Jeg har lest mye i det siste. Bøker, blogger, aviser og fagstoff.  Mange ord satt sammen av de samme byggestenene, bokstavene. Nesten som en pen liten haug legoklosser ligger de der og kan settes sammen og bygges til en uendelig mengde ord.  Ord som betyr noe.

Jeg undres over hvordan ord er funnet opp, at noen har definert denne kombinasjonen av legoklosser, lydene til et begrep en gang - slik at det etterpå er umulig å skille dem. Jeg ser hvordan trærne er i ferd med å folde ut sine blader og det bare er grønt. Det kunne jo vært kalt rødt, eller et hvilket som helst adjektiv, men det ble grønt. Hvem kom på det?  Det lages nye ord også, men ofte basert på en grunnstamme eller satt sammen av andre begrep som gir menig. Sånn helt nye som blir begrep kommer ikke så ofte.

Alle variasjonene. Vi tar utgangspunkt i de samme ordene, men måten å sette dem sammen på og betoningen er uendelig, slik at jeg kan lese de samme ordene - men likevel forstå og oppleve nye ting både via ordene, og mellom linjene i det som står.

Jeg leser ofte best mellom linjene.
Ord som indikerer eller hentyder. Ord som flørter og setter igang tankene. Når du leser og det du sitter igjen med slett ikke står å lese.

Ord er som toner som stadig kan komponeres til nye melodier. Nye tekster og nytt innhold. De samme ordene du ler av, får deg til å gråte - bare fordi de er bygget i en annen kombinasjon.
Det finnes gode kunstnere blandt legoklossbyggerne, de som får ordene til å bli levende, trekker meg inn i teksten og holder meg fast i ordene, i måten de er brukt og satt sammen på. Tekster hvor jeg ønsker meg flere ord, mens andre mere middelmådige byggere gjør det lett å legge vekk boka.

Metaforer og similes jeg ikke har sett før gjør meg glad. En sammenligning som lever sitt eget liv der ute og som tilfører de gamle ordene en ny farge, en ny assosiasjon.

Alt språk er i vid forstand ordmagi, det vil si bruk av ord for å kontrollere omgivelsene eller å få ting til å skje. Når en setter ord på det en har rundt seg og definerer begreper, bestemmer en samtidig hvordan en skal se på verden og hva som er viktig. Språket blir dermed et hjelpemiddel for å håndtere og forstå tilværelsen. (Wikipedia)

Ordmagi.
Ordmagi er et godt ord. 

Har du tenkt på samtalene, hvor vi igjen bruker de samme ordene,  men hvor du noen ganger føler deg oversett og andre ganger føler deg sett og ivaretatt. Men det tror jeg ikke kan kalles ordmagi,  ofte handler det ikke da om ord en gang  - men om stilheten mellom ordene.

Det er forunderlig rart dette språket vårt….

[bildet er lånt herfra]

Grand Canyon er en nasjonalpark i USA og en av de største turistattraksjonene dette enorme landet kan by på.  
Enkelt sagt er Grand Canyon en enorm kløft i det nordlige Arizona, skapt av Coloradoelven iløpet av flere millioner år.

Den første europeeren som oppdaget Grand Canyon var spanjolen García López de Cárdenas i 1540. Men indianere hadde allerede bodd i området i over 3 000 år.

Grand Canyon er omtrent 446 km lang, varierer i bredde fra 0.5 til 29 km, og når et dyp på over 1600 m fra topp til bunn. 
På grunn av denne dybden er det mulig å observere over 2 milliarder år med geologisk historie i alle lagene som er synlig.

Vi flyr til Las Vegas og plukker opp en bil der, så legger vi oss på hjul. Det er ca 5 timer å kjøre. På veien passerer vi Hoover Demningen og den er imponerende. Og en sikkerhetsrisiko - derfor er det væpnede vakter som kontrollerer at de som får passere er “godkjent” - en bombeladning her vil gjøre stor skade.  Det er dimensjoner over Hoover demningen! Du kan lese mere  om den her.

 

Det bygges ny vei……og den blir luftig!! Her har jeg tatt bilde av de nye pilarene gjennom frontruta. 

 

 

 

 

Las Vegas er i Nevada og Grand Canyon er i Arizona, vi passerer grensen rett etter The Hoover Dam. 

 

 

Vi ankommer på kvelden og får et første glimt av The Canyon. Og jeg skal være ærlig - du har jo sett bilder ikke sant? Du vet liksom hva The Canyon er - men det er likosm et must da…. når vi bor her mener jeg, å se det in real life.

 

Så kommer vi  - og blir bergtatt.
The Canoyon er mange, mange ganger så mektig og overveldende som jeg hadde trodd.  Men det er nesten mørkt og vi får ikke sett så mye - bare nok til kjenne at dette gleder jeg meg til å se i morgen!

 

Neste morgen står vi tidlig opp for å se solen over The Canyon. Først ligger den blå, grå og mørk - i  skygger, litt dulpt - men så kommer solen og tranformerer kløften til et fargespill - rødt, orange, gult, brunt, cyklamen, litt snø gjør fargene mere intense - det er bare vakkert!

   

 

 

 

Viste du at det er en kirkegård her???
Overraskelse for oss. Også jeg som er så glad i gamle kirkegårder!! Vi så først en grav fra første verdenskrig merket med legion flagg - men så viste det seg at denne krikegården slett ikke gammel.  Og hvem var nå denne svensken - som har fått sin grav pyntet med malerpensler? Google søk da jeg kom hjem lærte meg at det er  Gunnar Widfoss   [Born october 21 1879 Stocholm Sweden / Died november 30 - 1934]. En svensk maler som bodde i, og malte the Canyon. Sjekk linken så ser du noen av hans malerier herfra. 

 

 

 

 

 

 

 

The Canyon har mektige og morsomme formasjoner!

 

 

 

 

Jeg trodde ikke jeg hadde høydeskrekk jeg…….men å gå ut på denne klippen var bare EKKELT!!  Den liksom hang slik at du ikke hadde følelsen av trygghet verken under deg eller på sidene - det kjentes langt ned i magen å gå ut her - og jeg følte meg ikke trygg….  Irrasjonelt - for selv om denne klippen nok faller før eller senere gjør den nok ikke det i dag… men likevel…!!  

    

 

 

 

Ikke likte jeg at datteren min satt og dinglet med bena heller… det er så langt ned!  

Mye tryggere å stå her - og hva man ellers gjør i the Canyon ?
Man går og ser - og tar bilder av seg selv med the Canyon i bakgrunnen så klart!!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En gang skal jeg tilbake, med flere dager og gode fjellsko. Og gå den stien her. Helt til kanten og titte ned….

 

 

 

 

Eller kanskje til den hytta her - tenk deg å sitte midt i The Canyon og se utover evigheten… 

 

 

 

 

Det raftes på elva her nede  -ventetiden er to år så om det er på ønskelista di må du begynne å planlegge!

 

 

Vi besøkte The Canyon i februar, det er en fin tid for da har du den nesten for deg selv, i sommermånedene er det ofte kø langs kanten - mens vi fikk oppleve å føle oss litt i ett med evigheten … Den er mektig, fasinerende og storslått - mye mere enn jeg trodde! Og fantastisk vakker, både i soloppgang og solnedgang!

 

 

 

Vi besøkte Grand Canyon South Rim - den er åpen hele året. Herfra går mange flotte turer -enten du vil ri eller gå på egne ben.
North Rim er stengt deler av året. 
Mens Grand Canyon Skywalk som åpnet i 2007 ligger i Grand Canyon West. 

 

Grand Canyon National Park and Vicinity Map The Skywalk, drives av indianerstammen Hualapai Tribe og er en hesteskoformet stålramme med glassgulv og sider, som strekker seg 21 meter ut fra kanten (the rim) av the Canyon, og dermed gjør at du går med fritt fall under deg.  Men her får du ikke gå på egenhånd og får ikke ta bilder.

Bildet er hentet fra siden til Grand Canyon Skywalk .

 

 

Vi har altså vært i Oslo, stått i kø, sett norsk film og vært litt sånn turist i egen by.  Det var ganske så kjekt - å rusle med kamera og bare ha tid til å gå å se! Det er mange år siden jeg bodde her og byen var min. Noe har forandret seg og noe er som før. Men så er heller ikke jeg den samme, mine briller har og endret seg. Jeg gikk i gater jeg kjente og tenkte på hva som er byen og hva som er meg. Vi har levd våre liv begge to, så møtes vi igjen og betrakter hverandre litt avventende kanskje - måler hverandre litt…. Det er gøy å ta turistrollen i en by du synes du kjenner, se den slik du ser helt nye byer - og da starter vi med litt kunst!

Krig & Kjærlighet – om innvandring til Norden

Etter å ha lest Oda’s beskrivelse av utstillingen til Henrik Saxgreen sto den på listen over vil-ha-med-oss. Det er en fotoutstilling over innvandring til Norden. Den befinner seg i Stenersenmuseet og er et fasinerende møte med mennesker som har forlatt sitt opprinnelige hjemland og funnet et nytt. Ofte utfra krig - noen ganger utfra kjærlighet. Klikk deg til Oda og les hennes beskrivelse av utstillingen og åpningen! Vil du lese enda mere klikker du her, og nedenfor finner du noen av mine tanker og bilder.

Det er en spennede utstilling å se for oss som har valgt å flytte ut.  Ikke minst var det spennende å se den sammen med guttene mine. Å reflektere sammen, for utstillingen setter igang refleksjoner. Hva ligger i kofferten når vi drar tilbake til USA? Hva er det vi savner og vil ta med oss og hva forkaster vi?  Hvordan beskriver vi det å være norske? Hvordan opplever vi oss selv i kontrast til omgivelsene - blir vi mere norske når vi er tilbake i Norge eller blir vi en fremmed fugl her og? Hva preger og forandrer oss?

Og vennene - fra alle kanter av verden. Hva preger dem? Hva har de valgt å ta med seg fra sine land? Finnes det noe genuint menneskelig vi alle tar med oss når vi flytter ut? Noe som særpreger oss - enten vi er fra Norge, The Philippines eller fra Ghana?

Vi fant ikke så mange svar -men det var en flott opplevelse å kunne rusle rundt og møte seg selv i bildene - å fabulere seg selv inn i kunsten…

The illustration is a picture of a framed photograph by  © Henrik Saxgren and does not do the original justice as colours are not truthfully represented and there are reflections from the framing glass. To properly experience these pictures, I recommend visiting the exhibition or buying the book.

 

Indianeren.
Litt som å møte seg selv i døra, han har flyttet nordover -jeg har flyttet sørover og bor på gamle indianertrakter…

 

Fotball-løkke i Finland.
Flaggets betydning som symbol og identitetsbygger blir tydligere når en flytter ut.

Kontrastbildet - de fargerike draktene og det anonyme kjøkkenet - med alle magnetene på kjøleskapet…
Ser jeg like malplasert ut når jeg kommer i bunaden min?

Mann med spennende ansikt.
Vi har ulike hitorier, erfaringer, valg, forutsetninger og drømmer - men mye er felles også…

  

  

All Those Moments Will Be Lost - Jan Christensen.

Stenersenmuseet byr på enda en utstilling - en utstilling av lys - i direkte forstand, det er lamper! Oda her vært her og -  se flere bilder og beskrivelse hos henne! Vi derimot opplever luksusen det er å få ha en kunst utstilling som dette helt for oss selv. Ingen andre har funnet veien hit - noe som forundrer meg, det er vinterferie i Oslo og det er til og med gratis inngang til Stenersenmuseet! Siden vi er her helt alene kan vi  leke i utstillingen - skifte vinkler, vandre fritt…

 

Eller bare hvile bena litt - og være til - midt i kunsten.

  

Oslo Rådhus.

Kunstutstillinger kommer og går - Oslo rådhus er der hele tiden. Har du ikke vært der bør du ta en tur. Det er et fantastisk bygg, i arkitektur men ikke minst i utsmykning. Her kan du se mange norske kunstnere på en gang - både i bildene kunst og i møbler, lamper og tekstiler.

Jeg sakser litt informasjon fra rådhusets egen side;

I 1915 framla Kristianias ordfører Hieronymus Heyerdahl en plan som kombinerte bygging av et nytt rådhus med sanering av den gamle havneslummen i Pipervika.

I 1918 vant Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson arkitektkonkurransen, og deres endelige utkast fra 1930 er preget av de ulike strømningene som karakteriserte arkitekturens utvikling i denne tiden. Rådhuset er stilmessig enestående fordi Arneberg og Poulsson forente trekk av nasjonalromantikk, klassisisme og funksjonalisme.  

Grunnstenen ble nedlagt høsten 1931. 
Den 2. verdenskrig forsinket ferdigstillelsen og først 15. mai 1950 ble Oslos nye rådhus offisielt innviet.

 

Bygningen er rikt dekorert innvendig og utvendig. I 1936 ble det utlyst en konkurranse om utsmykkingen. En rekke framtredende kunstnere ble engasjert for å løse forskjellige oppgaver, deriblant malerne Henrik Sørensen og Alf Rolfsen (Rådhushallen), Axel Revold (Festgalleriet) og Johan Wilhelm Midelfart (Bankettsalen). Edvard Munchs bilde ”Liv” dekorerer Munch­rommet, men dette bildet ble innkjøpt særskilt. I tillegg bidro mange andre kjente malere, billedhoggere og kunsthåndverkere som Dyre Vaa, Per Krohg, Anne Grimdalen, Joseph Grimeland, Aage Storstein, Agnes Hiorth, Jonas Hidle, Nicolai Schiøll, Else Poulsson, Per Palle Storm, Dagfin Werenskiold, Alfred Seland, Aage Storstein, Per Hurum, m. fl.

Legenden om St. Hallvard er et gjennomgangstema i Rådhusets utsmykking. Sagnet forteller at i 1043 skal en storættet bondesønn ved navn Hallvard fra Lier ha forsøkt å redde en kvinne fra noen voldsmenn. Hallvard tok kvinnen om bord i båten sin og la ut på Drammensfjorden for å komme i sikkerhet på den andre siden. Men de ble innhentet og drept; Hallvard ble skutt med tre piler. Deretter ble liket hans senket i sjøen med en møllestein som søkke, men både liket og steinen fløt opp. Da dette ble kjent, tok folk det som et jærtegn og dyrket ham som en lokal helgen. Hallvard ble opprinnelig gravlagt i Lier (sørvest for Oslo). Da Domkirken i Oslo sto ferdig ca. 1130 ble relikviene ført dit og lagt i et skrin på høyalteret. Omkring 1344 tok Oslo i bruk et bysegl med framstilling av St. Hallvard-legenden. Tegningen på dagens byvåpen ble laget i 1924, da Kristiania skulle skifte navn tilbake til Oslo. St. Hallvard sitter på en trone bestående av to løver, mot en stjernebesatt himmel.  I hendene holder han en møllestein og tre piler. Ved føttene hans ligger en kvinne. Omkring er det et sirkelrundt bånd med inskripsjonen Unanimiter et constanter Oslo (enig og fast). På toppen av byvåpenet står en borgkrone.

St. Hallvards minnedag er 15. mai og denne dagen blir gjerne kalt Oslodagen.

I sum framstår Rådhuset og omgivelsene som en storartet eksponent for den samlete kunstneriske evnen i Norge på midten av 1900-tallet.

Den siste setningen er viktig.
Den grunnleggende ideen da Rådhuset ble utsmykket var nettopp at en skulle bruke norske kunstnere og norske materialer - enten det var snakk om sten/marmor eller tre - til gulv, møbler etc. Kunsten er sterkt preget av symbolikk - ikke minst er krigen og okupasjonen sterkt tilstede, i symboler slik at det ikke skulle bli for tydelig for okupasjonsmakten.  Du kan gå i rådhuset på egenhånd - det er gratis det og! Men jeg anbefaler sterkt å ta en omvisning om du ikke har vært der før - da får du både sett flere rom og du får forklart mye av symbolikken som gjør at det er enda kjekkere å stikke innom senere og bare se en liten bit…

Det ble dekket til fest da vi besøkte rådhuset - bildet er tatt fra annen etage og ned i første etage.
Legg merke til de rikt dekorerte veggene!

Fargesterkt, nasjonalistisk og med masse symboler.
Et lite utsnitt av et maleri som dekker samtlige vegger og tak i det ene rommet i andre etage.

Håkon Bleken har fått blandet mottagelse for sitt portrett av Kong Harald (samt tilsvarende av Sonja). Og vist skiller de seg ut fra portrettene av Olav og Haakon som henger ved siden av - men jeg synes det er flott. Det er noe mere “med det” enn de fotografisk-gjengitte portrettene …

Turist i Oslo kan anbefales -  Rådhuset står der uansett når du kommer! Vil du ha med deg utstillingene på Stenersenmuseet så henger de der til henholdsvis 27 april og 9 mars, begge anbefales!

Av og til funderer jeg over hva som gjør at jeg liker eller ikke liker noe. Hva gjør at vi synes noe er vakkert, mens noe annet som objektivt sett kan være like vakkert ikke tiltaler oss i det hele tatt?

Litt sånn har jeg det med arkitektur; Jeg liker nemlig de rene linjene, minimalistisk og strømlinjeformet, slik du finner det i  funksjonalismen .  En av mine “store” da også  Le Corbusier  (Charles-Edouard Jeanneret).

Derfor rimer liksom ikke helt at jeg fasineres av Art Nouveau eller Jugendstil  som den ofte kalles i Norge. 
At et besøk i Riga er avsluttes med kink i nakken og fullt minnekort.
Kan det skyldes en barndom med mange somre i Ålesund?
Eller kanskje helt enkelt at kontraster er en viktig del av livet?

 

Riga, hovedstaden i Latvia er en lett by å besøke, takket være billige direkte fly fra flere flyplasser i Norge. 
Det er mye å se i Riga: Enkelt og billig å ta kollektivtransport, men enda flottere å gå.
Jeg har vel en hang-ups der siden jeg bor i en by vi ikke kan gå i…
Men  å gå å beundre arkitektur gjør at du opplever byen på en annen måte og også får med deg mere.

Riga ble grunnlagt i 1201, og i den gamle bydelen finnes mange vakre bygninger i gotisk, barokk og klassisk stil. Samt et utrolig bra og fantasirikt innslag av bygninger i art nouveau/jugendstil, hvorav noen av de fineste i Alberta-gaten. 

To tips;

• Riga har, som de fleste østeruopeiske hovedsteder, en flott opera. Vi fikk tak i biletter uten å ha bestilt på forhånd. Anbefales!

• Besøk baren, i 27 etage, på Hotell Latvia. Bestill et glass Latvisk champagne (neida, kan ikke konkurrere men det er her du er!) Synk tilbake i retro møblene (som sikkert er ekte 70 talls) og nyt utsikten; Riga er en vakker by!

Det kan regne i Riga også. Og jeg hadde mye grå vær da jeg besøkte byen.
Det gjør at lyset blir litt “flatt”, bygningene vil dermed være enda flottere når du besøker byen!

Disse bildene viser noen av de bygg og detaljer jeg falt for - mange av dem var utrolig flott restaurert.  Antagelig har EU midler bidratt til det - Riga er på Unescos liste over verdensarven. Vel fortjent!

 Ett av de flotteste byggene, godt zoomet inn for det er langt opp til ansiktene!

 

 

 Detalj bilde av den ene siden. Lyskasterne sørger for at byggets vakre detaljer også sees om kvelden.

 

En muskelmann holder balkongen oppe. Ansiktsuttrykket og spillet i musklene, ingen til er overlatt til tilfeldighetene.

Mens en vakker dame bare er til pynt, eller en engel - vingene er der.  Legg merke til vikinghjelmene på siden. Tankevekkende hva som er med og hva som mangler, kvinners hår og bryst er går igjen i mange av dekorasjonen,  - mens armer derimot.

[oppdatert; ikke vikinghjelmer men Guden Merkur's hjelm. Se kommentar nummer 8 & 9]

 

Noen bygg har dekorasjonene utskåret i tre 

 

 Skjelden harmonerer rene linjer og krimskrams så godt som i Art Nouveau. I noen bygg er det som en blanding av funksjonalismens rene linjer og Art Nouveaus blomstrende, buede snurrepipperier. Dette bygget skal nok restaureres, men jeg synes også forfallet er vakkert, og bidrar til å fremheve linjene.

 

Himmelblå kupler mot en lysblå himmel. En vakker katedral som desverre var stengt, jeg fikk dermed ikke sett den innvendig. 

 

Høyt opp har denne bygningen en vakker skulptur, tre menn bærer verden på sine skuldre. Legg merke til det runde vinduet med glassmalerier rundt.

 

 

Om kvelden får kulen lys innenfra, dermed fremstår den som vår klode,  du ser land og hav - vakkert! Men du må bøye nakken og titte høyt opp…. 

 

 Dette er nok en vakker blå/hvit bygning, og ikke den samme som den med de store ansiktene. Her har kvinnene armer med funksjon!

 

Du blir sliten i nakken av i gå i Riga. Det meste er opp. Høyt opp. En ufattelig deltajrikdom! Og det ene utsmykkede huset tett inntil det neste.

 

 

 Det holder ikke med en søyle, det skal være en utsmykket søyle!

 

  Tenk å ha sånne vinduer - og den balkongen!  I stor kontrast til nabohuset….

 

Torget, og etter en lang gå tur passer det fint å sette seg ned på en uteresturant, hvile nakken og beina og nyte livet, i Riga!

 

Riga anbefales men det gjør også Ålesund; masse vakker Jugend arkitektur der og, grunnet Bybrannen  den 23 januar 1904. 
Da jeg kom over denne plakaten forstår jeg at det er på tide å ta seg en tur dit igjen, med kamera!