På et platå høyt oppe i jungellandskapet ligger ruinene av Inkabyen Machu Picchu. Med en krone av mektige fjellformasjoner som kulisser, slynger små hus, templer og akvedukter seg langs stupbratte avsatser. Før spanjolene inntok landet var byen hjem for Inkaene.

Vi bestemmer oss for å komme tidlig - å se soloppgangen over Machu Picchu.
Det får vi ikke - skodden innhyller ruinene i et mystisk skjær og når sola bryter gjennom er selve soloppgangen over.

Machu Picchu er mektig likevel.

Da Hiram Bingham oppdaget Machu Picchu i 1911 var byen gjengrodd av trær og slyngplanter. Plassen ble ryddet og tilrettelagt for besøkende. Den gamle inkabyen besøkes årlig av en million turister. Det gir gode inntekter, men resultatet er at den gamle byen blir ødelagt.  Turisttrafikken har medført jordskred, og hele den gamle byen synker. Derfor har UNESCO Heritage vurdert å trekke tilbake Machu Picchu fra sin liste over steder i Verdensarven. Det ville blitt et for stort nederlag for Peru, så med kniven på strupen har myndighetene innført nye “trafikkregler” og begrenset antallet som kan besøke byen.

Begrensningen betyr at du kan risikere å ikke få plass på ønsket dag. Tilgjengjeld slipper du å oppleve Machu Picchu overfylt av turister.  Det snakkes nå om å stenge av hele, eller deler av anlegget for å begrense omfanget av skadene. En gang i fremtiden må kanskje eventyrlystne omreisende nøye seg med å se Machu Picchu på avstand fra en av de nærliggende fjellavsatsene, men vi var her i tide - og fikk rusle rundt inne i byen, la hendene gli over steinene som en gang ble byget til hus av et folk som forsvant…………

Det er blåne på blåne i Andesfjellene også;

Machu Picchu er stor og det er ufatterlig bratt her! Det imponerer - at de planla en by et sted hvor alt måtte bæres, inkludert jord til terassene, virker besynderlig. Hvor starter man,  når fjellsidene er bratte og lange som her og planen er å bygge en by ….??
Her er dyrkningsterassene bygd opp av avgrunnen - også jorden de dyrket i ble bært opp til Machu Picchu.

Alterplassen er plassert riktig i forhold til solen. Vinduene er plassert slik at solenstrålene lyser i ulike vinkler på alteret.
Det er mye vi ikke forstår begrunnelsen for, men få ting som er tilfeldig hos Inkaene. 

Litt trolsk, litt uvirkelig - men en gang var Machu Picchu et levende samfunn. Bygd av stein.
Steinene på Machu Picchu er i langt mindre format enn de vi så i  Sacsayhuaman [sexy woman].

Spanjolene fant aldri Machu Picchu. Men hvorfor inkaene som bodde her forsvant er en av de gåtene vi ikke har svar på;

Noen store steiner er det da på Machu Picchu også!
Og steinen Njord står ved er hugget ut med 42 hjørner/vinkler - avansert tilhugde steiner er en av de tingene som går igjen hos Inkaene.
Det må ha betydd noe - en hugger vel ikke ekstra vinkler på store steiner med primitive redskaper for ingenting….? 

En gang hugget en Inka denne trappen.  Nå er den nedslitt og avrundet. 
Og med turistert trygghet i tankene er det satt opp en ny, med rekkverk.  En ny, enkel trapp i forgjengelig materiale.

Machu Picchu er bygd i harmoni med fjellene rundt, og i vakkert samspill med det fjellet byen er bygd på;

Hvis du er litt påseilet, og har en litt sånn snøftete, grøtet stemme kan du antagelig uttale Sacsayhuaman  perfekt. Det er et vanskelig ord men høres altså ut som en litt bedugget uttale av ”sexy woman”,  og da blir det lettere å huske også! Bortsett fra uttalen er det lite ved Sacayhuaman som minner om en sexy woman. Men det er verd et besøk likevel!

Sacsayhuaman er en del av “The Sacred Valley of the Incas” og befinner seg i Peru. På 3600 moh. Det er et enormt byggverk av store steiner, som er fint og detaljert tilpasset.
Da spanjolene erobret Peru fant de også Sacsayhuaman, og har i stor grad ødelagt det.  Som med mange av de øvrige Inca byggene har de brukt steinene til å bygge sine egen kirker og andre hus.

Det er derfor bare ruiner igjen – men hvilke ruiner!!!

Hvordan fikk de det til – Inkaene? Å se Sacsayhuaman fører til mange spørsmål. Hva det var – hvorfor og hvordan.

Sacsayhuaman er bygget i Inka Imperial stil. Med STORE steiner som er flott tilpasset, de er hugget til med hjørner og vinkler, de er buet utover eller innover, hver stein er tilpasset stenen rundt. Og noen har motiver - eller det er i alle fall tolket som motiver i ettertid.
Dette er hodet på en slange som bukter seg rundt muren;

Man vet ikke, men lurer på om de bygde så stort for å gi intrykk av at de var giganter, eller at det var noe hellig, de fleste kirker og hellig bygg er langt høyere enn nødvendig…

Man vet ikke, men tror at de må ha laget en modell av bygget også nøyaktig gjenskapet det i X ganger forstørrelse. På den måten viste de hvilken vinkel, bøy eller sving steinene måtte ha.

Man vet ikke hvordan de klarte å forme steineene, brukte de stein mot stein? Man vet nemlig at Inkaene ikke kjente til stål eller andre harde metaller,

Det sies at Cusco var/er formet som en puma, er Sacsayhuaman tanngarden på denne Pumaen?

Man vet ikke, men antar at Sacsayhuaman var et sted å lære, et universitet eller et sted lærde samlet seg for å lære mere.

Vi lurer - hvordan fikk de formet steinene slik?
Og hvordan fikk de dem på plass?
Dette er større dimensjoner enn pyramidene, og ikke så lego-kloss-aktig å bygge med heller!

Store dimensjoner! 
Ideen om en modell og en nøyaktig tilpassning før de bygde virker logisk -men noen lett jobb er det ikke!

OG viste du at Inkaene hadde lange sklier i fjellet? Morsomt - og litt farlig, for disse skliene er harde og det er ikke noe dempet fallunderlag heller!!
Litt mør i rompa blir du  men det tåles godt når du kan skli på rutsjebanen til Inkaene!

Eksempel på perfekt tilpasning; det er ingen hull eller sprekker i murene. De store steinene er tilpasset slik at de i dag står like støtt. Det gror ingenting mellom dem. De har tålt kraftige jordskjelv. De kunne sine ting, Inkaene!