Minstemann vil alltid være minstemann selv om han går i åttende klasse, har vokst fra meg og skoene tar alt for mye plass i gangen. (Hadde barn før i tiden så store føtter? Jeg vet at høyden på rekruttene   har økt, men hva med føttene?) 

Den ikke så lille Minstemann har vært syk noen dager.  Ikke tenåringssløvhet men høy feber har lenket ham til senga. Heldigvis også over helga, å være borte fra skolen er ingen enkel sak.  Eller, det er enkelt nok å være borte, men som den førstefødte treffende sa en gang;
“Jeg vil ikke være syk. Det bare straffer seg.”

I to dager har det tikket inn mailer med oversikt over hva dagens undervisning har vært og med vedlegg av grafer og oppgaver og påminning om at i dag var det test; du får den når du er tilbake. God bedring.

I går var han tilbake; og nå er han nesten i rute, historie prøven resten av klassen hadde på mandag tok han i lunch pausen (i timen ble det undervist nytt stoff) mens den store innleveringen om Shakespeare’s Rome og Juliet har han fått en dag ekstra på. Ren bonus.

Jeg fikk strafferabatt når jeg var syk. Ingen lærere ringte med lekser og oversikt over dagens undervisning. Dessuten,  flere dager etter at jeg var tilbake på skolen kunne jeg ligge bakpå. Det gjaldt bare å sette opp ett litt forvirret utrykk og mumle noe om ” har vært syk….”. 

Det er kanksje ikke straffbart å være syk her, men det straffer seg. Det blir dobbelt så mye å gjøre etterpå. Det vet han og derfor presser han inn  det han makter mellom smertestillende og feberdøsing.  

Bak i hodet på mammaen til den ikke så lille Minstemann ligger tanker om at kroppen og hodet trenger hvile, at det tar tid å hente seg inn igjen, at det burde være lov å være syk. At en balanse mellom strafferabatt og dobbel straff hadde vært fint.

Vitaminer og frukt står på handlelisten, heller frisk og glup enn syk og …..

 Fredags kveld. Gutta kommer hjem fra skolen og er fornøyd. Den deilige roen som følger av at ingen lekser er “due tomorrow” ligger over huset. Det er tid til trommer og gitar og tv. Deilig….

Hva har vi lyst til å gjøre? Gutta bestemmer at “video on demand” er bedre enn kino. Den kreditten skal Knut ha - å investere i skikkelig lydanlegg gjør noe for fimopplevelsen! Stor skjerm, skikkelig lyd - det føles som kino - og vi kan ha tissepauser!! Video on demand er en kjekk ting, fra din egen tv kan du velge hvilken film du vil leie og du har den i 24 timer. Det er jo vanligvis nok….  Video on demand og chinese take away - eller rettere; det blir faktisk enda enklere; nemlig Chinese delivery.
Og siden jeg nevnte perfekt - her er rosinen i pølsa;

Filmens budskap er enkelt: “bare ved å føle våre følelser - også de onde -kan de faktisk bli til å bære”.
En film om kommunikasjon og nærhet. En film om å tørre: Om å våge å nærme seg det smertefulle. Om å overleve fordi man har noen rundt seg, som er der når en trenger dem. Og det til og med med to menn i hovedrollene!

‘

Det er  FN’s internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner. Det er et viktig fokus, og en av FN dagene som faktisk har stor relevans også for Norge – tallene er skremmende; Hver fjerde kvinne i Norge har blitt utsatt for vold fra sin partner. En av ti kvinner har blitt voldtatt (NIBR 2005). Dette gjør vold mot kvinner til den mest omfattende krenkelsen av menneskerettighetene i Norge. Når det gjelder voldtekter ligger de nordiske land på topp i Europa. Det kan skyldes at terskelen for å anmelde voldtekt er lavere her, men det vil eventuelt bare rokke ved vår plassering i forhold til Europeisk nivå, det rokker ikke ved det faktum at det er mange voldtekter i Norge.
Og jeg husker en samtale for mange år siden – før jeg fikk barn så jeg lyttet vel mest til samtalen som handlet om forskjellen på å ha døtre og sønner. Hva man engstet seg for – og det jeg husker best er den rolige kommentaren “ De har mødre de som voldtar også”. For meg satt den hele diskusjonen i ett nytt perspektiv. Og dreide fokus fra å engste seg til handling og bevistgjøring; hvilken oppgave vi har; Å lære våre barn om egenverdi, om grenser, om å tåle å bli forsmådd, om retten til å være seg selv, og om å godta at ikke alle liker deg eller velger deg, at livet kan være urettferdig, og at vold aldri er noen løsning.

Her hjemme er det stille – Brage ligger på sofaen med en spennede bok. Frøydis er på vei hjem til San Antonio. Innspurt med lesing før examen og snart er første semester på universitetet ferdig! Knut og Njord er ute og handler. En god og rolig Thanksgivings langhelg er over. Vi har spilt Risk (jeg lå godt ann til å få verdensherredømme!), spist masse god mat, lest bøker, svettet over html og data koder, det er lest kjemi og bygd en kjøleboks (riktig; fysikk oppgave!), sett filmer og ikke minst snakket – vi har hatt god tid til å oppdatere oss og lære litt om universitetslivet her i USA som er nokså forskjellig fra Norge. I alle fall fra det universitetslivet vi kan huske, men det er jo noen år siden da… Og det har vært godt å ha Frøydis hjemme noen dager! Nå er det ikke så lenge til hun får juleferie heller - må bare unngjøre noen examner først…

Ellers er det i dag akkurat

• 140 år siden Alfred Nobel tok patent på dynamitt
• 55 år siden Agatha Christies teaterstykke «The Mouse Trap» hadde première i London. Kanskje du har sett det der? Stykket går fortsatt….
• 15 år siden parlamentet i Tsjekkoslovakia vedtok å oppløse landet i to stater, den Tjekkiske republikk  (og derfra har noen besøkt siden min og!) og Slovakia. Og dermed forsvant den vitsen vi hadde om hvilket land som har oslo i seg. Det var jo ikke Norge men Tsjekkoslovakia….