Vi har kommet oss hjem igjen - fra hyggelige dager i Oslo og Lillehammer. Med kø foran ambasaden, nye visum klistret inn i passet - vi får lov å være her to år til ;-) . Dessuten har vi masse inntrykk fra Oslo, vi fikk med oss både kunst, norsk skrei og norsk film -  avrundet med et kjapt besøk for å hilse på familien også, alt pent presset inne på en liten uke!

Bilder kommer etterhvert - nå har vi nok med å la kroppen komme tilbake til “vår egen tid” , 7 timer bak Norge. Dessuten å bytte ut ullsokker og fleece og eksotiske opplevelser som spark kjøring og snøhulebygging - med vante hjemlige sysler som februar frokost ute i hagen, 24 varmegrader og sol fra knallblå himmel. 

“Våren” her i Houston er en fantastisk tid, og mere norsk full sommer enn vår. Men foreløbig uten den luftfuktigheten vi har i sommermånedene. Bare å nyte det - Middagen skal grilles og spises ute den og. Vi bor ute så mye vi kan i denne tiden og jeg må finne frem solfaktoren  - sola tar skremmede fort her nede og for å unngå å ende opp som en liten rosin….

VINTER!

Vi rakk ni’ern i går. Mannen som elsket Yngve. Norsk film i Norge - det måtte jo være norsk film når vi først er her.  Det er noe eget med å se film som er tatt opp i strøk som er dine. Å kjenne gatene de går i, at det ikke er noen overraskelse at hvis du går inn på Sting - for så å ta trappa opp til annen etage - så skal du klippe deg. For det var jo der han var (er han der tro - fortsatt?) Han var der i alle fall. Frisøren. Men navnet har jeg glemt. 

Sting er der fortsatt. Med sine hvitløksuker og poesiuker og god kaffe og høytopplesning av romaner, hele romaner. Et godt sted å være. Men frisøren, med navnet jeg har glemt - han vet jeg ikke hvor er.

Valbergtårnet - hvor jeg selv har sittet på kanonene og sett utover Stavanger havn. Kongsgård og Breiavannet. Solastranda med bunkerne. Bybroa hvor Yngve sto og nesten hoppet. Hver jul heiser de et juletre i toppen av den broa.
Når du forstår at bussen skal til Dale. Du kan kodene og vet at det store huset er der.

Mannen som elsket Yngve. Muren faller. Vi var der i fjor sommer. Så restene av muren og husket.
I går satt vi i mørket i kinosalen og husket historien. Historien vi alle kan, den som ble historie.
Og fikk fortalt en bit av historien til noen ungdommer, en historie som utspilte seg i gater og steder vi  kjenner.

Det var en god film. Og vi fikk med oss den ekstradimensjonen lokalkunnskap gir.

Og tankene etterpå, om livet og valg og hvor skjørt det hele kan være, og spørsmålene; hvor ble det av frisøren i annen etage på Sting. Vet du om han er der enda? Og hva var det han het?