Ståle har vist meg sin.
Så nå viser jeg ham min.
Min er bitteliten, fargerik og trives i hagen.   

Jeg tok først bilde av den fordi den var SÅ liten at den var perfekt til å teste makro objektivet på, en millimeter, toppen to i kroppen - beina er ganske lange, sånn realtivt sett.  Jeg så nettet, men ikke edderkoppen, før jeg kikket etter den! Og når jeg tok bildet og fikk det på pc’n så så jeg at det er jo en Smiley Edderkopp!

Den har et smilemerke på kroppen sin. Kanskje en tatovering?

Ikke egentlig en smiley edderkopp selvsagt. Det er en Orchard Spider, Leucauge venusta [hva skulle jeg gjort uten internett og søker motorer? Ikke klassifisert edderkopper i alle fall!]

The underside has a large yellow to orange smile-shaped spot and the end of the abdomen is often filled with many variously colored and sized spots, giving an overall sense of color and not black.

Tror den er litt vel happy av og til, for det nettet ser ikke helt godt ut……….litt på en snurr kanskje? Men han spinner, og tråden spinnes ut av “nesen på smiley kroppen”. Litt bisarr akkruat det der da - og nettet henger heller ikke helt på greip - men pytt, pytt, han smiler jo!! Og det var ikke helt symetrisk det nettet til Ståles edderkopp heller, så der stiller vi likt!

Orchard spiders have a silvery white body with green and black markings. The most striking features, however, are the neon yellow, orange, or red spots on the rear of the abdomen. These are variable in size among individuals and sometimes are not even present. An interesting feature that is only visible under magnification is a comb-like set of hairs along the front side of the back legs, right next to the spider’s body.

Du ser dem på bildet mitt over. De kam-lignende hårene som altså henger på det bakerste beinparet. Og som sies å være “an interensting feature” på denne typen edderkopp, personlig liker jeg smilefjeset best!

Hva med deg?
Har du  en edderkopp å vise frem?

Som jeg skrev, alligatorene eide Houston området. De gjør igrunnen det fortsatt. Selv om våre veier og friserte hager stort sett holder dem vekk, så står skiltene der, ved bolighus og lekeplasser. De kan komme. Også i Norge har hullet som vokser seg stadig større blitt en nyhet. Sinkhullet som fortsetter å øke i diameter og som truer hus og veier, fylles selvsagt med vann. Og med vannet kommer de.  

 De var her før oss. I 65 millioner år har de vært her. Vann er deres naturlig habitat. En kanal, laget for å lede regnvannet vekk fra boligområder blir en kanal  inn til det samme boligområde for en alligator på vandring.

Du møter dem på fisketur og selvsagt; et stort hull med vann blir en ypperlig ny tilholdsplass for dyr fra de tilliggende sumpene som er i ferd med å tørke ut, både som følge av at vannet trekkes til det nye hullet og på grunn av varmen. Ett ny pool er bare perfekt!
De er her.  Det synes jeg er ganske stilig.

65 millioner år, og de holder stand!!

Hagen er omgjort til en kamp arena, min venninne; den grønnkledde, har ikke skiftet garderobe forjeves. De kjemper om henne. Vårkåte, innbitte og med en innsats langt større enn jeg forventet. Selv er hun ikke å se, jeg antar hun har søkt ly inne i palmen bort i hjørnet av hagen og venter til slaget er over, ser situasjonen ann og vurderer sine muligheter.

Frierne derimot, er svært pågående, og selv om de til vanlig er litt sky så enser de meg ikke nå. Fotoapparates tydelige klikk gjør dem ingen ting - det er viktigere ting som står på spill. Mange kaller dem gekkoer men de tilhører antagelig ikke den gruppen - de er øgler og ligner firfirsler mere enn gekkoer. 

 Kamp ritualet består i å bite over hverandres munn. Med hevet hode og åpen munn nærmere de seg hverandre, måler hverandre litt før de braker sammen.

De har små tenner, men det ser ut til at de bruker hele kjeven til å låse den andre fast for så å prøve å slenge motstanderen rundt. Litt som bukker som stanger hornene i hverandre og måler styrke. Og antagelig er ikke tenne sterke nok til å bite gjennom det knudrete skinnet?

Siden de er nokså jevnstore er det ikke lett å få overtaket - kampen er jevn,

Jeg vet ikke hvem som vant - etter en lang kamp, med fastlåste kjever i 10-15 minutter freser de mot hverandre.
Men freser uten lyd - dette er fredelig dyr å ha i hagen, de bråker ikke!

 Reiser seg opp i hele sin lengde og blåser opp sine imponerende røde halssekker - rekker tunge gjør de og. Som for å psyke ut motstanderen kanskje?

Dette bildet viser størrelsen, de befinner seg på min teakstol, og er ca 10 cm lange. Ikke helt som alligatorene !
Så kjever og tenner og innsats til tross; jeg koser meg med å ha dem i hagen.  Og når den grønnkledde kommer frem og parringen kan begynne vil hun antagelig legge to egg. Dersom de da ikke tilhører de gruppene som føder levende unger. Også kan jeg ser frem til enda flere små øgler i hagen. De er søte, morsomme og de er nyttige, de spiser nemlig innsekter, både mygg og større saker jeg ikke bryr meg så mye om!

Dessuten er de nokså underholdende å se på, som i disse dager hvor  det utkjempes slag på hagestolen min!

De har bodd her i 65 million år, lenge før menneskene kom og gjorde Houston beboelig. Og de bor her fortsatt, med sitt uraktige utseende og katteformede øyne betrakter de verden. De ser fredlige og ufarlige ut, men skinnet ( som er så verdifult!) bedrar. De er ikke trege og giddaløse -hvis de først vil kan de sette opp en fart på  50 km/t. Og de har alltid fordelen av å være den som “sier  gå”!

Houston er en millionby, den er USA’s fjerde største by og downtown er preget av vakre skyskrapere.
Men byen er tuftet på sumpgrunn, og tilstedeværelsen av slanger og alligatorer vitner om at byen ikke har fjernet seg så veldig langt fra sin opprinnelse. Slanger kan bli ypperlige kjæledyr og etter å ha lært hvilke som er ufarlige, har mine gutter plukket sitt kjæledyr fra plena. Det er  et greit kjæledyr å ha, når du er lei kan du gi det friheten tilbake, og kjæledyret klarer seg selv.

Houston er en flat by. Regnet er ofte tropisk, og det kommer mye vann på kort tid. Det er diker som sørger for at boliger slipper oversvømmelse. Diker, som alltid har vann, alligatorer liker vann. Derfor står advarselskiltene hyppig ved boligområdene, med telefonnummer man skal ringe om alligatorer observeres. Og det hender et dyr forviller seg inn på lekeplassen eller i hagen din. Heldigvis bidrar veier og hyppig gressklipping til at det er lite sump-preg i boligområdene. Dermed er de mindre tiltrekkende for slanger og andre krypdyr.

 I Brazo Bend er det derimot alligatorene som rår. Det er en State Park beliggende en liten times kjøring fra huset vårt. Et område som viser hvordan hele Houston en gang var. Og hvor alligatorene lever og yngler fritt. Det er et morsomt sted å besøke, lærerikt og litt spennende, kanskje særlig for en nordboer som har crocodile dundee som det sterkeste barndomsminne av krokodiller, og følgelig ikke har vokst opp med kunnskap om forskjellen på krokodille og alligator. For det er en forskjell, en stor forskjell, selv  om både krokodiller og alligatorer kalles “Crocodylians” fordi det er mange likehter, er de plassert i ulike familier.

Scientists have placed crocodiles and alligators in different families (crocodile in Crocodylidae, and alligators in Alligatoridae) based on key differences between all alligators and all crocodiles. 

The American Alligator is the only species from the family Alligatoridae that is native to the United States. Alligators are not an endangered species. They were taken off the endangered species list in 1978; however, they are protected in all 10 states where they occur.

De røde områdene på kartet viser hvor alligatorer finnes i USA. Det er ikke krokodiller i Texas, den amerikanske krokodillen finnes bare i Florida og er nesten utryddet. Krokodiller er mere aggresive og farligere enn alligatorer. Mens krokodillene har lært at mennesker er mat, er dette en løserer kobling hos alligatoren, selv om ulykker skjer. Oversikten viser at alligator angrep skjer hyppigere og er mere fatale enn hai angrep.

Brazo Bend State Park.

Brazo Bend State park har noen tusen besøkende hvert år, uten noen rapporterte alligatorangrep på mennesker. Reglene er klare, når du besøker parken er du gjest. Alligatoren er på hjemmebane, og styrer besøket ditt.  Alt viltliv i parken er vernet og skal behandles med respekt. Den fredlige sameksistensen skyldes også at alligatoren, i motsetning til krokodiller, ikke vet at mennesker = mat.  En god ide å fortsette sånn…

Crocodiles have watched humans grow up and understand humans can be food. Alligators don’t normally eat people. Since they have been both isolated from humans for all but about 5 or 6 thousand years, they don’t really understand we’re on the menu, unless we teach them.

Parken er et eldorado for fugler, skilpadder, fisk, slanger og andre vannelskende dyr.

Hvor mange alligatorer det er i Brazo Bend vet ingen. Alle observasjoner noteres, det føres oversikt over alligator-reder, men mange er skjult og finnes aldri av parkbetjeningen. Man anslår at det er 250 alligatorer med en lengde over 185 cm. Det er tusenvis av små alligatorer. 

De observeres i vannet, halvveis ut av vannet, og tidvis ruslende på stien. Parken består av flere dammer/sjøer, linket sammen med stier og gressbanker. Alligatorene flytter seg ofte. Og møter du en, er regelen klar; Alligatoren har forkjørsrett - du snur og går tilbake den veien du kom.

Alligatorer vokser ca 30 cm i året frem til de har nådd en lengde på 1,5 meter. Deretter er veksten individuell. Det er ingen som vet hvor stor den største alligatoren i Brazo Bend er, men flere alligatorer med lengde av 4,5 meter er observert. De kan bli store - veldig store, som denne. 

Alligatoren er et vekselsvarmt dyr og ligger ofte å samler energi/solstråler, halvveis opp av vannet. Den lange, sterke halen (som også har det beste kjøttet) ligger med sine karakteristiske tagger, mens halve ansiktet ligger under vann. Alligatoren er flink til å holde pusten og kan oppholde seg lenge under vann. Uten problemer er de under vann i 20-30minutter, men helt opp til 24 timer kan de være under vann om nødvendig, avhengig av bla. hjerterytme og temperatur i vannet.

Parken er åpen for alle. Og har klare regler, som at man ikke skal mate alligatorene - og hunden din må være i bånd. Alligatorene finner mat selv og spiser det meste;

Alligators eat potato chips, marshmallows, burned wieners; anything that splashes in the water near them that looks and smells like food. They normally eat fish, turtles, frogs, crayfish, birds, and mammals such as raccoons, opossums, armadillos, rabbits, and even sometimes deer. They also eat shotgun shells, beer cans, fishing corks, and rocks. Because alligators are “cold blooded” they use food mainly for growth and repair, and reproduction. The can probably go for a year or so without eating if they had to. During the “winter” they are not known to eat at all.

Også spiser de sine venners barn. Og sine egne også. Man regner med at for voksne alligatorer utgjør alligatorbarn en stor del av dietten. 

Ser du at denne alligatoren smiler? En solvarm dag, å ligge doven og lat og bare lagre varme stråler. Naturlig med et smil kan vi jo tenke, men selv det har sin naturlig forklaring, det er fordi alligatorer er overbitt;

Crocodiles have a toothy grin when their mouths are closed. You see both top teeth and bottom teeth. Alligators have an overbite. All you see are the top teeth pointing downward.