Jeg åpnet den første gaven i går.
I posten kom en flat pakke som inneholdt noe av det jeg setter mest pris på; Kunst. Egenhendig pakket, merket av min favoritt kunstner!! Som hendig nok er en god venn av min søster -og dermed er jeg blitt kjent med ham og! 
Erling Valtyrson har laget et nydelig bilde til meg, skal få tatt et bilde av bildet så du skal få se - han er en mester i mezzotint. Og dette er bare helt nydelig. Stilrent, lekkert, det er et sanselig bilde, både i motiv og farger (som altså begrenser seg til det utrolig mangfoldet som ligger i spennvidden svart-hvitt). Et sånn bilde å hvile øynene i og se - lys, mørke, linjer, mykhet… gled deg til jeg får tatt et brukbart bilde av det !

(Men Erling; du må få laget deg en presentasjon side!! Jeg finner haugevis med treff på deg; men mange på japansk og mange fra gallerier og utstillinger, - men ingen samlet oversikt…! )

Sliter du med å finne de gode tipene? Gavetips som virkelig duger finner du her  - men det er mange andre sider som og velvillig gir deg gavetips. Denne gir deg muligheten til å søke etter gode (?) gavetips utfra hvilken kategori mottageren er.

Jeg er bitte litt nyskjerrig på hva som skjuler seg under treet til meg. Selv om jeg tror mine gavekjøpere er langt mere oppfinnsomme enn å bruke sånne nettsider. Men likevel - jeg smugtitter på kategorien “Super Mom”, som kanskje er den som i øyeblikket passer best for meg? Det er en tabbe;

“Why not help kickstart their day with this unique kitchen gadget - it “toasts” fun pictures right into the bread! Who says you need 2 eggs and a piece of bacon to make a smile? For the practical cook with a sense of creativity and of humor.”

Why not? Jo fordi min dag ikke vil bli kickstarted med en toast med smilemerke på - jeg kan derimot tenke meg et par andre ting som vil kickstarte dagen min; men en sånn brødrister…?!

 Det er kanskje et tegn på at “Super Mom” er feil kategori for meg, jeg trykker greit på linken til “The Achiver” og tenker at det er jeg jo  - selv om det må omdefineres i forhold til tidligere år…
Her finner jeg i alle fall en morsommere gave -ikke at den sto på ønskelisten min, for jeg ante ikke at den fantes men det kunne jo vært praktisk kanskje med en  “Desktop USB Missile Launcher” ?
Take control of the airspace in and around your cubicle! Use your PC to aim and launch the 3 foam missiles to secure your borders and defend your homecube. With a 15-foot range, the USB Missile Launcher is perfect for pre-emptive shock and awe strikes of nearby cubicles. Mission accomplished!
På den annen side; her i huset er det etterhvert så mange pc’er at kampen ikke er så stor - og jeg har ikke så mye hemligheter på min at jeg må beskytte den med missiler heller…..

Ellers sies det at smykker og undertøy er favoritt gaven å gi kvinner. Kanskje? Men kanskje Ralph er inne på noe han og?   

Du husker Eric From? Han har sagt noe ganske glupt;
Giving is the highest expression of potency. In the very act of giving, I experience my strength, my wealth, my power. This experience of heightened vitality and potency fills me with joy. I experience myself as overflowing, spending, alive, hence as joyous. Giving is more joyous than receiving, not because it is a deprivation, but because in the act of giving lies the expression of my aliveness

God Gave jakt - og God Glede seg til hva som  ligger der til meg følelse!!

Få ting er så norskt som fjell -  

og 11 desember er FN’s Internasjonale Fjelldag. Rolf Jacobsens dikt passer derfor perfekt - og det gjør bildet av Ørnulf Opdahl også! Vær så god - Nyt  ;-)  

Fjell

Av og til
må noe vare lenge,
ellers mister vi vel vettet snart,
så fort som allting snurrer rundt med oss.
Store trær er fint
og riktig gamle hus er fint,
men enda bedre -
fjell.
Som ikke flytter seg en tomme
om hele verden enn forandres
(og det må den snart),
så står de der
og står og står
så du har noe å legge pannen inntil,
og kjøle deg
og holde i noe fast.

Jeg trivs med fjell.
De lager horisonter
med store hugg i,
som de var smidd av smeder.
Tenk på: - Den gamle nupen her har stått som nå
helt siden Haralds-tiden.

De sto her da de spikret en arming fast til korset.
Som nå. Som nå.
Med sildrebekker på og lyngkjerr og den store
bratte pannen
uten tanker i. Den sto her
under Belsen og Hiroshima. Den står her nå
som landemerke for din død, din uro,
kanskje dine håp.
Så du kan gå derbort og holde i noe hardt.
Noe gammelt noe. Som stjernene.
Og kjøle pannen din på den,
og tenke tanken ut.
Og tenke selv.

Rolf Jacobsen

NY HOBBY ELLER TERRA SKANDALEN - DAGENS BLOGG DILEMMA…. 

Jeg bare starter med å si det selv - dette er et forferdelig blogg innlegg. 

Hvorfor skriver man om korssting og broderi når Terra skandalen fyller avisene og rammer kommunene med full styrke!? Jeg har jobbet lenge nok med kommunalt budsjett og handlings og økonomiplaner til at jeg forstår hvor alvorlig dette er for de berørte kommuner. At det ikke først og fremst dreier seg om tapte penger men om tilbud som må justeres for å få budsjettet til å gå i balanse. Vi snakker sykehjem, barnehage, skole, kultur, eldreomsorg - det er mennesker som blir berørt ikke tall i budsjettkolonnene. Jeg forstår kommunenes avmakt og frustrasjon, jeg forstår sparebankenes “toe sine hender” taktikk - skal de gjøre forskjell på en kommune og meg som privat lånetager? Jeg forstår irritasjonen knyttet til kombinasjonen dårlig ledelse og fallskjerm, og da mener jeg av typen “det regner penger på deg fallskjerm”. Jeg forstår at staten ikke har gjemte penger. Tross alt; det skulle tatt seg ut  om de hadde det! Gjemt for hvem liksom?  
Dessuten sitter jeg nettopp her og skriver - her hvor Terra har investert pengene som er tapt…..
Derfor skriver jeg om korssting likevel… du  kan lese bedre analyser om Terra Securities og kommunene andre steder!

Altså korssting, en hobby skal man jo ha - her i USA er quilting veldig populært. Det ligger definitivt ikke for meg - alt for tidkrevende og involverer store mengder tolmodighet over strykebrettet,- skjorter ok -men små stoff biter? Nei takk! USA er forresten et hobby mekka, butikkene er mange og bugner over av alt du kan kjøpe, dersom du vil male, lage kunstige blomster oppsatser, scrapbooking (mere avansert form for å lime bilder i album), lage dine egne smykker eller hva det skal være. Få ut kunstneren i deg -noen av oss gjør det med små stoffbiter, noen gjør det med pensel og farger, noen bruker perler og noen velger seg html og blogger -
Noen velger også mindre aksepterte former for selv-uttrykk som tagging - eller grafitti hvis det er pent nok. Jeg vet ikke helt forskjellen - men for meg er tagging krusseduller og skriblerier mens grafitti er det som ser penere  ut. Uten at jeg vil bli sitert på at kunst skal være pent for det mener jeg definitivt ikke!

Ulrika Erdes derimot hun gjør noe helt annet - hun er svensk og har startet med noe som kalles ”public embroidery”. Hun broderer på offentlige steder - altså på buss-, trikk- eller togseter.  Hun har startet en  en blog  hvor folk kan laste ned gratis korstingsbroderi slik at de og kan ta opp denne kreative hobbyen.  Da gjelder det selvsagt å gjøre det enkelt - som denne sjarmerende lille storken - siden de mere kompliserte broderiene i alle fall bare vil havne hos nsb - på langdistanse togene…

Orginalt og ganske søtt, synes jeg - men stiller spørsmålet;

Kan vi få en kommentar fra Oslo sporveier og NSB  (ja gjerne fra SAS og Norwegian også - det serveres jo ikke kaffe på flyene lengre så folk har jo god til til et lite broderi…..) men altså spørsmålet er;   Nulltoleranse for tagging har det vært lenge - men hva er toleransgrensen for broderi….? 

Godt eksempel på grafitti - fra et hostel i Berlin. Se mere fra byen under reisebrev.

Ellers bør det nevnes at i dag er Internasjonal solidaritetsdag for det palestinske folk - Det er FN / UN som har innstiftet dagen og da passer det ekstra godt med sitatet i dag som er av Dag Hammarskjöld. 

Og kanskje de det finnes et korstingsbroderi som er inspirert av skjerfet også - det som var noe av det hotteste for oss som var unge for “noen år siden”…

God torsdag!