Ashes and Snow viser mange bilder av elefanter. Disse majestetiske dyrene som sies å huske godt. De som beveger seg elegant og forsiktig, sine dimensjoner til tross. Urdyret.  Fasinerende, med lange øyevipper og hud som skrukket lær.
Under øyenvippene ser øynene på deg, som om de har sjel. Kanskje har elefanter det. Jeg vet ikke - men denne lille videoen imponerte meg - på tide å utfordre sine egne grenser kanskje? Finne frem staffeli og lage et selvportrett eller gjøre det på helt andre måter!

Vi er vel tilbake i USA. Med mindre penger men alle eiendeler og lemmer i behold. Og pengene har vi klart å bruke opp selv…. Før vi dro fikk vi mange advarsler. Det er en farlig by, det er høy kriminalitet, du kan ikke gå gatelangs, du må ta taxi og du må ta de rette taxiene. Du blir lurt, du blir svindlet, du kan bli ranet.

Alt er sikkert sant. For det gjelder vel i alle store byer. Men alle formaningene til tross - jeg valgte å høre på min spansklærer som har bodd der, og Grete som jobber der innimellom. Og de sa; Mexico City er som en hver annen storby. Den er variert og det er mange fattige. Bruk sunn fornuft, så kan du oppleve byen som du ville gjort med en amerikansk by. Det er nemlig store byer med mye fattigdom her i USA også. 

Kort oppsumert er Mexico City ;

 

En by med 22 millioner innbyggere. Den er STOR - den strekker seg langt i alle retninger, helt til fjellene, vulkanene i det fjerne. Byen har 5 millioner biler. På en klar dag, kan du se langt fra Torre Latinoamericana, men ofte ligger forurensningen som et teppe over utsikten. Torre Latinoamericana er et høyt radiotårn hvor du kan se byen i fugleperspektiv.

Mye, veldig mye synlig politi. De var overalt, de var smilende og hjelpsomme og de bidro til at vi følte oss trygge. Vi opplevde ikke noe ubehagelig, men vi så faktisk heller ikke noen andre som var i trøbbel eller ubehageligheter!

Politiet var gående, kjørende og med enkle motoriserte “stå-sykler” som gjorde at de raskt kom frem i parker og gågater!

 

Zona Rosa er en bydel i Mexico City, med gågater og butikker og resturanter.

You will know that you have arrived when you find yourself walking along streets that are named after European cities, like Genova, Dublin, Oslo, Hamburgo…. 

Mange mennesker, mye forurensning, men aldri har jeg sett så mange gatefeiere heller! Politi og gatefeiere - det er Mexico City i et nøtteskall!

Vi har sett Mexico city by day and night. Vi har gått og gått, vi har sett glitrende fasader og eksklusive butikker, gatebarn og tiggere, imponerende minnesmerker over kulturer som er borte,  små salgsboder og skopussere. Vi ble overrasket over all kulturen, den gamle men også den nye, kunst er presentert rundt i byen som en del av gatebildet.  Og du kan krysse gatene trygt her - den grønne mannen er grønn lenge i D.F, her må du ikke løpe over gaten, du kan gå og sekundene telles ned for deg, men de er mange nok!

Kort oppsummert;

Ingen grunn til å frykte Mexico City - men derimot mange gode grunner til å besøke byen!

Noen ganger er man bare heldig - akkurat nå mens jeg er i D.F (eller Mexico City da!) så er også denne flotte utstillingen her - midt på den berømte Zocalo plassen! Klikk deg inn på Ashes and Snow og ser mere der, dette er både fasinerende og vakkert!

“In exploring the shared language and poetic sensibilities of all animals, I am working towards rediscovering the common ground that once existed when people lived in harmony with animals. The images depict a world that is without beginning or end, here or there, past or present.”
Gregory Colbert, Creator of Ashes and Snow

The Mexico City opening will mark the fifth installation of Ashes and Snow, Gregory Colbert’s sixteen-year personal and artistic odyssey. The exhibition will be shown at the Nomadic Museum, in the historic Zócalo, from 19 January through 27 April 2008. Ashes and Snow is an ongoing project that weaves together photographic works, film, art installations and a novel in letters. The exhibition consists of more than 50 large-scale photographic artworks, a 60-minute feature film and two short film haikus. To date, more than a million and a half people around the world have visited the exhibition

Bilder og tekst er hentet fra deres egen hjemmeside AshesandSnow.org 

Death Valley nasjonalpark er en overveiende ufruktbar nasjonalpark øst for fjellkjeden Sierra Nevada i USA. Det er en dal i Mojaveørkenen i det sydlige California, i nærheten av grensen til Nevada. Det betyr at du kan legge opp en fin rute - med utgangspunkt i Las Vegas kan du få med deg både Grand Canyon og Death Valley!
Death Valley er USAs tørreste nasjonalpark.

Dalen er kjent for sin ekstremt høye temperatur. 10. juli 1913 ble det målt 56,7 °C i skyggen, den høyeste temperatur i verden utenfor Afrika.
Dalens laveste punkt ligger 85.5 m under havoverflaten

‘

Siste “sivilisasjon” - den bitte lille “byen” Beatty, her er ikke mye -vi finner faktisk ikke en butikk, men en bensinstasjon finner vi - og der får vi kjøpt vann og litt mat - vi må jo ha NOE med oss inn i ørkenen!

Dessuten er det her vi kjøper inngangsbilett til parken og legger oss på hjul……

Veiene er lange og rette - vi skal inn i Death Valley - en av USA’s flotte nasjonalparker. Her er det mye å se - vi begynner med den lille byen Rhyolite - som er en av de forlatte spøkelsesbyene fra gull-tiden.

Spøkelsesbyen Rhyolite

En gang var dette er meget livlig liten by;

She was called the Queen City of Death Valley and at one time boasted a population of 10,000 people.
There were hotels, stores, a school for 250 children, an ice plant, two electric plants, foundries and machine shops and even a miner’s union hospital.
That same year an enterprising miner, Tom T. Kelly, built a Bottle House out of 50,000 beer and liquor bottles.
In April 1907 electricity came to Rhyolite, but the financial panic of 1907 took its toll on Rhyolite and was seen as the beginning of the end for the town. In the next few years mines started closing and banks failed. Newspapers went out of business, and by 1910 there were only 611 residents in the town.

Her er helt utdødd nå, bare klapperslangene er igjen. Og kunst!  Av alle rare ting -  En eller annen har laget et utendørs/frilufts-kunstutstilling,  rett før du kjører inn til den utdødde og nedlagte byen Rhyolite. 
Det er sånt jeg blir glad av. Kunst som bare er der. For de som kommer og ser! Noe flott og noe rart - vi falt for denne; det må være en skikkelig ghost rider!

Coyote

Vi fikk sett en Coyote også - og denne var riktig søt

• Prærieulv eller coyote er et middels stort rovdyr i hundefamilien med vid utbredelse over hele Nord-Amerika.
• Navnet kommer fra aztecer ordet coyotl som betyr «hund som bjeffer». Det latinske navnet har samme betydning. Ifølge forskerne skilte prærieulv og gråulv lag fra sin felles forfar for omkring 2,3 millioner år siden.
• Og coyotene er et revirhevdende flokkdyr som danner livslange parforhold! Det viste du kanskje ikke?
• Prærieulven er altetende (kan spise både kjøtt og plater), men føden består gjerne av ca. 98 % kjøtt (herunder også kadavere) og ca. 2 % plantekost.

Det er farger i ørkenen også - vakre gule blomster mot saltslettene i bakgrunnen

  

Devils Hole - med en spesiell fisk

Vi har sett PUPFISH!!!   Det er en   meget sjelden og spesialtilpasset art, Devil’s Hole Pupfish (Cyprinodon diabolis) som bare finnes i en enkelt vannkilde i Nevadaørkenen i USA og som er helt avhengig av svært grunt vann for å gyte og finne mat. 
Og vi var her på rett tid - og fikk sett dem!! 
De er små - et par cm lange -og altså på listen over utrydningstruede arter. Det krever god tilpassning å klare å overleve i så salt vann! Her er de små, grunne pyttene den lever i;

Det skal de ha amerikanerne, de tar vare på nasjonalparkene sine! Her er flotte opplagte gangveier - de gjør det lett å gå -men mere vesentlig - de beskytter den sarte vegetasjonen fra vårt tråkk….

 Badwater 

Badwater er det laveste punktet i Nord Amerika. Vi befinner oss langt under havnivå her. 
Om sommeren er det veldig varmt, men i februar er det godt t-shorte vær. Og lange, flate saltsletter gjør seg godt til  å leke med triks fotografering;

  

Devils Golfcourse.

Salt formasjoner som er høye og takkete - og navnet skal det vistnok ha fått fordi; det er vanskelig å gå her - det finnes ikke noe flatt område - så å spille golf…. og om du mister golfballen din HER ja så er det vanskelig å finne den igjen! Altså; Djevelens Golf Bane!!

A must see for anyone visiting Death Valley, the Devils Golf   Course almost defies description: towering columns of salt, some two feet tall, stretch for what seem like miles. Rapid evaporation of salt laden ground water draw these strange rock hard formations from the ground.

Saltflakene er solide nok….

  

Artists Palette.

Ulike mineraler i fjellet farger de vulkanske lagene, fjellet ligner en kjempe palett - hvor noen har ristet penselen og lagt igjen sine klatter med rødt, rose, gult, grønt og nesten blått - ufattelig vakkert!!!

 

A nine mile one-way scenic loop drive through the fantastically colored clay and mudstones of the Artist’s Drive Formation. These ancient volcanic ashfalls have been weathered by time and hot groundwater into clays of every color from pale aqua blue-green to rich carmine red.

Lav sol gjør fargene i fjellet mere intense -   men betyr også at vi må skynde oss om vi skal rekke å se The Zabriskie Point før sola går ned!

The Zabriskie Point

er et fantastisk utsikts sted - hvor du ser fjellene, sandslettene, fargene, formasjonene - det er vel verd å få med seg!  Det er også en film ved samme navn, som selvsagt delvis er tatt opp her - og det går ann å gå en runde på de ulike toppene og få enda bedre oversikt over fjellene, dersom du har tid nok.

Det er storslagent og mektig - du ser langt og fjellene er så forskjellige!  Fra de avrundede og myke til takkete tinder.
I varme nyanser til kalde, nesten blå toner med innslag av svart i sprekkene.

Du får litt følelsen av å stå og skue utover evigheten når du ser solen går ned over The Zabriskie Point - og vi tenker at vi vil gjerne tilbake. Og ha tid til å gå, til å se og nyte enda mere av en fasinerende og vakker nasjonalpark.  

Vi hadde bare en dag i Death Valley - vi anbefaler deg to! Det er overnattingstilbud på Furnac Creek - og med to dager har du tid til en trakking rute også. Bare pass på varmen… Det dør mennesker i Death Valley hvert år, fordi de feilberegner effekten av sterk varmen og den tørre ørkenvinden som dehydrerer deg raskere enn under mere normale forhold.