Jeg har vært ute og handlet - tilløp til køer og kaos alt.  Jeg snakker mat butikken altså! Og en og annen nisselue…
Er du omgitt av mennesker med nisselue på? Eller sånne reinsdyr-horn-hårbøyle?  Jeg falt for denne teksten av Are Kalvø ;
 

Jula på sitt vakraste Eg kjenner at tida er inne for ei spalte med bodskap.
Fuglane skal vite at det er lenge sidan sist.

Førjulstida er undervurdert og varer ikkje lenge nok. Problemet er ikkje at trøtte kontoristar tek på seg finstasen og går ut for å drikke for mykje akevitt saman ein gong i året. Problemet er at vi ikkje gjer det oftare.
Eg veit at eg ikkje har alle med meg i dette.
Eg veit det finst folk som blir arge både av fulle kontoristar og julegåvekjøp, spesielt om det kjem på toppen av slaps, fulle kjøpesenter, endelause drosjekøar, ein million årsavslutningar og Josh Grobans siste frå skjulte høgtalarar overalt.
Eg har sjølvsagt ei viss forståing for at folk ikkje liker slikt. Eg har ikkje forståing for at folk ikkje liker noko av dette, om eg skal vere ærlig. Men Josh Groban og slaps er eg med på.
Men jula handlar om å sjå stort på ting. Om å vere mild og i godt humør. Og om tre. Og barn som blir forlagt i ein stall.
La oss derfor fokusere på ein annan førjulstradisjon. Ein som handlar om glede. Ein som får deg til å smile. 

(more…)

I går var jeg i bokklubb. Der har du enda en sånn life worth living sak! Det er kjekt å lese bøker og enda kjekkere å drøfte dem etterpå, fordi vi leser ulike ting fra samme ord og samme bok. Vi leser jo med vår egen historie, med alle referanser og kroker som livet har gitt oss, og dermed blir opplevelsen også forskjellig. Dessuten er det å være i bokklubb en ypperlig måte å utvide reportoaret på, å lese noen bøker jeg ellers aldri ville plukket opp - noen ganger til berikelse, andre ganger bare for å bekrefte at den ligger ikke for meg!

Boken vi drøftet i går var Water for Elephants av Sara Gruen. En flott bok om livet sett bakfra - men kanskje aller mest inntrykk gjorde beskrivelsen av nåtiden, fra hovedpersonen som er en gammel mann på drøyt nitti år - og da var kommentaren til luke 3 helt som hånd i hanske - Der fikk jeg et flott dikt av Inger Hagerup med sluttlinjen “Godt at vi har en fortid -som vi kan huske med”. Det er jo sant - men det er og sant i utvidet forstand - at vi både husker og forstår med vår historie, vår fortid, vår oppvekst. Våre briller er nettopp våre. Og ikke objektive… og boken anbefales

Bøker er kjekt - og bokhandlerne her er fantastiske. Med en god kaffe-plass inkludert, og med store, innbydende lenestoler, og med oppfordring til å ta med deg bøker, kjøpe en kopp kaffe og sitte en time eller to, bla og titte, lese litt i bøkene! FØR du kjøper - om du kjøper! Og det gjør jeg. Det er en glede. Når du kommer fra et lite land hvor bøker er fryktelig dyre, selv om de har momsfritak! Så er det å rusle rundt og se utvalget og prisene helt utrolig. Jeg forstår at opplag ikke kan sammenlignes og at det er dyrt å få oversatt og trykt bøker i små opplag  til språk som ikke snakkes av så mange. Men jeg synes det er synd likevel…… Kanskje vi skulle sponse skumma melk og bøker mere også kunne  heller fløte og Se og Hør gå opp i pris…??  

Dessuten fikk jeg besøk i går - norskt besøk av en venninne som hadde et jobb oppdrag i Houston - hun har vært på reise en stund, og forlot Norge før jeg fikk med meg at pinnekjøtt ikke kunne oppdrives…… derfor kom hun ikke med redningen, men med det nødvendige  tillegget. Norsk Akevitt er i hus!  Men enda viktigere var den gode praten. Oppdateringe på livet. Å kjenne at en kan opprettholde vennskap til tross for lange avstander er godt. At kontakt ikke stopper når du overgår et vist antall km -  eller miles som de ville sagt her.

Frøydis er ferdig med forelesningene. Det er bare examens lesingen igjen. Og så er det juleferie - og da var det første semesteret på universitetet unnagjort. Rart. Og da mener jeg at det har vært en rar opplevelse å ha barn som flytter hjemmefra. Rart fordi jeg trodde det skulle bli så annerledes. Omtrent som når du gifter deg vet du og litt (ok mye) naivt tror det vil være en følelsesmessig forskjell før og etter ( kom på at det kanskje bare var meg som trodde det….? Eller enda verre; at det bare er meg som ikke følte forskjellen….. dropp sammenligningen!!) Følelsesmessig har det ikke vært noen stor overgang at Frøydis flyttet. Jeg snakker med de andre mødrene, som snakker om tårer og savn og bekymring. Ikke er jeg bekymret og ikke har jeg felt en tåre. Jeg fryder meg over at hun trives, at hun fikser det og tenker at det var jo målet; å oppdra mine barn til å bli bedre enn meg, til å bli selvstendige, i stand til å ta vare på seg selv, gjøre sine valg. 
Kanskje det bare er målet for norske mammaer, ikke amerikanske? Kanskje deres briller er sånn at de ser på meg og rister velmenend og uforstående på hodet og tenker stakkars barn, med en sånn mamma…. 
Nå venter examen neste uke så flytter hun hjem igjen. For juleferien. Og jeg tipper hun er mere enn klar nok til å returnere når Januar kommet og det er akkurat sånn det skal være! 

Ta med deg dagens luke - Nok et flott dikt - kanskje det er nødvendig å pusse brillene litt, husk;  ”Du er din egen brilles smed, du velger selv hva du vil se”….

Og Elisabeth; takk for hyggelig hilsen i gjesteboka. Nyt pinnekjøttet og pølsene og snøen og alt det som er helt norskt og helt sånn postkort-jul-i-norge, vi er bare bittelitt missunelige…. Og siden det er ca 5000 nordmenn i Houston så kan det være en god firma ide å starte sesong butikk her nede. Vi får det meste,  men en desember åpen butikk med norske julevarer - og pinnekjøtt ….. sier ikke mere!! 

Vi har ikke snø og dompapper og julenek og små søte nisser med strikket genser og topplue, i steden har det vært bikinivær, store amerikanske nisser med knall rød frakk og alt for bredt svart lakkbelte og oppblåsbare snømenn som henger litt slapt fordi de aldri blir blåst opp nok, butikkene bugner over av snop men ikke eneneste lite marsipangris eller pølse er å spore noe sted. Det er tredje julen vi er her;  og det har blitt jul hvert år  - men i år ser det tynt ut…..
Jeg har begynt å lure på om det bare er meg. Om jeg egentlig er en tradisjonsløs faen som ikke ser verdien i å ta vare på tradisjoner og historie. Og å la noen ting være slik som de har vært - fordi de alltid har vært sånn….. 
For oss er jul synonymt med pinnekjøtt. Og lukten er like viktig som smaken.  Antagelig bare dersom du får begge deler forresten,  for å  gå i lukta, også ikke få smake kan ikke være noe særlig gøy… Ribbe duger ikke på samme måten for den lukter ikke jul  for oss.  Men når det detter ned en melding i mailboksen min som sier; .

Derfor kapitulerer jeg og sier send ikke julegaver i år; send pinnekjøtt………..

Kanskje er det derfor det er lite pinnekjøtt;