Barn er barn - men samtidig er de produkt av sin kultur, oppvekst, sin krok i verden, sine foreldre, sine gener, sine tradisjoner - de er fasinerende små skapninger som stort sett møter deg med åpen nyskjerrighet. 

Generelt sett var menneskene i Guanajuato vennlige og imøtekommende, på en måte litt preget av småbylivet, ikke storbyen. Gunajuato er på mange måter en landsby, og menneskene er som landsbyboerer flest: åpne og vennlige. Og samtlige svarte ja på spørsmål om jeg kunne ta bilder, nikket sitt ja, med den stolthet som preger mennesker som vet hvor de kommer fra, som er seg selv og som setter pris på at gjester ser og verdsetter det de har.

Noen poserte svært smilende og noen litt mere sky - noen gav blaffen i meg og spiste videre på sitt sukkerspinn……. Her er et lite knippe av portretter - i denne omgang viet de små menneskene i Guanajuato i Mexico:

Jeg falt for ham. De skitne buksene med lett sagger-tendenser, snoprester rundt munnen, det litt sky men samtidig så imøtekommende blikket… 

Ny liten verdensborger - denne med hjørne i Mexico.

 Bilde javist - men sukkerspinn er viktigst akkurat nå

mens disse to poserte - med dukken og store smil og få tenner.

Det er noe rart med å reise. Du setter deg på flyet og bare etter et par timer kan du være i en annen verden. Jeg er tilbake fra Guanajuato, en liten by i Mexico, bare to timer med fly fra Houston, men det er som en annen verden. Ikke bare er språket annerledes - hovedgrunnen til at jeg dro - men alt annet også. Menneskene; utseende, lynne, tempo, kultur, mat, levesett. Det fascinerer meg gang på gang. Verden blir stadig mindre sier vi, men samtidig er det enorme forskjeller bare en liten svipptur unna.

I Guanajuato har tiden liksom stått litt stille, selv om de unge har moteriktige bukser og alle har mobil telefon, gir byen et inntrykk av en annen tid i en annen verden. Det selges kaktusblader og gresskarblomster, det brukes mais til det meste, det små hus og elektrisitetssystem som ser skummelt ut, der det henger ledninger i alle retninger, med knuter og skjøter på, det er små butikker som på landet i Norge for mange år siden. Husene har kraftige farger, rosa, orange, blått. Det er markeder for mat, for man kjøper sin mat på markedene, ikke pakket i plast i butikken. Religion er en del av hverdagen, en del av livet og veldig tilstede. Mexicanernes forhold til døden er synlig. De santiæreforholdene er langt fra USA’s polerte versjon, i stort og smått; det er mye som er veldig forskjellig.

På to timer flyttet jeg meg fra en verden til en annen. Å reise gir innblikk og forståelse, denne dobles når en samtidig kan litt av språket. Guanajuato er en fasinerende, fargerik og flott by. Gir deg en bitteliten prøvesmak her; flere bilder kommer!

Navnet Mjøsa kommer fra norrønt «Miors» eller det eldre «Merso» og betyr «Den glitrande» eller «Den skinnande». Det passer godt -

Mjøsa er den største innsjøen i Norge, med sine vitale mål;   117 km lang, 15 km på det bredeste, og et areal på 365 kvadratkilometer. På det dypeste målt til 575 meter (uoffisielle målingar med ekkolodd utanfor Stangelandet) offesielt dypest utenfor Skreifjella på Toten med 468 meter).  Av norske innsjøar er det bare Hornindalsvatnet (514 meter) og Salsvatnet (482 meter) som slår Mjøsa.

E6 er ikke direkte vakker. Men Mjøsbruas med sine 1421 meter er den del av E6  der den binder Biri og Moelven sammen, og en sommernatt er akkurat den biten ganske vakker! 

 Jeg oppdaget regngleden en dag hvor gresset glitret av regndråper. Først var det fargespillet i de våte partiene som fanget meg, men da jeg skulle ta bilder kom selve gleden; for hva finner du ikke om du bøyer deg ned!?

Hvert gress-strå har samlet små regndråper som blir forstørrelsesglass og speiler sin nærhet; et annet gress-strå, litt av bakken, eller himmelen - bøy deg ned å se!

Så om det er meldt regn hos deg, behøver du ikke fortvile,  gleden ligger der ute og venter!

Klikk for større bilder.
Billed data:
Nikon D300 
105 mm
f/8
1/200 sec
ISO 200
Eksposure bias – 0.3 step