Ståle har vist meg sin.
Så nå viser jeg ham min.
Min er bitteliten, fargerik og trives i hagen.   

Jeg tok først bilde av den fordi den var SÅ liten at den var perfekt til å teste makro objektivet på, en millimeter, toppen to i kroppen - beina er ganske lange, sånn realtivt sett.  Jeg så nettet, men ikke edderkoppen, før jeg kikket etter den! Og når jeg tok bildet og fikk det på pc’n så så jeg at det er jo en Smiley Edderkopp!

Den har et smilemerke på kroppen sin. Kanskje en tatovering?

Ikke egentlig en smiley edderkopp selvsagt. Det er en Orchard Spider, Leucauge venusta [hva skulle jeg gjort uten internett og søker motorer? Ikke klassifisert edderkopper i alle fall!]

The underside has a large yellow to orange smile-shaped spot and the end of the abdomen is often filled with many variously colored and sized spots, giving an overall sense of color and not black.

Tror den er litt vel happy av og til, for det nettet ser ikke helt godt ut……….litt på en snurr kanskje? Men han spinner, og tråden spinnes ut av “nesen på smiley kroppen”. Litt bisarr akkruat det der da - og nettet henger heller ikke helt på greip - men pytt, pytt, han smiler jo!! Og det var ikke helt symetrisk det nettet til Ståles edderkopp heller, så der stiller vi likt!

Orchard spiders have a silvery white body with green and black markings. The most striking features, however, are the neon yellow, orange, or red spots on the rear of the abdomen. These are variable in size among individuals and sometimes are not even present. An interesting feature that is only visible under magnification is a comb-like set of hairs along the front side of the back legs, right next to the spider’s body.

Du ser dem på bildet mitt over. De kam-lignende hårene som altså henger på det bakerste beinparet. Og som sies å være “an interensting feature” på denne typen edderkopp, personlig liker jeg smilefjeset best!

Hva med deg?
Har du  en edderkopp å vise frem?

Ikke bare er bena lange, de er meget tynne også. Elegante. Og fargespillet i kroppen er nydelig. Det minner meg om de tøffeste bilene, de med ny metallic lakk som glitrer i solen og som ikke helt vil bestemme seg om de er grønne eller blå. Gule eller orange. Kobber kanskje. Det er intense flotte farger.

Den langleggede damen er en  flue.

Fluer (Brachycera), er en delgruppe av de såkalte tovingene. Den andre delgruppen er mygg.  Tovinger er beskrivende, de har nemlig bare ett par vinger, det bakerste vingeparet mangler, og er erstattet av to svingkøller. Og til forskjell fra mygg; fluer har bredere, kraftigere kropp enn mygg. De kommer i mange former og fasonger; det er 81 familier i Norge, med ca 3 000 arter.

Jeg aner ikke hvor mange det er her. Men disse er her; de langleggede fluene.

Du kan velge det korrekte latinske navnet  Dolichopodid Flies eller det mer beskrivende “longlegged fly”

Dolichopodids are small (4-9 mm), slender flies, which are usually brilliantly colored with metallic hues of green, blue, copper, gold, and silver. Some species are gray or black. They are characterized by 2 long wings and long slender legs.

De har ikke bare lange ben. De har lange øyenvipper også. Voldsomt lange øyenvipper! Eller slik ser det ut da - Øynene er fasettkulene på siden, men det ser ut som om det er de svarte knuppene i det hvite - de med de lange øyenvippene….

Viste du forresten at det er antennene som skiller fluer fra mygg?

Antenner er festet midt foran på hodet, like over munnen. Antennene skiller fluer fra mygg, ved at de har antenner med fire eller færre ledd. Mygg, har annerledes antenner, de er lange og leddene i postpedicelet (fra og med det tredje leddet) er tydelig adskilte, litt flate (skiveformede) men runde. Antall ledd varierer, men de er lett synlige som perler på en snor.
Alle fluer har tilsynelatende bare tre ledd i antennene, noe som kan være vanskelig å se uten en god lupe. (Wikipedia)

Det tror jeg på! At de kan være vanskelige å se uten lupe altså. Disse fluene jeg har fotografert er ca 4 mm lange - det er først da jeg lastet ned bildene at jeg så hvordan de egentlig så ut - i detaljene, som øyevippene og antennene!
Dessuten er de super raske. De flytter seg konstant og er vanskelige å fotografere. Du kan glemme mere enn ett bilde i av gangene, de hopper på lyden av kamera og på blitzlyset. Det er noe vakre, små - men veldig utfordrende foto objekter!  

Dessuten er de klassifisert som et ”beneficial insect”.  Det er fint å vite at jeg har beneficial insekter i hagen. Disse hjelper til med å holde små plantespisere borte fra plantene mine.  De spiser dem, det ser ikke pent ut når de spiser; 

Jeg aner ikke hva slags plantesnylter dette var.
Eller om det var en plantesnylter eller kanskje noe helt annet - det ser æsj ut….

Maten suges inn, og svinger liksom fram og tilbake på fluens snabel….. Legg forøvrig merke til at dette er en dame som ikke bryr seg med å barbere eller vokse leggene.

Men den er ikke bare her hos meg -den har faktisk kommet til Europa også - de fant i alle fall en  i Finland i 2004.
Har du sett den i din hage? Det sies at den trives i sumpen… kanskje derfor det er så mange av den hos meg? Houston er kjent for sin høye varme og luftfuktighet. Det er ganske “sumpaktig” når luftfuktigheten ligger rundt 100.

Lange ubarberte legger og hår på ryggen - et dikt har de likevel fått!! Skrevet av William Butler Yeats - og han var faktisk ingen hvem som helst;

William Butler Yeats was an Irish poet and dramatist, and one of the foremost figures of 20th-century literature. Yeats served as an Irish Senator for two terms. In 1923, he was awarded a Nobel Prize in Literature for what the Nobel Committee described as “inspired poetry, which in a highly artistic form gives expression to the spirit of a whole nation.
Yeats is generally considered one of the few writers whose greatest works were completed after being awarded the Nobel Prize. 

The Long-legged Fly

That civilisation may not sink,
Its great battle lost,
Quiet the dog, tether the pony
To a distant post;
Our master Caesar is in the tent
Where the maps are spread,
His eyes fixed upon nothing,
A hand under his head.

Like a long-legged fly upon the stream
His mind moves upon silence.

That the topless towers be burnt
And men recall that face,
Move most gently if move you must
In this lonely place.
She thinks, part woman, three parts a child,
That nobody looks; her feet
Practise a tinker shuffle
Picked up on a street.

Like a long-legged fly upon the stream
Her mind moves upon silence.

That girls at puberty may find
The first Adam in their thought,
Shut the door of the Pope’s chapel,
Keep those children out.
There on that scaffolding reclines
Michael Angelo.
With no more sound than the mice make
His hand moves to and fro.

Like a long-legged fly upon the stream
His mind moves upon silence.

 Kanskje finner du den hos deg også og kan ta bilde av den - hvis ikke kan du gå hit og  lære å tegne den; det er ganske imponernede!

Og tilhører du dem som synes dette er ekle bilder, så minner jeg om at de bare er 4 mm lange (omtrent så store som de to m bokstavene i mm!) og derfor ser du ikke alt det du ser på disse bildene….

Min fredlige hage har vært omgjort til kamparena en stund, jeg har fulgt kampen og lært masse om disse små øglene som kjemper så innbitt. I dag var det de brune øglene som styrte showet.

(more…)

Hagen er omgjort til en kamp arena, min venninne; den grønnkledde, har ikke skiftet garderobe forjeves. De kjemper om henne. Vårkåte, innbitte og med en innsats langt større enn jeg forventet. Selv er hun ikke å se, jeg antar hun har søkt ly inne i palmen bort i hjørnet av hagen og venter til slaget er over, ser situasjonen ann og vurderer sine muligheter.

Frierne derimot, er svært pågående, og selv om de til vanlig er litt sky så enser de meg ikke nå. Fotoapparates tydelige klikk gjør dem ingen ting - det er viktigere ting som står på spill. Mange kaller dem gekkoer men de tilhører antagelig ikke den gruppen - de er øgler og ligner firfirsler mere enn gekkoer. 

 Kamp ritualet består i å bite over hverandres munn. Med hevet hode og åpen munn nærmere de seg hverandre, måler hverandre litt før de braker sammen.

De har små tenner, men det ser ut til at de bruker hele kjeven til å låse den andre fast for så å prøve å slenge motstanderen rundt. Litt som bukker som stanger hornene i hverandre og måler styrke. Og antagelig er ikke tenne sterke nok til å bite gjennom det knudrete skinnet?

Siden de er nokså jevnstore er det ikke lett å få overtaket - kampen er jevn,

Jeg vet ikke hvem som vant - etter en lang kamp, med fastlåste kjever i 10-15 minutter freser de mot hverandre.
Men freser uten lyd - dette er fredelig dyr å ha i hagen, de bråker ikke!

 Reiser seg opp i hele sin lengde og blåser opp sine imponerende røde halssekker - rekker tunge gjør de og. Som for å psyke ut motstanderen kanskje?

Dette bildet viser størrelsen, de befinner seg på min teakstol, og er ca 10 cm lange. Ikke helt som alligatorene !
Så kjever og tenner og innsats til tross; jeg koser meg med å ha dem i hagen.  Og når den grønnkledde kommer frem og parringen kan begynne vil hun antagelig legge to egg. Dersom de da ikke tilhører de gruppene som føder levende unger. Også kan jeg ser frem til enda flere små øgler i hagen. De er søte, morsomme og de er nyttige, de spiser nemlig innsekter, både mygg og større saker jeg ikke bryr meg så mye om!

Dessuten er de nokså underholdende å se på, som i disse dager hvor  det utkjempes slag på hagestolen min!