Været - det alle snakker om og ingen kan gjøre noe med. Jeg trodde det var litt særnorskt å snakke om og være opptatt av været, men det er feil. Her er det værkanaler som utelukkende sender værmeldinger, egne kanaler med satelittbilder av værobservasjoner, og værmelding jevnt og trutt på de andre kanalene også. Nå mere enn før, orkansesongen har begynt og den varer faktisk halve året;

The hurricane season in the Atlantic, Caribbean, and Gulf of Mexico runs from June 1 to November 30.

Igjen vendes øynene til NOAA, the National Oceanic and Atmospheric Administration  og deres svært oppdaterte og gode nettside har et betydelig besøk hver dag. Det er de som overvåker og følger utviklingen av tropiske stormer, som kan vokse seg store og sterke og bli til orkaner. 
I år har de “lovet oss”  12 til 16 navngitte stormer. De antar at 6-9 av disse vil utvikle seg til orkaner, og 2-5 vil nå en styrke tilsvarende kategori 3 eller høyere. 

Bak oss ligger Hurricane Preparedness Week -

History teaches that a lack of hurricane awareness and preparation are common threads among all major hurricane disasters. By knowing your vulnerability and what actions you should take, you can reduce the effects of a hurricane disaster.

Det har vært fokus på alt fra å være beredt, vite hva en skal gjøre og ha alt klart. Det er ofte for sent når alarmen går. Det oppdaget jeg i 2005, som nyinnflyttet til Houston, uten noen som helst orkanerfaring. De andre hadde jo tross alt bodd her i mange år og burde ha skapet fult av lommelykter, batterier og hermetikk. Jeg var ny og manglet alt. Men de var i butikkene og hamstret de og -kaoset var komplett og butikkene gikk tom for det vi skulle ha.

Nå har jeg lært. Jeg kan alltids kjøpe batterier i forkant. Og sjekke at jeg har vann. Vann er det viktigste. Jeg tror ikke vi blir rammet så hardt at vi vil sulte i hjel - men vann trenger vi. Houston er nemlig varm og klam i løpet av sommeren. Normalt er det ikke noe problem i det hele tatt, vi har tilpasset oss,  Frommers beskriver det slik;

Hot and humid, Houston has earned the unofficial title of “Air-Conditioning Capital of the World.” — bopping around Houston in summertime means jumping from the frying pan into the freezer (to mangle yet another saying). You’ll be repeatedly going from steamy outdoors into super-chilled shops, restaurants, and so on. The natives are used to it, but many visitors complain, to deaf ears, I might add.

Det er sant. Houston har en enormt bruk av aircondition, soverommet er alltid kjølig tiltross for 40 + ute, det er godt nedkjølte resturanter og butikker, tidvis med åpne dører ut - sånn at innetempraturen på 20 grader får møte utetempraturen på 40+. Ikke særlig miljøvennlig, og helt nødvendig å huske å ha med deg jakke -selv om det er så varmt ute at den er lett å glemme.

Men altså; hverken aircon eller kjøleskapets vannfiltersystem vil fungere om orkanen treffer og strømmen blir borte. Og med høy varme og luftfuktighet blir opplevelsen av å bo i sumpen merkbar. Vi trenger nok vann til å holde oss noen dager.  Prepareness listen sier minst en gallon (knappe 4 liter) pr person pr dag. Og nok til å klare deg i 7 dager. 

(Hurricane Rita over Mexico Gulfen, 21 september 2005. Opprinnelig styrke 5, redusert til styrke 3 ved landfall. Bilde fra Wikipedia)

2005 var et spesielt år for Houston, værmessig. Rita var den 17. navngitte stormen vi hadde det året, den 10. som ble til orkan og den 5. “major”/større orkanen, og den 3. som nådde kategori 5. Det var et travelt år.

Hurricane Rita was the fourth-most intense Atlantic hurricane ever recorded and the most intense tropical cyclone ever observed in the Gulf of Mexico.
Rita made landfall on September 24 between Sabine Pass, Texas and Johnsons Bayou, Louisiana, as a Category 3 hurricane on the Saffir-Simpson Hurricane Scale.

Jeg har aldri opplevd orkan. Men var med på forbredelsene til Rita,  Alle husker Katrina i 2005. Noen uker etterpå kom Rita, panikken tok Houston og en voldsom evakuering startet. Evakueringen var kaotisk og førte også til dødsfall. Det var, antagelig på grunn av New Orelans og Katrina, et voldsomt fokus, både her og i Norge.Så avtok hun i styrke, fra 5 til 3 og dreide slik at hun ikke traff oss, hun gikk lengere øst. Alt vi opplevde var vind som en frisk dag på vestlandet, og  et kortere strømbrudd.  

Men det gjelder å følge med, og det er sånne bilder vi følger med på;

Orkaner kategoriseres i 5 ulike kategorier, avhengig av størrelse,intensitet og vindhastighet.

• SubTropisk lavtrykk: Vind som beveger seg inntil 63 km i timen.
• Tropisk storm: 63-117 km/t
• Orkan kategori 1: 117-153 km/t
• Orkan kategori 2: 153-176 km/t
• Orkan kategori 3: 176-208 km/t
• Orkan kategori 4: 208-245 km/t
• Orkan kategori 5: inntil 248km/t-eller mer

Vindstyrken alene er farlig nok. Og så kraftig vind kan bære med seg store gjenstander. Det er ofte de som forårsaker skader. Det gjelder å rydde inn alle utemøbler, alt løst - og halvløst. Vinden river løs mye du trodde var festet.
Det er styrke i en orkan. De er ikke å spøke med. I år kommer  12-16 stykker. Kanskje flere også, navnene ligger klare.  Atlantic Names er som følger; 

Arthur
Bertha
Cristobal
Dolly
Edouard
Fay
Gustav
Hanna
Ike
Josephine
Kyle
Laura
Marco
Nana
Omar
Paloma
Rene
Sally
Teddy
Vicky
Wilfred

Kanskje er det Gustav eller Hanne vi kommer til å følge ekstra nøye? Sjekke kartene og fremdriften hos NAAC som det første vi gjør om morgenen og det siste før vi finner senga om kvelden?

Jeg skal i alle fall sørge for å ha nok vann, lommelykter og batterier, jeg skal handle litt hermetikk (men det er ikke mye hermetikk jeg synes er ok å spise kald….. da satser jeg heller på knekkebrød og syltetøy!) og ikke minst - jeg skal unngå å kjøre bilen nesten helt tom for bensin. Akkurat i orkan sesongen er det greit å ha bensin på tanken - det er utrolig mange som ikke har det, som ikke er forberedt og når en by med ca 5 millioner mennesker trenger de samme tingene på en gang - da vinner de som har ordnet seg på forhånd!

Jeg fasineres av vær. Houston har godt vær, etter min oppfatning. Vi har mye sol, mye varme, behagelig tropisk klima. Også har vi det tropiske regnet, det voldsomme lyn og torden oppvisningen, og noe ganger en orkan. Det er mye vær her til tider. Det regner ikke, det bøtter ned, enorme mengder vann i løpet av en liten time, oversvømmelser, og stengte veier, biler som kjører ned i vannhull og folk som dør.  Så slutter regnet etter en times tid og 15 minutter senere er gatene tørre igjen. Det damper bort….

Det er spennende med krefter, med natur som ikke vil la seg temme. Men bare i de små dosene. Bare så mye at en kan sitte og fotografere og fasineres. Ikke så mye at det blir farlig.  
Jeg har kjørt gulfkysten, jeg har sett New Orelans etterpå, jeg har nok respekt til å ikke ønske meg et direkte orkantreff….

New Orelans 2007.  Byen bærer sine tydelige preg, og flere offentlige bygninger står tomme, med knuste ruter og ødelagt fasade. Det tar tid å bygge opp, dette er to år etter orkanen.

Ståle har vist meg sin.
Så nå viser jeg ham min.
Min er bitteliten, fargerik og trives i hagen.   

Jeg tok først bilde av den fordi den var SÅ liten at den var perfekt til å teste makro objektivet på, en millimeter, toppen to i kroppen - beina er ganske lange, sånn realtivt sett.  Jeg så nettet, men ikke edderkoppen, før jeg kikket etter den! Og når jeg tok bildet og fikk det på pc’n så så jeg at det er jo en Smiley Edderkopp!

Den har et smilemerke på kroppen sin. Kanskje en tatovering?

Ikke egentlig en smiley edderkopp selvsagt. Det er en Orchard Spider, Leucauge venusta [hva skulle jeg gjort uten internett og søker motorer? Ikke klassifisert edderkopper i alle fall!]

The underside has a large yellow to orange smile-shaped spot and the end of the abdomen is often filled with many variously colored and sized spots, giving an overall sense of color and not black.

Tror den er litt vel happy av og til, for det nettet ser ikke helt godt ut……….litt på en snurr kanskje? Men han spinner, og tråden spinnes ut av “nesen på smiley kroppen”. Litt bisarr akkruat det der da - og nettet henger heller ikke helt på greip - men pytt, pytt, han smiler jo!! Og det var ikke helt symetrisk det nettet til Ståles edderkopp heller, så der stiller vi likt!

Orchard spiders have a silvery white body with green and black markings. The most striking features, however, are the neon yellow, orange, or red spots on the rear of the abdomen. These are variable in size among individuals and sometimes are not even present. An interesting feature that is only visible under magnification is a comb-like set of hairs along the front side of the back legs, right next to the spider’s body.

Du ser dem på bildet mitt over. De kam-lignende hårene som altså henger på det bakerste beinparet. Og som sies å være “an interensting feature” på denne typen edderkopp, personlig liker jeg smilefjeset best!

Hva med deg?
Har du  en edderkopp å vise frem?

Som jeg skrev, alligatorene eide Houston området. De gjør igrunnen det fortsatt. Selv om våre veier og friserte hager stort sett holder dem vekk, så står skiltene der, ved bolighus og lekeplasser. De kan komme. Også i Norge har hullet som vokser seg stadig større blitt en nyhet. Sinkhullet som fortsetter å øke i diameter og som truer hus og veier, fylles selvsagt med vann. Og med vannet kommer de.  

 De var her før oss. I 65 millioner år har de vært her. Vann er deres naturlig habitat. En kanal, laget for å lede regnvannet vekk fra boligområder blir en kanal  inn til det samme boligområde for en alligator på vandring.

Du møter dem på fisketur og selvsagt; et stort hull med vann blir en ypperlig ny tilholdsplass for dyr fra de tilliggende sumpene som er i ferd med å tørke ut, både som følge av at vannet trekkes til det nye hullet og på grunn av varmen. Ett ny pool er bare perfekt!
De er her.  Det synes jeg er ganske stilig.

65 millioner år, og de holder stand!!

Hagen er omgjort til en kamp arena, min venninne; den grønnkledde, har ikke skiftet garderobe forjeves. De kjemper om henne. Vårkåte, innbitte og med en innsats langt større enn jeg forventet. Selv er hun ikke å se, jeg antar hun har søkt ly inne i palmen bort i hjørnet av hagen og venter til slaget er over, ser situasjonen ann og vurderer sine muligheter.

Frierne derimot, er svært pågående, og selv om de til vanlig er litt sky så enser de meg ikke nå. Fotoapparates tydelige klikk gjør dem ingen ting - det er viktigere ting som står på spill. Mange kaller dem gekkoer men de tilhører antagelig ikke den gruppen - de er øgler og ligner firfirsler mere enn gekkoer. 

 Kamp ritualet består i å bite over hverandres munn. Med hevet hode og åpen munn nærmere de seg hverandre, måler hverandre litt før de braker sammen.

De har små tenner, men det ser ut til at de bruker hele kjeven til å låse den andre fast for så å prøve å slenge motstanderen rundt. Litt som bukker som stanger hornene i hverandre og måler styrke. Og antagelig er ikke tenne sterke nok til å bite gjennom det knudrete skinnet?

Siden de er nokså jevnstore er det ikke lett å få overtaket - kampen er jevn,

Jeg vet ikke hvem som vant - etter en lang kamp, med fastlåste kjever i 10-15 minutter freser de mot hverandre.
Men freser uten lyd - dette er fredelig dyr å ha i hagen, de bråker ikke!

 Reiser seg opp i hele sin lengde og blåser opp sine imponerende røde halssekker - rekker tunge gjør de og. Som for å psyke ut motstanderen kanskje?

Dette bildet viser størrelsen, de befinner seg på min teakstol, og er ca 10 cm lange. Ikke helt som alligatorene !
Så kjever og tenner og innsats til tross; jeg koser meg med å ha dem i hagen.  Og når den grønnkledde kommer frem og parringen kan begynne vil hun antagelig legge to egg. Dersom de da ikke tilhører de gruppene som føder levende unger. Også kan jeg ser frem til enda flere små øgler i hagen. De er søte, morsomme og de er nyttige, de spiser nemlig innsekter, både mygg og større saker jeg ikke bryr meg så mye om!

Dessuten er de nokså underholdende å se på, som i disse dager hvor  det utkjempes slag på hagestolen min!