Det nærmer seg valg i USA, det er ikke den ting vi ikke får vite detaljene om; bestemødre og sykdom, snubling og hån - det er bilde på bilde; det er sitater og oversikter. Det er fint at media oppdaterer oss.

Det vi ikke hører noe om er de mange savnede etter orkanen Ike som traff Galveston natt til den 13 september. Ike rangeres som den 3. mest ødeleggende orkanen som noen gang har truffet USA. Og mye er ødelagt.  Fortsatt er minst 14000 hus uten strøm.
Men verre;  Fortsatt er over 200 personer savnet; antatt døde - men det snakkes det ikke om. Selv ikke rett etter orkanens herjinger var det i hovedfokus; da var det skadene i Houstons finansdistrikt  og når strømmen ville komme tilbake media var opptatt av.
På den tiden var tallet over savnede også langt høyere - og jo; informasjonen finnes om du leter på nettet. Og jeg forstår at det ikke nødvendigvis er noen verdensnyhet, men det var ingen nyhet verd å ha fokus på her i Houston heller, og vi er en liten time fra åstedet. Privatlivet til Palin derimot….

Får vi det media vi fortjener? Noen hundre mennesker er fortsatt borte,  de har hatt familie, venner, naboer.  De er i alle aldre, det er enslige og familier; som søskenflokken Clayton 2, Bryan 3 og Allie 5. Hva hendte med dem?

Vi har vært i Galveston og sett. På dagen fem uker etter orkanen.  Det er et trist syn.  På fotobloggen ligger det en serie med bilder fra Galveston; “After the Storm”- Klikk deg inn der og se ødeleggelsene!

På vei inn til Galveston møter du båter -store seil- og motor-båter som nå befinner seg i hovedveien, på interstate 45 slengt mot midtrabattene ligger de;

Det så voldsomt mye som skal ryddes opp og fjernes - disse båtene ligger ikke direkte i veien; man kommer jo frem. Søppelmassene etter Ike er ubeskrivelige, og de savnede kan være begravet i sanden, skylt på havet eller også skjult i de enorme haugene med gjennomvåte madrasser, møbler, treverk fra ødelagte hus, og alt mulig annet. Søppelbergene ser ut som små fjell.  Antall mygg, knott og fluer er formidablet…..

Det var en gang et hjem - her hadde noen sitt soverom; sengen var dekket av blått patchwork sengeteppe, tv’en stå på komoden og  det meste er her pussig nok enda; men tak og vegger er revet av………..

Det er uvirkelig og rart å rusle langs Seawall Bulevard en solfylt søndag - med måkeskrik og 25 varmegrader og se restene.

Og det gjør vondt å lese listen over savnede; den som nesten ikke får noen oppmerksomhet - selv ikke her i Texas.
Det snakkes ikke om den - Det snakkes om valg og president kandidater.
Livet går videre. Men ikke for alle….

Vi tilhører de heldige.
Og vi kjenner ekstra på det nå. Ike har gjort seg ferdig med Houston og restene er nokså sørgelige. Det er ufatterlig store ødeleggelser og mye som skal ryddes opp og settes i stand. Jeg vet dere har sett bilder av det, antagelig flere enn meg også.

Ike kom om natten og gjorde den full av lyder. Strømmen forsvant tidlig og det stummende mørke ble bare opplyst av lynene som flerret over himmelen. Og lyden av vinden, av trær som slo sine grener mot huset, av ting som falt, av regnet som pisket. Hylet fra vinden var uvirkelig. Men vi var i ytterkantene. Det passerte ingen orkan rett over oss. Vi ligger langt fra kysten og hadde bare “småplukk” mot de om befant seg midt i kaoset.

Lørdag morgen var nabolaget fylt av grener og blader - de til vanlig så friserte hagene så ut som en slagmark. Planter var blåst opp av bedene, trær knekt - men i området vi bor ingen større skader.  Som dere har sett er andre områder langt verre rammet.

(

(Ikke mitt hus)

Noen dager uten strøm går fint. Vi har ikke lidd noen nød. Værst var den totale uvitenheten. Å rusle ut etter orkanen og beskue nabolaget og ikke ha tilgang på nyheter var underlig. Hvor store var skadene andre steder? Vi viste at 40% valgte å bli igjen i Galveston, hvordan gikk det der? Hva med andre kjente - hadde de fortsatt hus?

Etterhvert fikk vi kontakt. Hørte andre som hadde hørt. En datter i trygg avstand og med internett kunne lese opp informasjon for oss. Vi forsto at vi var de heldige.

Vi hadde hus som sto med kun noen mindre lekasjer. Ett av de store trærna foran huset knakk, og det falt motsatt vei av huset. Vi hadde mat og vann. Gassgrillen kunne både gi kaffe og varm mat. Vi har tilbrakt hyggelige timer sammen med gode venner, med grillmat og brett spill. Nesten som hyttetur.

Også var vi på toppen av det hele blandt de enda heldigere, vi fikk strømen tilbake søndag kveld. Kun to dager var vi uten. Og i dag kom telefonlinjene og internett tilbake også.
Nyhetene forteller om hjelpearbeid som er i full gang, om utdeling av mat og vann og om vilje til å hjelpe. Det er det vi opplever også. Folk bidrar. Forsyningslinjen fungerer greit, allerede på søndag åpnet butikkene- Starbucks delte ut gratis kaffe. Folk hjelper hverandre. Det ryddes i hager og nedfalte tær sages opp og blir borte. Vi deler. De som har strøm inviterer de som ikke har. Til mat, til nyheter, til varm kaffe og dusj og en seng i et hus med aircondition. Myndighetene har hatt et imponernde apparat klart, dette er ingen gjentagelse av Katrina. Her fungerer det godt. Det er tax fritak på hoteller slik at det skal bli billigere for de som ikke kan vende tilbake så raskt som de håpet. Det er forbud mot å ta høyere pris på besin og varer - og det overholdes. Butikker oppfordrer til å bare kjøpe det du trenger -så varer lagrene til flere. Det vises måtehold. I trafikken er folk mere oppmerksomme, de fleste gatelys er ute av funksjon og full stopp regelen gjelder. Den overholdes også. Kanskje oppleves livet litt mer dyrebart akkurat nå.

Houston er i “unntakstilstand”. Det er innført curfew - portforbud på kvelden og natten. Områder er sperret av. Man ønsker å holde folk borte fra de værst rammede områdene. Hjelpearbeidet bør ikke forhindres av skuelystne heldiggriser som oss.
For det vil ta tid å rydde opp. Selv om vi er imponert over hvor mye som alt er på plass, stadig flere deler fungerer, det er en enorm innsats, så vil de ta tid før livet er normalt igjen.  Skoler er stengt til og med onsdag, i første om gang. De åpner ikke før det er strøm i alle fall, og fortsatt er det bare 1 av 4 som har fått strømmen tilbake.

Og her sitter jeg og har alt,  og kan blogge om en opplevelse som endte godt.
Vi har all grunn til å være takknemlige og kjenne oss heldige.

Mens vi venter på Ike har vi gjort det vi kan - tror vi. Det er litt uvirkelig for en nordmann som kun har efaring med ruskevær i Rogaland, og et par orkaner som ikke ble noe av. Ikke for det, det kan blåse friskt i Stavanger området også, og under springfloen i 1987 gav politiet beskjedom at alle som ikke absolutt måtte ut å kjøre måtte holde seg inne. Jeg måtte - og kjente den tomme kassebilen jeg satt i løfte seg da jeg krysset brua…
Rita kom rett etter at vi hadde flyttet hit, gav oss et kortere strømbrudd men ble bare som en frisk dag  på vestlandet.

Idag er skoler stengt, de fleste arbeidsplasser også. Vi venter. Vann og mat er på plass. Hagemøbler og grill er flyttet inn, løse gjenstander som føres med vinden gjør naturlignok stor skade om de treffer et vindu… Trærne kan vi gjøre lite med. Det er mange store trær både på området vi bor og i Houston generelt. Nedfall av trær er en av de vanlige effektene og siden Houston har luftspente strømlinjer fører det så godt som alltid til strømbrudd. Strømbrudd vil selvsagt føre til at airconditionen ikke virker og her er jevnt 30-35 grader nå, samt realtivt høy luftfuktighet. Da blir fort litt ”klamt” uten aircondition! Vanligvis medfører en orkan store nedbørsmengder , Houston er svært flatt og oversvømmelse er vanlig.

Det er stille i Houston for øyeblikket. Det er i skrivende stund 12 timer til Ike skal gjøre landfall og spre den sikkre død. Jeg har sagt det før og gjentar at jeg misliker medias krisemaksimering. Texas er større enn Frankrike, evakuering og krise gjelder en relativt liten del av staten. Men det kan bli tøft. Vi registrerer kraftigere vind enn normalt allerede her vi bor i Houston, isolert sett veldig behagelig med litt vind i 35 graders varme, men det indikerer krefter på vei.

Kystbyen Galveston hvor Ike regnes å gjøre landfall har allerede merket kreftene. Vannet stiger. Det er oversvømmelse i gater og områder allerede, og det uten at det har falt en dråpe regn. Det er uvanlig og tas som et varsel om at det kan bli “stort” - de spår at mye regn vil komme. De fleste husene der nede står på stylter - og har ingen første etage i vanlig forstand, nettopp fordi oversvømmelse “flooding” er vanlig.
Klikk på linken for å se en video og dette er altså nå; lenge før landfall

VIDEO Ikes påvirkning på Galvestone, 12 timer før landfall

Noen blir igjen, evakueringsordre til tross. Mange opplevde evakueringen fra Rita som så lite positiv at de heller velger å bli. Det sies at 40 % av innbyggerne i Galvestone har blitt igjen. Det er mange….Fingers X for alle som berøres!
Og en pekefinger til de som nå faktisk kjører motsatt vei; nyhetene melder om et økende pågang av unge fotografer til Galveston, de vil fotografere vannet, oversvømmelsene, kreftene - det kan fort bli farlig…

Vil du følge Ike har du en fin link her!