Gutter som kan spille gitar får alltid dame. Så sies det i alle fall.
Jeg har alltid ment at gitaren er et ganske enkelt instrument. Nei, jeg mener ikke å spille på, - men å SE på.
Du ser hva det er, på en måte. Men etter å ha sett hvordan de lages trekker jeg det tilbake.
Dette er håndarbeid og presisjon og en stor dose kjærlighet.
Vi er i Memphis, stedet har mere enn Elvis og Graceland å by på - her ligger nemlig også Gibson fabrikken. Og Gibson, de lager verdens beste gitarer. Jeg er blandt de heldige som får min egen lille konsert med gitarspill og sang, nesten så ofte jeg vil, og et fabrikkbesøk er definitivt tingen!
Gibson Guitar Corporation er verdens største gitarprodusent, med tilhold i USA. Grunnleggeren startet med å produsere mandoliner og gitarer i verkstedet sitt hjemme i Michigan i 1894. Noen år senere i 1902 ble selskapet Gibson dannet under sitt første navn The Gibson Mandolin-Guitar Co., Ltd .
I begynnelsen bygget de altså mandoliner og banjoer, først på 1930 tallet da gitarer ble populære, startet Gibson å produsere dette også. Og det er hovedproduktet i dag. Og hvilket produkt!
Luthier i arbeid.
Vi får en omvisning på fabrikken og får beundret luthier’ne i arbeid - En luthier er en som lager eller reparerer strenge-instrumenter. Det er en lang og tidkrevende utdanning for å bli luthier. De jobber under nøye overvåking og veiledning i mange år før de ansees som gode nok til å jobbe alene.

Å gå inn i fabrikk lokalet og se dem i aksjon er morsomt. For det første er det en arbeidsstyrke som er litt annerledes enn mange andre - det er litt sånn gammel-hippie preg over flere av de eldre. De oser litt rock and roll og musikk av dem -og jeg tror de aller felste er temmelige gode gitarister selv også!

Det er imponerende mye håndarbeid på en gitar! Der det brukes maskiner er det nødvendig at mennesker står og styrer prosessene, det er ikke noe samlebånd preg over fabrikken.

Limtre, mange tynne trefliser (kan jeg si det sånn?) limes sammen og festes med mange klemmer. Det må gjøres nøyaktig og jevnt. Det må gjøres for hånd.

Når gitarene er kommet så langt blir de surret stramt og jevnt sammen med bånd og henges til tørk. Ingen maskinjobb dette heller.

Halsen finpusses. Det er mye nøyaktighetsarbeid på en gitar.

Den eneste kvinnen jeg så inne i fabrikk lokalet.

De spraymales for hånd, for å sikre den rette gløden og dybden, de males i flere fagelag for å få den rette finishen.

Black and White - Her er resultatet 4-1 til de svarte.

Etter spraymaling poleres gitarene.

Når gitaren er nesten ferdig er det kvinner som legger siste finpussen - her sjekkes at alle kanter, alle skjøter er perfekte. Men det er utenfor selve produksjonslokalet. Det er i “siste-finpuss-avdelingen”.

Merket og klare - disse har gått gjennom godkjenningen og er klare til salg.

Og selvsagt har fabrikken et eget utsalg med litt rabatt - og dermed ble det ny gitar for min spillende sønn også. Og jeg får nye konserter, det er vel verd det!

