Vi har altså vært i Oslo, stått i kø, sett norsk film og vært litt sånn turist i egen by.  Det var ganske så kjekt - å rusle med kamera og bare ha tid til å gå å se! Det er mange år siden jeg bodde her og byen var min. Noe har forandret seg og noe er som før. Men så er heller ikke jeg den samme, mine briller har og endret seg. Jeg gikk i gater jeg kjente og tenkte på hva som er byen og hva som er meg. Vi har levd våre liv begge to, så møtes vi igjen og betrakter hverandre litt avventende kanskje - måler hverandre litt…. Det er gøy å ta turistrollen i en by du synes du kjenner, se den slik du ser helt nye byer - og da starter vi med litt kunst!

Krig & Kjærlighet – om innvandring til Norden

Etter å ha lest Oda’s beskrivelse av utstillingen til Henrik Saxgreen sto den på listen over vil-ha-med-oss. Det er en fotoutstilling over innvandring til Norden. Den befinner seg i Stenersenmuseet og er et fasinerende møte med mennesker som har forlatt sitt opprinnelige hjemland og funnet et nytt. Ofte utfra krig - noen ganger utfra kjærlighet. Klikk deg til Oda og les hennes beskrivelse av utstillingen og åpningen! Vil du lese enda mere klikker du her, og nedenfor finner du noen av mine tanker og bilder.

Det er en spennede utstilling å se for oss som har valgt å flytte ut.  Ikke minst var det spennende å se den sammen med guttene mine. Å reflektere sammen, for utstillingen setter igang refleksjoner. Hva ligger i kofferten når vi drar tilbake til USA? Hva er det vi savner og vil ta med oss og hva forkaster vi?  Hvordan beskriver vi det å være norske? Hvordan opplever vi oss selv i kontrast til omgivelsene - blir vi mere norske når vi er tilbake i Norge eller blir vi en fremmed fugl her og? Hva preger og forandrer oss?

Og vennene - fra alle kanter av verden. Hva preger dem? Hva har de valgt å ta med seg fra sine land? Finnes det noe genuint menneskelig vi alle tar med oss når vi flytter ut? Noe som særpreger oss - enten vi er fra Norge, The Philippines eller fra Ghana?

Vi fant ikke så mange svar -men det var en flott opplevelse å kunne rusle rundt og møte seg selv i bildene - å fabulere seg selv inn i kunsten…

The illustration is a picture of a framed photograph by  © Henrik Saxgren and does not do the original justice as colours are not truthfully represented and there are reflections from the framing glass. To properly experience these pictures, I recommend visiting the exhibition or buying the book.

 

Indianeren.
Litt som å møte seg selv i døra, han har flyttet nordover -jeg har flyttet sørover og bor på gamle indianertrakter…

 

Fotball-løkke i Finland.
Flaggets betydning som symbol og identitetsbygger blir tydligere når en flytter ut.

Kontrastbildet - de fargerike draktene og det anonyme kjøkkenet - med alle magnetene på kjøleskapet…
Ser jeg like malplasert ut når jeg kommer i bunaden min?

Mann med spennende ansikt.
Vi har ulike hitorier, erfaringer, valg, forutsetninger og drømmer - men mye er felles også…

  

  

All Those Moments Will Be Lost - Jan Christensen.

Stenersenmuseet byr på enda en utstilling - en utstilling av lys - i direkte forstand, det er lamper! Oda her vært her og -  se flere bilder og beskrivelse hos henne! Vi derimot opplever luksusen det er å få ha en kunst utstilling som dette helt for oss selv. Ingen andre har funnet veien hit - noe som forundrer meg, det er vinterferie i Oslo og det er til og med gratis inngang til Stenersenmuseet! Siden vi er her helt alene kan vi  leke i utstillingen - skifte vinkler, vandre fritt…

 

Eller bare hvile bena litt - og være til - midt i kunsten.

  

Oslo Rådhus.

Kunstutstillinger kommer og går - Oslo rådhus er der hele tiden. Har du ikke vært der bør du ta en tur. Det er et fantastisk bygg, i arkitektur men ikke minst i utsmykning. Her kan du se mange norske kunstnere på en gang - både i bildene kunst og i møbler, lamper og tekstiler.

Jeg sakser litt informasjon fra rådhusets egen side;

I 1915 framla Kristianias ordfører Hieronymus Heyerdahl en plan som kombinerte bygging av et nytt rådhus med sanering av den gamle havneslummen i Pipervika.

I 1918 vant Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson arkitektkonkurransen, og deres endelige utkast fra 1930 er preget av de ulike strømningene som karakteriserte arkitekturens utvikling i denne tiden. Rådhuset er stilmessig enestående fordi Arneberg og Poulsson forente trekk av nasjonalromantikk, klassisisme og funksjonalisme.  

Grunnstenen ble nedlagt høsten 1931. 
Den 2. verdenskrig forsinket ferdigstillelsen og først 15. mai 1950 ble Oslos nye rådhus offisielt innviet.

 

Bygningen er rikt dekorert innvendig og utvendig. I 1936 ble det utlyst en konkurranse om utsmykkingen. En rekke framtredende kunstnere ble engasjert for å løse forskjellige oppgaver, deriblant malerne Henrik Sørensen og Alf Rolfsen (Rådhushallen), Axel Revold (Festgalleriet) og Johan Wilhelm Midelfart (Bankettsalen). Edvard Munchs bilde ”Liv” dekorerer Munch­rommet, men dette bildet ble innkjøpt særskilt. I tillegg bidro mange andre kjente malere, billedhoggere og kunsthåndverkere som Dyre Vaa, Per Krohg, Anne Grimdalen, Joseph Grimeland, Aage Storstein, Agnes Hiorth, Jonas Hidle, Nicolai Schiøll, Else Poulsson, Per Palle Storm, Dagfin Werenskiold, Alfred Seland, Aage Storstein, Per Hurum, m. fl.

Legenden om St. Hallvard er et gjennomgangstema i Rådhusets utsmykking. Sagnet forteller at i 1043 skal en storættet bondesønn ved navn Hallvard fra Lier ha forsøkt å redde en kvinne fra noen voldsmenn. Hallvard tok kvinnen om bord i båten sin og la ut på Drammensfjorden for å komme i sikkerhet på den andre siden. Men de ble innhentet og drept; Hallvard ble skutt med tre piler. Deretter ble liket hans senket i sjøen med en møllestein som søkke, men både liket og steinen fløt opp. Da dette ble kjent, tok folk det som et jærtegn og dyrket ham som en lokal helgen. Hallvard ble opprinnelig gravlagt i Lier (sørvest for Oslo). Da Domkirken i Oslo sto ferdig ca. 1130 ble relikviene ført dit og lagt i et skrin på høyalteret. Omkring 1344 tok Oslo i bruk et bysegl med framstilling av St. Hallvard-legenden. Tegningen på dagens byvåpen ble laget i 1924, da Kristiania skulle skifte navn tilbake til Oslo. St. Hallvard sitter på en trone bestående av to løver, mot en stjernebesatt himmel.  I hendene holder han en møllestein og tre piler. Ved føttene hans ligger en kvinne. Omkring er det et sirkelrundt bånd med inskripsjonen Unanimiter et constanter Oslo (enig og fast). På toppen av byvåpenet står en borgkrone.

St. Hallvards minnedag er 15. mai og denne dagen blir gjerne kalt Oslodagen.

I sum framstår Rådhuset og omgivelsene som en storartet eksponent for den samlete kunstneriske evnen i Norge på midten av 1900-tallet.

Den siste setningen er viktig.
Den grunnleggende ideen da Rådhuset ble utsmykket var nettopp at en skulle bruke norske kunstnere og norske materialer - enten det var snakk om sten/marmor eller tre - til gulv, møbler etc. Kunsten er sterkt preget av symbolikk - ikke minst er krigen og okupasjonen sterkt tilstede, i symboler slik at det ikke skulle bli for tydelig for okupasjonsmakten.  Du kan gå i rådhuset på egenhånd - det er gratis det og! Men jeg anbefaler sterkt å ta en omvisning om du ikke har vært der før - da får du både sett flere rom og du får forklart mye av symbolikken som gjør at det er enda kjekkere å stikke innom senere og bare se en liten bit…

Det ble dekket til fest da vi besøkte rådhuset - bildet er tatt fra annen etage og ned i første etage.
Legg merke til de rikt dekorerte veggene!

Fargesterkt, nasjonalistisk og med masse symboler.
Et lite utsnitt av et maleri som dekker samtlige vegger og tak i det ene rommet i andre etage.

Håkon Bleken har fått blandet mottagelse for sitt portrett av Kong Harald (samt tilsvarende av Sonja). Og vist skiller de seg ut fra portrettene av Olav og Haakon som henger ved siden av - men jeg synes det er flott. Det er noe mere “med det” enn de fotografisk-gjengitte portrettene …

Turist i Oslo kan anbefales -  Rådhuset står der uansett når du kommer! Vil du ha med deg utstillingene på Stenersenmuseet så henger de der til henholdsvis 27 april og 9 mars, begge anbefales!