Å besøke Havanna og Cuba er som å reise tilbake i tid. Den storslagne byen har hatt sin glanstid, med fantastiske bygninger og historie. I dag er byen er preget av forfall, men det en by det er verd å besøke og verd å ta vare på. Gamle byen, Old Havanna står på Unesco’s liste over verneverdige kulturminner, den såkalte verdensarven. 

 

 

 

På mange måter lever dagens cubanere i flere tidsaldre, dels avhengig av hvor på Cuba de lever, og ikke mindre hva de lever av og med. Bybefolkningen bor i bygninger fra kolonitiden sterkt preget av manglende vedlikehold og forfall. Og de store leiegårdene blir hvert år til dødsfeller når orkanene kommer og husene raser sammen.

 

 

 

 

Typisk utsnitt fra byen; ett og annet hus er restaurert og pusset opp. Noen få hus er malt. Du eier ikke men du får bo, det er staten som eier. Når du dør, går din leilighet tilbake til staten og ikke til dine etterkommere. God kommunistisk tankegang kanskje, men det medfører ikke at det investeres tid og penger i å holde bygningene ved like.

 

 

 

 

Dette er Havanna for meg;

Amerikanske biler, overfylte søppeldunker, forfalne gamle hus, mennesker som bor og lever midt i alt og et ufattelig vakkert lys, kanskje det er lyset som gjør at selv det nedslitte, ja at selv lukten av overfylte containere i 40 graders varme er annerledes her…..

 

 

 

 

Havanna og Hemingway.
Ernest Hemingway kom til Cuba i 1938, etter å ha vært i Spania under den spanske borgerkrigen. Han bodde i Calle Obispo, Old Havannas hovedgate, her skrev han romanen ”Klokkene ringer for deg”. Her ligger baren El Floridita, hvor han daglig intok sin daiquiri mens på La Bodeguita drakk Hemingway sin Mojito – den kubanske nasjonaldrikken –  Bartenderen lager mange på en gang - under skilt signert av Ernest selv.
”My Mojito in La Bodeguita, My daiquiri in El Floridita”      Ernest Hemingway.

 

 

 

 

En hestekjerre for turister og en buss for de lokale. Med plass til over 200 personer og uten air condition;

 

 

 

 

Hotel Nacional de Cuba.
Vi bor på Hotel Nacional de Cuba. Det ble bygd i amerikanernes storhetstid her, sto ferdig i løpet av tre måneder i 1930.
 Havanna var lenge den eneste byen som betød noe i Caribien - før revolusjonen, da det var rikelig av både penger, mafia og amerikanere….

 

 

 

 

Havanna er en by full av sigarer og rom. Av mennesker og historie. Av liv som leves, midt i alt som var og kanskje blir.
Det er en by uten reklameplakater, uten neonskilt, nesten uten resturanter og butikker. Enn så lenge….

 

 

 

 

Havanna er en by i forfall. Men selv forfallet er skjørt og vakkert her.