Kolbein Falkeid er en av mine favoritter.   Han startet i 17-18 års alderen å sende inn dikt til de lokale avisene i Haugesund. Og som han sier; 

“Sendte dem inn og så kom de på trykk, vet du. Etter hvert kom folk og slo meg på ryggen, og da fikk jeg den falske forestillingen at jeg kanskje kunne dette. Senere reiste jeg til Oslo for å studere, og da begynte jeg å sende inn dikt til Dagbladet. De fikk jeg i retur. Sikkert en førti, femti ganger. Alltid med den sammen ferdigtrykte beklager-lappen…..”

Det gjelder med andre ord å ikke gi opp! 

 ”Så i 1956. Jeg hadde skrevet et dikt som het «Studier fra lesesalen», og pinadø - en lørdag sto det på trykk. Da visste jeg at jeg var underveis.”

Falkeid  får med enkel ord sagt så mye og ofte har det dobbel betydning, som dette diktet.

Les det som et innlegg i miljødebatten, eller helt bokstavlig. 
Det er både underfundig og sant…..

Jordens røst

taler lavmælt til oss.

Vi overdøver den

med vår snakksalighet.

Jorden tar det ikke tungt.

Den skal jo likevel

stoppe munnen på oss engang.

                                              Kolbein Falkeid

Trykk  her  for et nydelig og tris dikt, mens dette er noe å lese på tunge dager!

Ingen søt sjokolade i dagens luke - men et nakent, sterkt og ærlig dikt av Kolbein Falkeid .
Det passet liksom så godt til dagens vanskelige tekst som ble så feil….

Et rom står avlåst.

Jeg lengter etter deg.
Et rom står avlåst i kroppen min.
Alle tingene dine fins der og avtrykkene
av det korte livet ditt, flyktige
som skygger på snøen i måneskinnet.
Nøkkelen har jeg og går inn
med sekunders mellomrom. Jeg tar på alt
og taler uten ord med tomheten,
en kronisk lytter

Jeg lengter etter deg
også fordi du var likest meg. Uten deg
går jeg alene med vranglynnet mitt.
Alt som var fint i meg og nå falmer
bar du som en tidlig sommerdag, et flott
langtidsvarsel. Også lavtrykkene mine
langt vest i deg kunne hope seg opp.
Av og til
kolliderte vi og værlagene våre. Skybrudd
og solgangsbris tørnet sammen. Men oftest
hang dagene våre som enige
søskenperler på kjedet.

Lengter etter deg.
Hverken vær eller dager løper mer.
Og tomheten svarer aldri.

- Kolbein Falkeid

Fra diktsamlinga “En annen sol” som kom i 1989, og som han skrev for sin datter - etter at hun hadde tatt sitt eget liv.  

Jeg setter stor pris på diktene til Kolbein Falkeid, husforfatteren til Vamp ,  her er kalenderens første Falkeid dikt (det blir nok flere!) fra diktsamlingen Robinson (1981)

At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet i hjertet vårt
og hver  kveld
stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Hvem sa at livet vårt
skulle være lett å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantede ballonger
som føk på plass av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Der var piller for alt: nerver,
vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare? At fjellovergangene
aldri snødde til? Og at nettopp vi
skulle slippe å stå fast i tunnelen?

Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi dét fra? 

—————————————————————————

Tredje desember og vi har alt spist opp to store bokser med pepperkaker. Fra Ikea. Pepperkaker og sol og adventslys i 26 grader. Varme grader. Helt fint. 
I dag skal jeg på adventsfrokost hos ei venninne.  Det er absolutt en sånn “life worth living sak“, tid til å spise sen frokost med lys og litt førjulskos en mandag tidlig i desember. Tenk det du!!