Kathmandu ~ For meg har navnet en eksotisk klang, det er et morsomt å si ord, det er litt musikk og lyd og minner i ordet. Minner om en fatastisk by. Kathmandu kalles og så “Kantipur” - Kantipur betyr ”de lykkeliges by”.

Kathmandu er hovedstaden i det lille fjelllandet Nepal.
Nepal er et fritt og selvstendig kongedømme i Himalaya, det er landet som “eier” selveste Mount Everest , verdens høyeste fjell med sine imponerende 8848 moh.
Det er det eneste land i verden som ikke har et firkantet flagg.
Det er et av de fattigste landene i verden, hovednæringen jordbruk sysselsetter 80 % av arbeidskraften, og det i et fjell-land.
Nepal er landlocked, det grenser bare til andre land, til  India, Tibet og China.

Kathmandu befinner seg på ca 1400 moh og er en fantastisk by å besøke!

I 60 årene var Kathmandu selve stedet for hippier med dragning mot østens mystikk og Himalayas fjell. I dag er det en smeltedigel av øst og vest, av fastboende og turister, av hippier som aldri kom seg hjem og som rusler rundt med samme hestehale men med litt mere mage og langt flere rynker enn i glanstiden. Den er et miks av reklameskilt og mange hundre år gamle hus. Biler som tuter, støy, forurensing, frittgående gjeiter og marked.

Kort sagt;   Hovedstaden Katmandu har en for oss uvanlig byatmosfære og er et fasinerede utgangspunkt for å studere nepalsk hverdagsliv. Vi har mange minner - for meg gjorde en liten gatestump ved inngangen til Kathmandu sentrum størst inntrykk. Det var en gate uten alle turistskiltene; En smal gate hvor folk bor og lever, hvor det på den ene siden står to geiter og en ku som bundet ,og rett over på den andre siden ligger ei flådd gjeit ”hakket opp” i grove deler, med klovene på, ferdig til salgs. Og midt i det hele gjør noen barn lekser, en gammel mann passer et barnebarn, noen kvinner koker mat,  de prater, ler, det leves - sånn midt oppe i alt og ute på gata.

Sånne ting kan jeg jo ikke fotografere – respekt for landet og menneskene vi møter må være der – selv om jeg gjerne skulle ha festet denne lille gatestubben til minnebrikken!  Den forblir  i mitt minne som en utrolig kontrast og helt fjernt for oss i ”den vestlige verden”. Noen ting gjør seg da også best nettopp på netthinnen – det er vel derfor det å reise selv er tusen ganger bedre enn å lese om det!

Her får du noen glimt fra Kathmandu, en fasinerende og flott by!

Enhver ryggsekkturist med respekt for seg selv, skal vist ha tatt seg rundt i Nepal.  Og i Kathmandu er skiltjungelen med tilbud om turer, klatreutstyr, sekker, masasje (godt etter fjellturen!) og alt hva du kan tenke deg er overveldende.

I tillegg til de vakre Pashmina skjerfene selges det mye ullvarer, som luene på bildet over.

Tidlig morgen, to gutter er på vei til skolen, gateselgerne er på plass, Kathmandu våkner til liv.

Vareutvalget er det ikke noe å si på om du vil ha grønnsaker - og de spiser mye grønnsaker og belgfrukter. Kjøtt er festmat. Dal Bhaat Tarakari er det Nepalesere spiser mest av, det spises hver dag og består av
Dal = lentil soup, linse suppe.
Bhaat = ris
Tarakari = curry vegetable, grønnsaker kokt med krydder.
Linsesuppen, grønnsakene og en krydderblanding helles over risen, du rører det hele sammen med høyre hånd og spiser - selvsagt også nå med høyre hånd.
Venstre hånd brukes aldri til mat, det er hånden en vasker seg med (og andre ikke nevbare ting).

Men skal du ha kjøtt så kan du velge, frister gris og gjeit i dag?

På gaten selges også vakre blomsterkranser - i nydelige farger.

Var dette en lykkelig gris? Det ser ut som den smiler, der den ligger med bust og hår. Og de svarte små flekkene på det hvite flesket er fluer som koser seg i sola.

Dette er momo, det minner om kinesiske dumplings. Godt! 

Nepals naboland er Tibet, som ble okupert av Kina i 1959. Mange tibetanere bor i Nepal og det er et varmt forhold mellom Tibetanere og Nepalesere. Her er det to eldre tibetanske koner som er på vei gjennom Kathmandu’s gater.

To unge munker på vandring til dagens gjøremål. Religion er godt synlig overalt og viktig. Men det var en fasinerende åpenhet mellom hinduister og buddister . Mange sa de var halvparten av hver, og det gikk helt fint. Man tar litt herfra og derfra og lagde sin egen religion, ingen religionskrig her!

Er man hellig kan man legge seg hvor man vil, som på en av de flotte gamle plassene – og sove godt med duer rundt seg.

Khatmandu ligger på nesten 1400 moh, i norsk målestokk er jo det på fjellet!

Det er en miks av kultur og religion, av mennesker som bor og lever, og av hellige kuer som gjør hva de vil!  Det er en fasinerende by, sentrum er et virrvar av skilt, biler og sykkeldrosjer- av lyd og lukt og synsinntrykk!
Og litt utenfor sentrum ligger skattene som perler på en snor ~ de kommer i en annen post!