9 juni er en helt spesiell dag. Den forandret alt for alltid siden.

Siden 1989.
3-4 Juni 1989 var opprøret på den himmelske freds plass i Kina. Nyhetene, sjokket over fremgangsmåten - og tidtaking på rier, da startet du prosessen.
Før du ombestemte deg og drøyde litt. Ventet. Tok din tid og lot oss få vente litt til. 

Til 9 juni. Da kom du.
Og verden ble aldri den samme.

Du gav livet nye dimensjoner av glede, kjærlighet og ydmykhet -  dimensjoner jeg før ikke ante fantes til.
Mange spørr hvor tiden ble av. Det gjør ikke jeg. Jeg vet hvor den ble av.
Det er tross alt lenge siden ditt dunete lille mørke hode med søt babylukt hvilte tungt (hvordan kan noe så lett hvile tungt?) mot halsen min. Lenge siden. Det er stabbing som ble til reise seg og gå og så ta verden i bruk på egen hånd, det er babling som ble til ord og meninger som ble til det mennesket du er og som tar de valg du gjør, det er trassalder som ble til selvstendighet og evne til å ta vare på deg selv, det er skuffelser og gråt som ble til åpenhet og lærdom om at livet går videre -av og til mere på tross av enn på grunn av, det er latter og glede som ble til levd liv, det er et utall av små skatter i hukommelsen.
Det er nesten 7000 dager hvor jeg har fått lov å være mamma.  

Takk kjære du - for alt du har vært og alt du er. For alle diskusjoner, for alle egne tanker og meninger. For at du tørr å gå dine egne veier. For nærheten din. For at du er der. For at du er du. Jeg er ufattelig stolt av deg!

Takk - og Gratulere med 19 års dagen!  

Jeg er mamma til tre. Jeg planla, og var så heldig at jeg fikk det jeg ønsket - nemlig tre barn med to år mellom hver.  Dermed har du selvsagt allerede forstått at jeg tilhører de heldige som ikke vet hva svangerskapskvalme, kolikk og våkenetter er. 

Det er noen år siden jeg kunne svare 2-4-6, når folk spurte om jeg hadde barn og hvor gamle de var.  Nå er jeg mamma til tre tenåringer på 14-16-18. 

En gang trodde jeg trodde dem;  alle som kommenterte mine tre med “Bare vent til de blir tenåringer, tenk deg 13 -15 og 17 på engang!!  De som ristet på hodet og lo litt av hvor ille jeg ville få det.

Men de tok feil.

Barn er mest glede.
Men ikke bare de små, myke, dunete nurkene med gryntelyder,eller den hoppende toåringen som roper “se på meg, se hva jeg kan”.
Ikke bare den snusfornuftige og veslevoksne seksåringen som starter skolelivet og i utgangspunktet ikke forstår hva de trenger denne læringen for.
Mere enn noe er tenåringene en glede. De hjelper meg å vokse. Ved å utfordrer mine synspunkter og verdier, ved å se mine feil. De kjemper for å leve sitt liv på sine premisser og dermed lærer de meg å gi slipp. 

Har du hørt Hans Børli’s vakre dikt?

MINNENE

Ta det med deg !
Det minste av grønt som har hendt deg
kan redde livet ditt en dag
i vinterlandet.

Et strå bare
et eneste blankt lite strå
fra sommeren i fjor
frosset fast i fonna,
kan hindre skredets
tusen drepende tonn i
å styrte utfor.

Etter at jeg kom over diktet til Hans Børli har jeg tenkt mye på hva det er som holder oss,   hva gjør at vi kommer gjennom, at snøskredet ikke styrter utenfor? Hva ER disse stråene, minnene,   som kan redde livet vårt en dag i vinterlandet?

Jeg har prøvd å definere mine strå, og fundert på hvilke strå jeg gir mine barn med seg på livsferden. Snart skal de leve sine egne liv, har de strå nok tenker jeg, kjenner usikkerheten på om det var godt nok, det jeg gjorde. Lener meg på vissheten om at du alltid kan samle NYE strå. Det er ikke bare barndom som teller, det er venner langs veien også, og vi som har flyttet ut vet at de ER der –også om de fysisk er tusen på tusen mil borte!

Men altså barndom – eller oppvekst om du vil. Blandt mine strå er noen fraser. Det ene er fast knyttet til min far, som alltid sa;

Tenk deg om så finner du en løsning.

Hvor godt er ikke det!?!
Som voksen så ser jeg at det først og fremst rommer en ufattelig tro - på meg! Jeg kan!! En overbevisning om at bare jeg tenker meg om så vil jeg finne en løsning som duger. En overlevelses strategi som har hjulpet meg mange ganger!!

Det andre er ansvarlighet. FRIHET UNDER ANSVAR var mor og fars holding. Og det førte kanskje til at for meg er fortsatt frihet og ansvar tett linket sammen. Derfor kjenner jeg meg igjen i Bjørneboe som sier;

”Jeg tar meg den frihet. Der ligger hemmeligheten med frihetens vesen. Man tar seg den. Ingen gir oss frihet, vi må ta den selv,»

Og det passer jo på alle områder – og   favner vel alt som handler om å bryte med noe; med det øvrige samfunns konvensjoner eller nedarvede mønstre. Det handler om å finne sin vei og å ta seg den frihet å velge det som er riktig for en selv.
Og frihet er i bunn og grunn er det samme som ansvar.   Når man velger friheten, da må man ta det fulle og hele ansvaret for det man gjør selv, og man har – i ytterste konsekvens – ingen å støtte seg til.

Annet enn stråene –   de nye og de gamle.

Bloggingen min er plutselig blitt synlig. Eller mere synlig i alle fall. Skyldes selvsagt overgangen til eget hjørne på nettet og wordpress - plutselig er bloggen søkbar på en helt annen måte enn den gamle bloggen var.

Og plutselig er det flere enn den snevre lille krets som ser og leser.  Jeg er til og med blitt anbefalt.  Av ærverdige Sonitus - som er “en nettside med en liten redaksjon som leser gjennom en uforskammet stor bunke med blogger flere ganger om dagen, ene og alene for å plukke ut de aller beste postene og presentere link til dem her på sonitus.org” - en flott side som nettopp fungerer som et filter og gir deg en bunke lesverdige blogginnlegg.  Og i dag fant jeg meg selv der !!  Med gårsdagens tekst om reklame og hvor billig du egentlig kan få en ny mann. Jul eller ikke.

Som om ikke det var nok -har jeg i dag også fått mitt eget stjernetegn - Tornetuppa -  og spådom - og når jeg leser den med mine briller (briller trenger jeg heldigvis ikke på nesen etter den laser operasjonen - men brillene på hjernen, de sitter der jo som før….)  - altså med mine briller ser spådommen forlokkende ut - alt jeg må passe på er å holder meg til denne dimensjonen, det høres jo ikke alt for vanskelig ut - om jeg ikke tar helt av da, i dagens gledesrus….

Jeg er beæret, både i nuet og dessuten med en lysende fremtid. Og takker dypt både til Sonitus og Spåmannen  - Dessuten ser jeg frem til spådommene om bronsebrune menn uten underbukser…… blandt annet!

 Hilsen fra en stolt liten blogger, noen cm høyere i dag.

PS - la du merke til hva Sonitus skriver? De plukker ut de aller beste postene . Ville bare nevne det igjen. Falsk beskjedenhet er ingen dyd.  Ren glede er derimot ganske så deilig

Å pynte treet har vært en Lille Julaften tradisjon,  men det har stått pyntet en stund, det er jo i plast så… 
En pakke pinnekjøtt er kommet vel frem  - og ytterligere to er enten beslaglagt i tollen eller på vei. Dermed blir det vår første julaften med dobbel meny - pinnekjøtt fra Dokka og ribbe fra Hong Kong Marked! Vi har telt og det er 18 flotte pinnekjøttbiter - og de vil fylle huset med den rette jule lukten!

Jeg har ringt rundt og snakket med mine tre søstre. Det passer best å gjøre det i dag, for når jeg våkner i morgen er det ettermiddag og hektisk liv for småbarnsmammaer i Norge. Mens lille julaften kveld passer fint å få telefon fra USA - da prøvesmakes akevitten til en lang prat over atlantern!

God innspurt til deg -her er butikkene åpne til midnatt. Og så til klokka seks på julaften, for det er jo den 25 som teller her. De som ikke da har klart å få alt i hus kan gå å legge seg….

Sender deg noen bilder fra hagen, nydelig vær og nå blomstrer det her.