Horisonten

Jeg leser alltid kunngjøringer nøye. Spesielt samvittighetsfullt studerer jeg alle annonsene fra Statens informasjonstjeneste. Det er jo til meg de er skrevet. Staten forsøker å få en av sine sønner i tale. Det er som når en far eller mor noe motvillig innleder en alvorlig og oppdragende samtale med sitt avkom. Og jeg, jeg er ikke den som stritter imot.

Jeg skal slutte å røyke. Jeg skal drikke mindre. Jeg skal forstå hvorfor jeg må betale skatt. Jeg skal holdes orientert om avtaler og regelverk. Og jeg skal stemme på staten hvert fjerde år. Slik får jeg også anledning til å gi min respons på alle de formaningene jeg fores med. Alt dette fungerer etter min mening som det bør. Det er som en noe tørr og omstendelig føljetong som lille jeg får være med på å utforme selv.

Horisonten, jeg tror det må være det riktige ordet, horisonten i denne stadige og pågående informasjonskampanjen, horisonten kan til tider likevel forekomme meg både snever og triviell. Det er moro å få penger igjen på skatten, og det er kanskje på sin plass å installere både røykvarsler og brannslokningsapparat. Det er ikke det. Men stjernene for eksempel, eller livsmysteriet, eller en viktig bok jeg burde lese, det er ikke statens gebet. Om slike ting skal jeg ikke behøve å bekymre meg.
Jorden går i bane rundt solen uten min hjelp.
Jeg savner en påminnelse i ny og ne om at jeg er til.
For jeg er her bare denne ene gangen, og jeg kommer aldri mer tilbake. Også den slags kan være lett å glemme.

Jeg vet det jo, jeg vet det hele tiden naturligvis, bare jeg kjenner etter.
Men det er ingen som ber meg om å gjøre det.
Her hersker ingen offentlig fortrolighet.

Glemmer jeg å leve i informasjonsflommen, er det på egen risiko. Jeg tenker meg følgende kunngjøring rykket inn i landets største aviser:

Viktig melding til alle borgere: Verden er her nå!

Jostein Gaarder 

————————-

I dag X  jeg fingrene for Frøydis som har sine første examner som universitets-student! Knall start med to examner også, i antropologi og i huma. Lykke til!! 
Det er Fn’s menneskerettighetsdag og utdeling av Nobels fredspris. Som du vet; i år går prisen til IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change) og Albert Arnold Gore jr. De deler prisen for sin innsats for kunnskap om menneskapte klimaendringer. Men viste du at Jostein Gaarder har engasjert seg sterkt både for menneskerettigheter og miljø? Han har blandt annet opprettet Sofieprisen, oppkalt etter romanen Sofies Verden. Derfor passet det å dele denne lille beretningen av Jostein Gaarder i dag (ville passet alle dager egentlig, for det er en god tekst ) Kunngjøringer er viktige - men hva informerer de oss om? Noen tanker om informasjonssamfunnet og hva vi kanskje kan glemme midt i det hele .

Har du glemt hvem som fikk nobelprisen (og for oss norske er det liksom bare fredsprisen vi da tenker på!) tidligere år, kan du klikke her.
Også minner jeg om at i fjor gikk den til Muhammad Yunus og Grameen bank -  du husker julegavetipset?  Og kanskje på tide å ta noen runder med free rice også….?  God ny uke!