Det er noe rart med å reise. Du setter deg på flyet og bare etter et par timer kan du være i en annen verden. Jeg er tilbake fra Guanajuato, en liten by i Mexico, bare to timer med fly fra Houston, men det er som en annen verden. Ikke bare er språket annerledes - hovedgrunnen til at jeg dro - men alt annet også. Menneskene; utseende, lynne, tempo, kultur, mat, levesett. Det fascinerer meg gang på gang. Verden blir stadig mindre sier vi, men samtidig er det enorme forskjeller bare en liten svipptur unna.
I Guanajuato har tiden liksom stått litt stille, selv om de unge har moteriktige bukser og alle har mobil telefon, gir byen et inntrykk av en annen tid i en annen verden. Det selges kaktusblader og gresskarblomster, det brukes mais til det meste, det små hus og elektrisitetssystem som ser skummelt ut, der det henger ledninger i alle retninger, med knuter og skjøter på, det er små butikker som på landet i Norge for mange år siden. Husene har kraftige farger, rosa, orange, blått. Det er markeder for mat, for man kjøper sin mat på markedene, ikke pakket i plast i butikken. Religion er en del av hverdagen, en del av livet og veldig tilstede. Mexicanernes forhold til døden er synlig. De santiæreforholdene er langt fra USA’s polerte versjon, i stort og smått; det er mye som er veldig forskjellig.
På to timer flyttet jeg meg fra en verden til en annen. Å reise gir innblikk og forståelse, denne dobles når en samtidig kan litt av språket. Guanajuato er en fasinerende, fargerik og flott by. Gir deg en bitteliten prøvesmak her; flere bilder kommer!



