Han er en reisende i død, men med et helt vanlig og litt anonymt navn.
Han heter Tom.

Tom er ikke et navn det lukter død av, og dessuten er han en hyggelig fyr også. Han  besøker meg jevnlig – eller som han selv sier ”det er reglemessig”. Og det er alltid varslet og avtalt på forhånd. Ryddig og greit. Jeg er alltid glad for å se ham.

Han kan sitt fag og faget hans er pestkontroll – han sprøyter mot alle de små tingene jeg ikke liker, men som jeg må forholde meg til når jeg bor i et tropisk klima. Hver tredje måned kommer han og sprøyter, ute og inne. Langs alle lister og kanter sprayes en tynn dusj med giftblanding. Det gjør at dersom det kommer inn et innsekt, og det gjør det jo - noen har vinger og noen er så små at den minste sprekk er nok og noen ganger står  døra oppe…. så ja – de kommer av og til inn. Men når de da har kommet inn, så dør de fort her inne hos meg. 

Giften varer i tre måneder.  Og den skal ikke være skadelige for så store skadedyr som oss mennesker, og jeg velger å tro ham på det. Alternativet er å leve i sambo med disse krypene og det ligger ikke helt for meg.  Da jeg kom hit var kakerlakk noe jeg bare forbant med diktet “Herr Kakerlakk” og egentlig viste jeg like lite om hvordan kakerlakker så ut som om hva kalosjer var.  

De har vært her i 300 millioner år……

Kakerlakkene utgjør en orden med svært mange primitive trekk, og tilhører de eldste ordenene av nålevende insekter. Vi regner med at kakerlakkene oppstod i Karbon, altså for mer enn 300 millioner år siden.

Kakerlakkenes kropp er flattrykt, og hodet er nesten skjult under det store skjellformede forbrystet. De har lange antenner, bitende munndeler, og vanligvis lange, piggete løpeben. De største kakerlakkene kan bli nesten 12 cm lange, de minste bare noen få millimeter. Kakerlakkene er varmekjære dyr, og de fleste artene er utbredt i tropiske eller subtropiske områder. I alt er det beskrevet omkring 4.000 arter.

Størst ikke værst

4000 ulike kakerlakk arter! 

Den jeg ser mest er den amerikanske kakkerlakken (Hey - ikke rart, jeg er jo i Amerika!). Det er en brun sak, med lange ben med mothaker på - som pigger, den kan fly men løper/piler som regel fort over bakken/gulvet. 
Den kan bli ganske stor,  det vil si; når det gjelder kryp synes jeg fem-seks cm er ganske stort. Det er i den størrelsen jeg ser dem.

Men jeg vet at den ikke er noe å være redd for. Den trives best ute, hvor den spiser råtnet organisk materiale. De kaller den da treffende nok for three-cockroach her.

Den formere seg ikke særlig raskt, bare ca 800 avkom i året. Den er nøysom, den kan overleve 2-3 måneder uten mat, og ca. en måned uten vann.

Men mere viktig; Den er lett å bli kvitt. 
Den er ikke pen. Jeg liker den ikke.
Men jeg er stor pike og kan håndtere den på linje med edderkopper i Norge, jeg liker ikke de heller, men jeg trenger ikke hjelp til å fjerne dem. Jeg opererer Raid sprayen selv.

Tysk er verre. 

I mitt hode sitter det er rart gen som sier at stor bille er verre enn liten bille.
Og stor kakerlakk verre enn liten kakerlakk.

Det genet er i ferd med å svekkes kraftig.

Kunnskapen siger inn og grøssfølelsen over seks cm kropp med takkete ben er redusert til en ”vekk med deg” holdning.

Den store brune amerikanske kakerlakken er ikke så mye å frykte, jeg har lært at det er den tyske kakkerlakken jeg må være obs på.

De bryr seg ikke om landegrenser og reiser uten pass. De finnes her i Amerika. Den formere seg fort og lever aller helst inne i huset ditt, og dessverre; den er relativt vanlig i Norge.

Dessuten; Under optimale forhold med maksimal overlevelse kan en hunn gi opphav til hele 400.000 etterkommere i løpet av et år….

Det er den vanligste typen kakerlakk, som forekommer i hus, leiligheter, restauranter, hoteller og andre institusjoner. Tysk kakerlakk er også den verste å få i huset.
Hit kommer de i følge med matvarer og flyttelass. Kakerlakker kan også følge med tilbake i kofferter ved feriereiser til tropiske land. Når de får innpass i en bygning vil de etablere seg i forbindelse med fukt og varmekilder

Tyske kakerlakker er nattaktive insekter. Om dagen gjemmer de seg i sprekker, åpninger og andre mørke steder, som gir et mørkt og varmt miljø. De trives best i fuktige og varme miljøer. Derfor lever de nesten alltid i kjøkkenet og på badet. Hvis du skal forsøke å finne dem, bør du lete bak kjøleskapet ved kjøleskapmotoren, og under oppvaskbenken. På badet finnes de gjerne under vasken, bak dusjkabinettet, bak vaskemaskin og lignende. Kroppene er relativt vide og flate. Dette gjør at de lett kan bo i veldig små sprekker

En supermann

Kakerlakker tåler store mengder radioaktivitet og er ganske smarte (de har faktisk evnen til å lære, selv om de glemmer fort). De har gode sanseorganer og et nervesystem som gjør at de kan reagere raskt på potensielle farer. Alle disse egenskapene gjør at kakerlakkene fremstår som en slags supermenn blant insektene.

Kakerlakker - det perfekte kjæledyr? 

Tom lever godt av å utrydde disse krypene. 
Og viste du at det jeg betaler for å ikke få (elle for å bli kvitt!) det vil noen andre kjøpe seg, og at også kakerlakker noen steder er kjærledyr?

Jeg skal villig innrømme at de er noe uvanlige kosedyr. Men barna kan leke med dem uten fare for å bli bitt eller skadd på annen måte, og kakerlakkene trenger lite ettersyn og pleie, sier John Olive, som er en av Australias største kakerlakkleverandører. Les here artikkelen her.

Nå er det dessverre ikke min amerikanske versjon de helst vil ha, men derimot en kakerlakk som blir så stor som hånden til et voksent menneske og som kan bli ti år gammel.

Ingen mulighet for en liten eksportbedrift av de kakerlakkene jeg finner altså - det nærmeste jeg kommer er nok tilbudet fra Houston museum of Natural Science - de betaler 25 cent pr levende kakerlakk…..

Det sies forresten at du kan lukte de tyske kakerlakkene fordi de produserer en vond krydderaktig lukt, jeg håper jeg slipper nærkontakt med den.  Om min store er altså ikke noe å bry seg om, så lenge jeg holder min regelmessige avtale med Tom, en omreisende i død.  Og giftsprøyting mot kakerlakker har ikke dyrevernere laget bråk om enda - det er å spise dem de reagerer på.   Det en vist en annen sak at selv om kakerlakkene ikke er direkte farlig for oss mennesker, så finnes det tilfeller der kakerlakker har spist på sovende mennesker. Og det tar jeg ikke sjangsen på …. 

Og Inger Hagerups dikt blir heller aldri det samme som det en gang var;

Herr Kakelakk i fotsid frakk
og med for store sko,
gikk på basar og vant
et par kalosjer nummer to

Herr Kakerlakk
sa tusen takk
og pakket gaven sammen:
Nå skal jeg hjem og vise dem
til barna og madammen.

Informasjon fra

• UiO Zoologisk museum, “Våre minste kjærledyr”
• ABS Skadedyrkontroll. 
• NrK
• Bilde av amerikansk kakerlakk blattodea.speciesfile.org/ 
• Bilde av tysk kakerlakk; Clemson University

Horisonten

Jeg leser alltid kunngjøringer nøye. Spesielt samvittighetsfullt studerer jeg alle annonsene fra Statens informasjonstjeneste. Det er jo til meg de er skrevet. Staten forsøker å få en av sine sønner i tale. Det er som når en far eller mor noe motvillig innleder en alvorlig og oppdragende samtale med sitt avkom. Og jeg, jeg er ikke den som stritter imot.

Jeg skal slutte å røyke. Jeg skal drikke mindre. Jeg skal forstå hvorfor jeg må betale skatt. Jeg skal holdes orientert om avtaler og regelverk. Og jeg skal stemme på staten hvert fjerde år. Slik får jeg også anledning til å gi min respons på alle de formaningene jeg fores med. Alt dette fungerer etter min mening som det bør. Det er som en noe tørr og omstendelig føljetong som lille jeg får være med på å utforme selv.

Horisonten, jeg tror det må være det riktige ordet, horisonten i denne stadige og pågående informasjonskampanjen, horisonten kan til tider likevel forekomme meg både snever og triviell. Det er moro å få penger igjen på skatten, og det er kanskje på sin plass å installere både røykvarsler og brannslokningsapparat. Det er ikke det. Men stjernene for eksempel, eller livsmysteriet, eller en viktig bok jeg burde lese, det er ikke statens gebet. Om slike ting skal jeg ikke behøve å bekymre meg.
Jorden går i bane rundt solen uten min hjelp.
Jeg savner en påminnelse i ny og ne om at jeg er til.
For jeg er her bare denne ene gangen, og jeg kommer aldri mer tilbake. Også den slags kan være lett å glemme.

Jeg vet det jo, jeg vet det hele tiden naturligvis, bare jeg kjenner etter.
Men det er ingen som ber meg om å gjøre det.
Her hersker ingen offentlig fortrolighet.

Glemmer jeg å leve i informasjonsflommen, er det på egen risiko. Jeg tenker meg følgende kunngjøring rykket inn i landets største aviser:

Viktig melding til alle borgere: Verden er her nå!

Jostein Gaarder 

————————-

I dag X  jeg fingrene for Frøydis som har sine første examner som universitets-student! Knall start med to examner også, i antropologi og i huma. Lykke til!! 
Det er Fn’s menneskerettighetsdag og utdeling av Nobels fredspris. Som du vet; i år går prisen til IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change) og Albert Arnold Gore jr. De deler prisen for sin innsats for kunnskap om menneskapte klimaendringer. Men viste du at Jostein Gaarder har engasjert seg sterkt både for menneskerettigheter og miljø? Han har blandt annet opprettet Sofieprisen, oppkalt etter romanen Sofies Verden. Derfor passet det å dele denne lille beretningen av Jostein Gaarder i dag (ville passet alle dager egentlig, for det er en god tekst ) Kunngjøringer er viktige - men hva informerer de oss om? Noen tanker om informasjonssamfunnet og hva vi kanskje kan glemme midt i det hele .

Har du glemt hvem som fikk nobelprisen (og for oss norske er det liksom bare fredsprisen vi da tenker på!) tidligere år, kan du klikke her.
Også minner jeg om at i fjor gikk den til Muhammad Yunus og Grameen bank -  du husker julegavetipset?  Og kanskje på tide å ta noen runder med free rice også….?  God ny uke!