kartet her; og omsatt i flytid er det to timer.

Mexico City er et engelsk ord, og brukes ikke her - byen heter enten bare Mexico eller betegnes som Distrito Federal - noe som forkortes til D.F og uttales de-efe på spansk. 
Byen ligger ca 2300 meter over havet og er omgitt av flere vulkaner med en høyde på over 5500 moh.  De fungere som en bremser for luftstrømmene og fører til at forurensningen i byen holdes “på plass”. Det er dermed både en av verdens største byer og en av de mest forurensede. 

Men også en av verdens mest fasinerende og spennende byer. Litt som Roma, her er det historie og kultur hvor du enn snur deg!

Etter å ha landet kom vi til det obligatoriske lotteriet. Toll eller ikke toll? Du plukker opp bagasjen din og går mot “spille automaten”. Der trykker på på knappen og venter i spenning, får du grønt kan du gå - får du rødt må du stå og åpne bagasjen for inspeksjon. Selvsagt fikk vi rødt….

Godt hjulpet av venninne Grete som jobber her med jevne mellomrom viste jeg følgende; 

De Hvite taxiene med gul og svart logo, som heter SITIO 300,  er sikre og opererer med faste takster. Du kjøper billetten i bokser inne på terminalen eller rett utenfor utgang 10 eller ved utgangen av den nye terminalen avhengig av hvilket selskap du har. Det er helt trygt og greit å ta disse. 

Og vips var vi  på hotellet, som er nytt og fint og har internett og utsikt til byen!  

Vi har gått og gått, anslår til ca 15 km i dag. Det er flott å kunne gå og se og fotografere! Noen sier Mexico City er en farlig by, men jeg tror den er som alle andre store byer, en dose sunn fornuft, litt årvåkenhet og byen er din - har funket hittil!
 Nå venter en kald øl og en times sløving - og i morgen, i morgen venter pyramidene!!